De siste to dagene har jeg merket at det har blitt mindre og mindre futt i gasspatronen inne i buble-maskinen min. I ettermiddag skulle jeg fylle på en ny flaske, men da var det slutt. Jeg bestemte meg for å kjøre opp til Elkjøp på Lørenskog for å kjøpe en ny en, for jeg kunne jo ikke vente til i morgen vettu…
Det var lite trafikk på veien, og jeg var faktisk ikke borte mer enn i 40 minutter… Den patronen jeg har hatt kjøpte jeg hos Rusta, og da jeg sto å så på den de hadde hos Elkjøp ble jeg litt usikker på om det var rett. Jeg spurte og fikk bekreftet at det var rett, og det gikk fint å bruke patronen i min maskin også. Det er første gangen jeg skiftet patron, men denne gangen var jeg ikke nervøs for å skifte i det hele tatt. Nå viste jeg hva jeg hvordan det skulle gjøres, og det gikk fort å få den på maskinen igjen.
Jeg passet på å kjøpe med et par smaker også, og disse hadde jeg ikke fra før, Ginger ale og en eple. Har bare smakt på Ginger ale’n men syntes ikke at den minnet mye om det jeg forbinder med Ginger ale. Ikke det at det er noe i veien med smaken, den er helt ok bare litt annerledes.
I dag var jeg nødt til å komme meg hjem fra jobb før kl 17, for å rekke å sette ut skrot før comprimatorbilen kom. Jeg hadde jo selvsagt glemt hele bilen, men ble minnet på saken da jeg gikk til jobb. Vanligvis så pleier det å være litt kø mellom Oslo City og litt forbi gamle Postgirobygget, men i dag var det omtrent helt stillestående.
Jeg satt å lytta til Outlander på lydboka, så jeg klarte å ikke bli stresset… Plutselig kom en politibil med sirener, men den hadde store problemer med å komme fram. Det sto biler i alle filene på kryss og tvers, og siden det nesten ikke beveget seg fremover klarte de ikke å få flyttet seg vekk. Jeg sto heldigvis lengre frem, helt inntil kanten så jeg sperret dem ikke. Når jeg kom langs jernbanelinjen var det enda flere politibiler, sykebil og en NAF bil. Etter å ha stått der en stund trillet politiet frem en motorsykkel, og deretter en større bil med skader i front. Etter det fjernet utrykningskjøretøyene seg og siden jeg da sto først i køen kom jeg meg raskt avgårde.
Jeg har forsøkt å lete igjennom nyhetene da jeg kom hjem for å se om det sto noe, men det gjorde det ikke. Siden det var motorsykkel mot bil, måtte noen ha blitt skadet men forhåpentlig ikke alvorlig.
Når jeg kom hjem var klokka nesten 17, og jeg så at comprimatorbilen sto lenger opp i borettslaget å fylte opp. Det betydde at de ikke hadde vært nede hos meg enda, og ganske riktig alt som skulle vaskes sto utenfor sjaktene våres. Jeg fortet meg ned i kjelleren og dro ut det jeg hadde funnet fram å fikk satt det sammen med det andre. Vi har ikke hatt noen nyinnflyttere den siste tiden, og derfor var det ikke så mye skrot som var satt ut. Enkelte ganger er det så fult at man nesten ikke kommer fram….
Jeg hadde ikke behøvd å stresse, for de brukte lang tid på øvre del av borettslaget men det er jo sånt man ikke vet i forveien.
Ute er det grått å trist, og det ser faretruende ut som om det skal komme noen regndrypp….. Veldig snart, om jeg skal være helt ærlig. Inne derimot skinner solen, vel iallfall jeg…
Humøret er på topp og jeg har for første gang på lenge, sovet en hel natt uten å våkne 😀 Håper alle får en strålende dag.
