Fra jeg var barn har jeg alltid vĂŠrt uheldig, noe som gjorde at jeg alltid endte opp i merkelige situasjoner. Som regel pinlig for meg, og til stor humor for alle andre som var til stedet. Dette var ikke noe som stoppet etter hvert som jeg ble eldre, nei da uhellet forfulgte meg oppover i tenĂ„rene og til jeg ble voksen.Â
Jeg er fortsatt uheldig, som Donald Duck hihi. Vi er jo like uheldige begge to, og har akkurat det samme temperamentet. Sistnevnte har heldigvis avtatt noe etter at jeg ble voksen.
Denne hendelsen jeg skal fortelle om nÄ skjedde da jeg var i 20-Ärene, som begynner Ä bli en stund siden nÄ. Det var en sommerdag hvor det var klamt og varmt pga regnet som Þste ned. Jeg satt her hjemme Ä var sÄ vanvittig fysen pÄ is, men i fryseren var det tomt. Derfor bestemte jeg meg for Ä kjÞre ned til Statoil-stasjonen litt lengre ned i lia, for Ä hamstre litt.
Inne pĂ„ stasjonen var det vĂ„tt pĂ„ gulvet pĂ„ grunn av regnet, og ned i isdisken (som var stor og dyp) var det omtrent tomt for is. Stasjonen hadde ikke fĂ„tt inn nye varer enda, sĂ„ valget var veldig begrenset. Jeg fisket opp en 2 liter med pistasjis med sjokolade, og Ăžynet esken med min favoritt is. De hadde bare en is igjen, og den skulle jeg bare haâŠ.. Fortsettelse under bildet.
Jeg bĂžyde meg over kanten pĂ„ isdisken, og strekte meg etter favorittisen min. Det var langt ned sĂ„ jeg lĂžftet det ene benet, sto pĂ„ tĂ„ med det andre sĂ„nn at jeg skulle rekke isen min. Skulle ikke ha gjort det vettuâŠ. For det var vĂ„tt pĂ„ gulvet, og jeg hadde pĂ„ meg et par sneekers med slitt sĂ„le. Det mĂ„tte jo gĂ„ galt det, og det gjorde det ogsĂ„. Plutselig sĂ„ sklir foten min, og ettersom mesteparten av kroppen min allerede var opp i disken, fulgte resten av den etter.
Det skjedde sĂ„ fort at jeg ikke rakk Ă„ tenke en gang⊠Et lite Ăžyeblikk sto jeg pĂ„ hendene opp i disken med bena i vĂŠret, men det varte bare et Ăžyeblikk. Armene sviktet og jeg havnet med hode opp i en iseske og med hĂžyre skulder som stĂžtte for resten av kroppen. Jeg forsĂžkte Ă„ komme meg opp, men det klarte jeg ikke ved egen hjelp sĂ„ jeg ropte hjelp til han som jobbet der. Til ingen nytte, for han nĂŠrmest lĂ„ over disken Ă„ lo sĂ„ han hikstet. Da kunne jeg ikke helt skjĂžnne hva som var sĂ„ festlig, men etterpĂ„ forsto jeg godt hvorfor han ikke klarte Ă„ slutte Ă„ leâŠ
Jeg ble rasende for at jeg var overlatt til meg selv, og det var vel derfor jeg klarte Ä vri meg rundt pÄ siden sÄnn at klarte Ä komme meg opp i sittestilling og sÄ klatre ut av disken. Mannen pÄ stasjonen lo fortsatt mens jeg rasket med meg isen min, betalte og kom meg ut. For Ä ha sagt det, sÄ lo mannen hver gang jeg kom inn i ganske lang tid etterpÄ.
Om dette er noe av det dummeste og flauest jeg har jeg gjort, vet jeg ikke. Jeg tar meg ikke sĂ„ veldig hĂžytidelig, sĂ„ jeg byr pĂ„ denne og ler godt av meg selv nĂ„r jeg gjenforteller historien. Hadde jeg sett noen andre i samme situasjon, sĂ„ ville jeg nok ogsĂ„ knekt sammen og ledd hysteriskâŠ. Garantert, hihi!!
#flaut #pinlig #dumt #morsomt #humor #frysedisk #blogg