Det året jeg fylte 15 år skulle favorittbandet mitt, Bay City Rollers, komme til Norge, og jeg var helt i ekstase. Jeg sparte lommepengene mine, og fikk det lille jeg manglet av foreldrene mine sånn at jeg kunne gå på konserten. Den skulle holdes i Ekeberghallen, og jeg gledet meg noe helt vanvittig å snakket sikkert hull i hode på venner og familie :o))
Ca 2,5 uke før konserten ble jeg liggende rett ut i en av mine mange influensaer. Feberen tippet + 40 og jeg var helt elendig. Det verste var at den holdt seg seg der i nesten 14 dager før den begynte å synke, men jeg var jo langt i fra bra igjen selv om feberen begynte å normalisere seg. Jeg var fast bestemt på at den konserten skulle jeg gå på. Foreldrene mine var klare og sa at skulle jeg gå på konsert, ja da måtte jeg også gå på skolen. Så to dager før konserten slepte jeg meg på skolen, og husker nesten ikke noe av dagene så omtåket var jeg. Det var nok ikke den beslutningen jeg har tatt nei.
Mot foreldrene mines råd gikk jeg på konserten, og hadde en fantastisk opplevelse der jeg sto helt opp mot scenene. Rett ved siden av var det satt opp noen gigantiske høytalere. Det var aller første gangen jeg var på konsert, og i tillegg til at dette var favorittbandet ble det en flott opplevelse. Som tenåringsjenter gjør, hylte og skrek jeg så jeg nesten ikke hadde noen stemme igjen.
Når konserten var over, og vi kom utenfor hallen var jeg døv, og jeg mener akkurat døv. Jeg hørte ingenting i det hele tatt. Det tok vel 5 – 10 minutter før hørselen min kom tilbake igjen, og med den kom øresusen (tinnitus). Den har ikke blitt borte, og er noe jeg levd med i mange mange år, og kommer til å leve med så lenge jeg lever. Øresus eller tinnitus kommer i mange varianter, min er en konstant sus som innimellom øker i styrke for så å roe seg litt ned igjen. Andre mennesker har en forferdelig ringing, som er helt ulidelig å vanskelig å leve med. Jeg har lært meg å leve med øresusen, vel jeg har ikke noe valg egentlig. Hvis jeg ikke hadde akseptert at den er der for å bli, så tror jeg at jeg hadde blitt sprø.
En annen ting jeg kunne ha unngått, hvis jeg hadde droppet konserten, var å bli sengeliggende i nesten en måned etterpå pga influensa og feber. Noen ganger vet kanskje mamma og pappa best!
Den gangen var ingen som brukte ørepropper for å beskytte hørselsen. Jeg viste ikke en gang om det fantes noe man kunne bruke for å beskytte hørselen. De som fantes var noen klompete greier som mange bruker mer som sov i ro. Det var ikke før mange år senere, når jeg skulle på en Kim Larsen konsert i København jeg fant drømmeøreproppene. De er jo så supre, for de stenger ikke ute det meste av lyden som sov i ro varianten. Man kan velge hvor mye lyd man vil slippe inn, avhengig hvor langt inn man setter dem. Ikke er de ubehagelige å bruke heller.
Tenk hvis de hadde vært funnet opp den gangen jeg var på min første konsert som 14 åring, da hadde jeg kanskje spart meg for år med plagsom øresus. Jeg sier kanskje, for det kan godt være at 14 åringen meg ikke ville ha brukt . Uansett så ville jo valget ha vært der.
#konsert #musikk #tenåring #ekeberghallen #baycityrollers #øresus #tinnitus #hørsel #feber #influensa #ørepropper #80tall #fredag #april #blogg