Ja den gjør faktisk det, og jeg kjenner at jeg ikke er vond å be heller… Jeg er ganske ute av trening når det gjelder uteliv til sene nattetimer, og da blir man ganske trøtt og sigen i kroppen dagen etter. Du tenker sikkert at det er for at det ble for mye alkohol, men nei da det har ingenting med saken å gjøre. Jeg hadde blitt like sliten om det bare hadde vært servert mineralvann… Så det så :o))
Nå skal jeg for en gang skyld lytte til kroppen å komme meg i seng, og er jeg heldig er jeg fortsatt trøtt når jeg kommer under dyna. Da sovner jeg forhåpentlig også med det samme. Håper alle dere også får en god natt 💤💤💤💤 Licensed from: discovery / yayimages.com
I dag er det hviledag her i heimen… Jeg føler meg sliten etter verdens hyggeligste kveld med middag på Beijing House etterfulgt av ABBA show på Edderkoppen. Årsaken til at jeg føler meg så sliten i kroppen, mest bena, var for at jeg gikk med litt heler, noe jeg ellers aldri gjør.
På formiddagen var jeg hos Rita, frisørdamen min, og fikk klippet håret og gjort noe med etterveksten.
Da jeg kom fra frisørdamen hadde jeg enda ikke bestemt meg, for hva jeg skulle ha på meg. Skulle det bli den brune rutete kjolen m/matchende jakke, eller den sorte og grå med sort jakke til. Siden det var litt kjølig ute bestemte jeg meg for den siste, siden den kjolen var litt varmere. Det jeg angret endel på da jeg gikk ned mot t-banen, var at jeg ikke hadde valgt en tynnere ytterjakke. Jeg tenkte at jeg kom til å bli kald, og valgte en tjukk vinterjakke. Den ble etterhvert altfor varm og tung.
Jeg hadde avtalt med bestis Anne at vi skulle møtes utenfor nedre inngang til Gunerius. Sammen gikk vi opp i blomsterbutikken og kjøpte med oss en bukett med nydelig roser til Terje. Det var første gangen vi besøkte han hjemme, og da skal man ikke komme tomhendt. Jeg hadde bestilt bord hos Beijing House til 16:30, og vi hadde derfor tid til å sitte en stund å kose oss å ta en drink før vi måtte gå. For å komme i stemning til forestillingen strømmet det ABBA musikk fra musikkanlegget, og det var ikke feil.
Det var første gangen jeg var på Beijing House, og jeg var veldig spent på hvordan det skulle være der. Stedet var koselig innredet, hyggelig og service innstilt personale og ikke minst utrolig god mat. Alt dette sammen med gode venner gjorde at besøket ble en flott opplevelse. Den gode maten frister i alle fall til et nytt besøk senere en gang.
Til forrett valgte alle sammen vårruller, mmmmmmmmmmm, så godt det var :o))
Gutta valgte øl til maten, mens Anne og jeg valgte en flaske rødvin til maten. Den var så god at vi tok en flaske til, hihihi!!
Som hovedrett valgte jeg “Den muntre familie”, som var en blandingsrett med strimlet biff, svinefilé og kylling med grønnsaker og kjøkkensjefens spesialsaus. Hva denne sausen besto av vet jeg ikke, men det var supergod. Til dessert valgte jeg varm eplekake med is og krem til. Det som er så fint med å spise Asiatisk mat, utenom at det er veldig godt, er at rettene ikke er så store, og da blir man heller ikke overstadig mett :o))
Eddenkoppen ligger bare noen få minutter unna Beijing House, så vi hadde ikke langt å gå 🐾🐾🐾
ABBA-showet var bare helt fantastisk, og vi sang å var totalt med fra første til siste låt. Det er en god stund siden jeg har spilt noe ABBA selv, og jeg hadde glemt mye av teksten på enkelte låter. Det var på de som kanskje ikke blir spilt så ofte på radioen. Alle artistene har utrolig gode stemmer, og alle hadde sine solonumre som var fantastiske. Den som fikk nakkehårene mine til å dirre var Espen Grjotheim’s solo med en låt fra Chess. Der var han i en klasse for seg selv. Når siste låt var ferdig, og vi hadde jublet og klappet artistene av scenen var jeg selv hes og sår i armene, men veldig fornøyd :o))
(Foto: Terje A)
