I dag morges våknet jeg til at regnet dryppet på vannbrettet, og det var veldig behagelig å dra dyna rundt seg og ligge å lytte… Det er utrolig avslappende å ligge sånn å lytte til regnet, i allefall for meg. Jeg elsker å se å lytte til det, men liker ikke å være ute i det. Hater å bli våt og kald å alt det der, men sitte inne å kikke er ordentlig koselig :o))
Jeg slipper ikke helt unna de dryppende dråpene, for jeg må en tur bort på Rema for å handle inn litt til i kveld… Da er det bare å dra på seg gummistøvlene å traske i veg.
Det ble en litt treg start i dag selv om jeg hadde satt klokka til å ringe tidlig, for kroppen var vond å hadde slettes ikke lyst til å stå opp. Derfor dro jeg dyna godt rundt meg å sov litt lenger enn jeg først hadde planlagt. Hehehe, kunne vel egentlig ha spart meg for det, for jeg følte meg ikke noe kvikkere av den grunn. Pusene hoppet og spratt rundt meg som to små glade hunder da jeg ordnet med vann og mat til dem. Ronja spankulerte oppe på kjøkkenbordet med halen i været å småpratet for å minne meg om at det var tid for børsting av pels. Det har blitt et morgenrituale det der.
I ganske lang tid har jeg vært ganske oppgitt over at jeg ikke har orket å gjøre rent i heimen, og jeg orket egentlig ikke i dag heller men det var så ille at jeg kunne ikke utsette det noen lenger. Jeg brukte hele dagen med mange vilepauser for at skulderen og armen min ikke skulle klappe helt sammen. De har holdt, men er skikkelig grinete og såre nå i kveld. Ble ganske sliten i kroppen også, så jeg har sittet med beina høyt en god stund nå å kommer til å gjøre det til det er på tide å krype til sengs.
De lune og varme orangefargene er nå kastet ut av stua, og inn har syrin og lillafargene kommet i stedet…. I fjor kjøpte jeg lilla duker til stua med sølvtråder som får de til å skinne, og jeg var sikker på at jeg hadde en til stuebordet oxo. hadde jeg det? Nei da :o(( Da ble det en svart duk med sølvtråd i stedet, og skal jeg være helt ærlig så syntes jeg det var like fint det. Da kom lysglassene og blomstene i lilla mye bedre fram. Bilde ble for mørkt til at det syntes!!
I morgen kommer Anne en tur, og vi bestemte oss for å ha ost og kjeks på kvelden… Jeg hadde tenkt å dra ut å handle min del av hærligheten på ettermiddagen, men regngjøringen tok for lang tid å jeg var altfor sliten. Får heller dra ut på formiddagen i morgen istedet. Jeg hadde to kjekstyper i skapet, og så skulle Anne kjøpe en pakke med flere typer i. Selv kjøper jeg noen gode smøreoster og selleristang så skulle vi klare oss tenker jeg. Vi trenger jo ikke den haugen på bare to stykker!!
Begynnr å bli ganske trøtt, men jeg skal ha med meg Graham Norton Show først. Koz dere med det som er igjen med fredagskvelden, blogges :o))
I går var jeg jo så uheldig å få et slag av en dør på den vonde skulderen og armen min, og jett om jeg merker det i dag… Jeg hadde satt klokka på 8 for at jeg skulle komme meg opp, og ha god tid på å gjøre litt rent til helgen. Våknet til en utrolig stiv skulder og arm som ikke var så veldig villig til den slags arbeide :o(( Da slo jeg like godt av klokka og sovnet inn igjen med en gang. Nå har jeg vært oppe en times tid og tatt noen øvelser så den er et hakk mer bevegelig… Den døra skulle ha hatt juling, nemlig!!!
Været ute er ikke noe å snakke så veldig mye om i dag og heller ikke å ta noen bilder av, så da blir et heller et par av pusejentene… Begge to satt så fint da jeg skulle ta bilde av dem, men i det trykket til så fikk de begge dette stirrende og forskremte blikket…. De er ikke noe glade for å være fotomodeller og når jeg skal prøve å forevige dem, så må jeg si navnet deres å da blir det som det blir, hehehe!!
Nei, dette går ikke…. Jeg kan ikke bli sittende her hele dagen, blogges!!