Etter at showet var ferdig ruslet vi hjem til Casa Terje for et lite afterparty, med mer herlig ABBA musikk og koselig samvær. Bestis Anne og jeg tok avskjed 23:30 ish for å slippe å stresse for å rekke buss og t-bane hjem. Oslo sentrum kokte av liv, og det yret av mennesker utenfor og inne på utestendene, samtidig som en god del var på veg hjem som vi var. Jeg fikk en bane som gikk kl 00:00, og var hjemme i heimen kl 00:30. Det var akkurat passe tidspunkt å komme hjem. Ettersom jeg aldri går i sko/støvler med hel så fikk jeg ekstremt vondt i knærne og muskelaturen, noe jeg merker godt i dag også. Tror at jeg skal få tak i et par nye støvler, som passer bedre slik kroppen min er nå :o))
Jeg kan varmt anbefale ABBA forestillingen, både for de som hørte på dem da de var aktive og til de som er yngre. Fantastiske artister med gode stemmer, litt smalltalk mellom noen av låtene fylt med litt humor, og låtene ja de er det vel egentlig ikke noe å si noe om, annet enn at de er RÅBRA :o))
Ettersom jeg er på jobb hele dagen og ikke er hjemme før skumringen kommer, blir det dårlig med turer og fotografering. Innen jeg får kommet meg ut med kamera er det vel nesten ikke blader igjen på trærne. Derfor gjorde jeg et lite dykk inn i fotoarkivet på nåværende PC, for å se om jeg kunne finne noen høstbilder der. Det ble i arkivmappene for 2013 jeg fant noen jeg ville dele :o))
Dette bildet er tatt fra terrassen til faren min, som bor rett i utkanten av Rjukan. Når man kjører opp mot Gaustablikk og Gaustatoppen kjører man forbi fossen. Når den er full av vann er det virkelig majestetisk :o))
Dette bildet tok jeg fra garasjeannlegget i Christian Kroghs gate, og jeg tror at bygningene tilhører Røde Kors…., men jeg er ikke helt sikker!!
Som oftes er det bare kos med kattene, men andre ganger kan jeg bli så forbannet på dem at jeg har mest lyst til å skrike høyt.
For det meste er det Vinja som gjør ting som vet hun ikke får lov til. En av de tingene er å spise på plantene mine, for når hun gjør det kaster hun opp. Å hun gjør det igjen og igjen.
Dette her var en søt liten avlegger av en Fredslilje, som jeg igjennom lang tid har pleiet for å få til å overleve. Så oppdaget Vinja den og nå er disse kvistene det som er igjen.
Jeg tok frøkna på fersken her om dagen, og jeg eksploderte å ropte til henne at hun skulle komme seg ned fra benken. Hun var ikke sen om å fordufte, og jeg straffet henne med å overse henne i overkant av en time. Ikke en gang når hun kom for å kose, ga jeg etter. Jeg kunne se ar hun skjønte ar hun hadde gjort noe galt. Kommer hun til å gjøre det igjen? Å JA DA!
Det er ingen hemlighet at jeg er over normalen begeistret for tv-serien Outlander, og bøkene de er bygget på. Jeg er også medlem av en Facebook gruppe, hvor alle er like besatt som meg og kanskje til og med enda mere.
De siste dagene har jeg kjørt bil til jobb siden jeg har vært så veldig stiv i leddene mine, pga det kjølige været, og da har jeg kunnet høre Outlander på lydbok via Storytel. Når det er på tide å dra til jobb og fra, begynner tankene mine å kverne rundt lydboka og jeg gleder meg som en unge til å komme i bilen for å høre videre i historien.
Her om dagen var det så spennende at da jeg parkerte bilen i garasjen, så ble jeg sittende i 10 minutter for at jeg skulle slippe å måtte vente med å få med meg resten. Hihihi, en nabo så at garasjedøra sto åpen å kom å banket på bildøren, og spurte om alt var OK. Han gliste når jeg fortalte hvorfor jeg satt der i stummende mørke å hørte på lydbok.
Om ikke så lenge skal jeg pakke sammen sakene mine, og gå med raske skritt ned i bilen sånn at jeg kan få med meg litt mer. Noen ganger så er det sånn at jeg nesten ønsker at det skal være litt kø, sånn at jeg får hørt mest mulig. Sjelden det er det egentlig… I dag er jeg sånn frossen i kroppen, så jeg tror jeg skal krølle meg sammen i godstolen med Outlander i ørene :o))