Det er ikke ofte at jeg har god tid når jeg skal til legen, for jeg rett og slett hater å sitte på venteværelse, men i dag hadde jeg faktisk det. Jeg satt og jeg satt og jeg satt der uten å se noe til legen min. Han var vanvittig forsinket… Jeg hadde time kl 14:20, men jeg kom ikke inn før kl 14:45 å det var så kjedelig å sitte der. Sykemeldingen min ble forlenget til 24.05., og jeg fikk rekvisisjon til fysioterapi.Skulderen er fortsatt ekstremt vond så det kommer ikke til å bli noe jeg ser fram til, men fysioterapeuten min er flink og vet hva hun skal gjøre så det årner seg nok :o))
Mens jeg først var på Oppsal stakk jeg innom apotektet og kjøpte mer Triomar Omega 3 tabletter for Ledd… Ikke noen billige tabletter akkurat til en pris rett under 300,-, men jeg syntes faktisk ikke at jeg er så stiv lenger etter at jeg begynte med de. I tillegg spiser jeg Calsium med D vitamin som også går for ledd.
Da jeg skulle gå inn på selve senteret så jeg ikke at dørene var i ferd med å gå igjen, og disse er av den sorten som ikke går opp igjen med det første selv om noen kommer mot hvis de er på veg til å lukke seg. Det var jo nettopp det som skjedde i dag, de oppdaget ikke at jeg en relativt romslig person kom gående å smalt rett inn i min vonde venstre skulder og arm. Jeg kjente at jeg ble både ør og kvalm og jeg jamra meg ganske høyt så folk glante på meg…. Nå i kveld har jeg fått en fin blålig farge rundt albueleddet, og hele armen er litt sur og grinete.
Forden var skikkelig møkkete i dag så før jeg dro til legen stakk jeg opp på ESSO stasjonen og vasket den grundig, og plutselig så den helt ny ut igjen. Tenkte det var best å gjøre det før en eller annen idiot tok fingeren å skrev VASK MEG i møkka, og lagde riper i lakken.
Når jeg kom hjem hadde jeg tenkt å ringe Anne for å spørre om hun hadde lyst på besøk, men så oppdaget jeg at hun nettopp hadde ringt meg. Når jeg ringte henne tilbake, og før jeg rakk å si noe, så spurte hun om hun kunne stikke bortom en tur. Hun var en tur på Tveita, og det tar ikke lange stunden derfra og hit. Siden været var så nydelig i sola, og vaktmesteren hadde satt ut krakken satt jeg meg der mens jeg ventet på henne. Satt å skravla litt med vaktmesteren mens jeg ventet….
Jeg merker at jeg var tidlig oppe i dag, for jeg jesper noe vanvittig og øynene glipper hele tiden…. Blir nok ikke så veldig lenge til jeg hopper i senga tenker jeg!!
Jeg elsker begge kattene mine over alt på denne jord, og de er så forskjellig som det går ann å bli… Ronja er et lite rampetroll som vet å tøye strikken til mammen sin ekstra langt, kanskje litt lenger enn hun burde noen ganger, hehehe!!
Nå om dagen er hun bare verdens største koseklump, og kommer løpende i fult firsprang bare jeg ser på henne. Når hun har sovet en liten lur, tar hun runden bortom meg å mjauser for å bli strøket over pelsen. Problemet er at hun aldri står helt stille, og vimser rundt hele tiden. Så kaster hun seg på gulvet såpass langt unna at jeg ikke når henne, og når jeg reiser meg opp fyker hun av gårde sånn at jeg må gå etter henne. Gidder jeg ikke å setter meg, titter hun på hjørnet å så kommer hun med halen i været å stryker se inntil meg.
Ikke rart man blir glad i denne hårballen med fire raske små ben :o))
På tirsdag gikk sykemelding min ut, men skulderen min er langt i fra der den burde ha vært dessverre. Så et nytt besøk hos legen er nødvendig. Om morningen når jeg våkner er den så stiv og vond at dersom jeg gjør for brå bevegelser, blir jeg helt kvalm. Det tar omtrent 3 timer før den er såpass at jeg ikke blir uvel når jeg beveger den, og for å komme dit har jeg gjort noen lette oppmykningsøvelser. I går ettermiddag var jeg så ille at jeg i tillegg begynte å fryse, så jeg krøyp under dyna og forsøkte å få varmen tilbake. Lyktes ikke helt, men jeg følte meg nå i allefall litt bedre.
Når man går så lenge sykemeldt og har så vondt så er det ikke alltid like enkelt å holde humøret oppe, og jeg kjenner at selv med mitt gode humør så kniper det på noen dager. Da er jeg så langt nede i kjelleren at jeg domper kadaveret ned i stresslessen, og blir der i flere timer… Sitter der med firkantede øyne og glaner på tv…. Så kommer det et par hårete gode pusekatter som forstår hvordan det er fatt, og hopper opp i fanget. Ser på meg med sine grønnaktige øyne, mjauer og stryker seg inntil meg…. De er så gode på det med å trøste og få en til å føle seg bedre :o))
Var tidlig oppe i dag og gjorde meg helt klar sånn at jeg kunne gå ut av døra med en gang, hvis jeg skulle få time hos legen på morran, hehehehe! Tror aldri at det har skjedd at jeg har klart å få første timen gitt, uansett om jeg ringer akkurat når sentralbordet åpner. Lurer litt på det der, hvor mange som ringer på en gang og hvorfor jeg aldri kommer først i køen!! I dag var intet unntak, og jeg fikk ikke time før langt ut på dagen en gang…. Skal prate litt med han om hva vi gjør videre for at jeg skal bli bedre å komme meg tilbake til jobben igjen!!
Heldigvis er humøret ganske bra i dag, selv om skulderen er grinete, og kanskje det kommer av at himmelen er blå og sola skinner. Det er litt kjølig nå på morningen, men kommer det ikke noen skyer å stenger for solen så blir det nok en veldig fin dag vil jeg tro. Vinden vil ikke gi seg, og det blåser ganske frisk ute i dag oxo.
Det er ikke bare matmor som er trøtt og sigen i dag….. Pusejentene ligger for det meste strødd rundt omkring de oxo. Prøvde aktivisere Ronja litt i sta mens jeg filmet henne, men jeg måtte gi opp til slutt. Hun lekte og spratt rundt i stua som bare den hun, men bare så lenge mor ikke hadde kamera framme. Så da ble det film av puser som slapper av med slapp kommentar av matmor, hehehe!!
Filmsnutten er tatt med mitt Nikon COOLPIX HD kamera. Første gangen jeg tester ut filmfunksjonen på kamera, og kvaliteten ble slettes ikke så ille!!
Det blir mindre og mindre av oss som henger ut flagget på 1. mai, Arbeidernes dag, og i år er vi bare 4 av 22 i denne blokka. Hos dem ovenfor var det bare 2 av like mange. Er ikke dagen like viktig å markere lenger, eller hva er det? Jeg syntes nå at det er viktig!!
Jeg hadde satt klokka til å ringe 8 sånn at jeg kunne henge ut flagget tidlig, men jeg hadde glemt å stille inn dagen å våknet førs 09:15… Ikke at det var så veldig farlig akkurat :o)) Vinja var rask til å løpe ut med eng gang og opp på klatrestativet, ikke det at flagget var så viktig for henne. Nei det var nok et trostepar ute på bakken som vakte mer interesse :o))
Jeg har vært nøye med å børste Ronja hver morgen nå for at hun ikke skulle få noen nye store tover i pelsen, men til morran i dag kjente jeg at hun hadde fått en på skjørtet på bakbenet. Prøvde å børste den ut, men den var for tettpakket så saksa måtte komme fram for å få den bort. Hun er veldig snill å ligger helt stille til jeg er ferdig, som hun forstår at da blir den stygge tova borte raskere. Etterpå var fikk jeg masse koz, som om hun ville vise hvor glad hun var :o)) Nå ligger hun på krakken i entreen, og ser litt sur ut men hun følger bare med på hva søsteren driver med bak meg, hehehe!!
Ute er det foreløpig litt grått, men jeg kan se at himmelen begynner å bli blå over Manglerud så det blir nok en bra dag utover tenker jeg. Gradene ligger på + 7C så det er sånn passe…. Vinden har definitivt roet seg ned nå, og det er så vindt flagget vaier litt. Godt er det for den får temperaturen til å virke mye lavere enn den er!
Jeg sov ikke så godt i natt siden skulderen min var vond uansett hvordan jeg la meg, og jeg kjenner at jeg er siiiiigen i kroppen. Det å sove for lite er nesten som å føle seg fyllesjuk dagen etter, i allefall så føles mitt hode seg sånn. Jeg får brygge meg en kopp kaffe til så hjelper det vel litt kanskje, jesp!!
