Fra den ene dagen til den andre forandrer alt seg ute i naturen, og de små museørene av noen blader på trærne har nå fått sin form… De ser ut som ordentlig blader, og skogen ovenfor begynner å bli tett sånn at man ikke kan se igjenom den lenger. Jeg bare elsker denne tiden av året :o))
(kilde: google.no)
Kjøttmeisen er veldig aktiv om dagen, og jeg ser dem fly rundt omkring fra furu til furu… De er noen artige små fjærballer, som jeg hadde mange besøk av før jeg glasset inn balkongen. De pleide alltid å komme på høsten å henge over kjøkkenvinduet å se inn, og for å fortelle at det var på tide å komme med vintermaten. Jeg hadde litt dårlig samvittighet når jeg ikke kunne fore dem mer, men heldigvis kom de ikke til å fly sultne for flere av naboene serverer dem også :o))
Jeg kjenner at jeg er i skikkelig vårmodus, og kozer meg med at det begynner å bli grønt overalt og varmere i været… Balkongdøren kan stå åpen dagen lang, og pusetassene mine kan løpe ut og inn som de vil. De koser seg også å syntes virkelig på dem :o))
Til morran i dag ble jeg vekket av at sola kilte meg på nesen, men etter å gjort ferdig morgenstellet til pusetassene var himmelen blitt litt grå og trist. Nå derimot har det begynt å klarne opp igjen å himmelen er blå litt her og der. Det er litt mer vind i trærne uten at det er spesielt kaldt.
Nå skal kaffekoppen fylles opp en gang til, og så skal jeg se ferdig episoden med Sex og Singelliv jeg nettopp satte på, blogges :o))
Jeg kom meg opp av stresslessen til slutt, og ut av døra for å rydde opp i beddene mine… Siden jeg hadde gjort en ordentlig jobb i høst med å rydde før vinteren kom var det jeg skulle gjøre i dag overkommelig.
Fra balkongen så det ikke ut til at det var noe liv i beddet på baksiden, men når jeg kom ut var det knopper på alle buskene mine. Rosene mine derimot var det dårligere med. Det var liv i dem kunne jeg se når jeg klippet dem ned, bare ikke noen skudd enda. Jeg får se hvordan det går utover når det blir litt varmere. Jeg tok meg god tid så skulderen og armen min ikke skulle bli så vond, men det ble den alikevel.
Til den ene rosen min, som pleier å ligge utover hele beddet med nydelige små roser, skal jeg kjøpe en espalje å binde den opp. Jeg har brukt noen bøjler til å støtte den opp, men det har ikke helt gjort susen. Får den derimot lov til å komme opp av bakken vil den bli helt fantastisk :o))
Vinja satt klistra oppe på balkongen å fulgte nøye med på at alt ble gjort ordentlig, og selv hun ble nok fornøyd med resultatet, hehehe!!
Når jeg var ferdig laget jeg meg en kopp kaffe å satt meg ut på balkongen for å slappe av en stund. Trengte å hente meg inn igjen å la skulderen få vile litt innen jeg hoppet i dusjen. Akkurat da var himmelen fortsatt blå, og sola lekte litt gjemsel bak noen skydotter. Innen jeg gikk inn igjen etter to kaffekopper hadde himmelen blitt ganske grå!
Kattene hadde ikke mer våtfór igjen så jeg måtte ut i dag….. Så jeg dro ned på Alna-senteret og Tam hvor jeg kjøpte et stor eske med Applaws fiskevåtfór. Her går det bare i fisk omtrent, siden frøknene Lillepuzdatter ikke er så glad i kylling. Jeg hadde først tenkt å ta kjøpe to esker med 6 poser i hver, men så oppdaget jeg at de hadde en stor med 12 poser så jeg tok det. Når jeg kom til kassa sto det ikke noen pris på boksen, og jenta spurte meg hva den kosta noe jeg ikke viste. Jeg sa til henne at esken med bare 6 i kostet 79,-. Hun gadd ikke å gå å sjekke hva den store esken kostet å jeg fikk den for 79,-. Jeg klaget ikke vettu :o))
Før jeg dro hjem stakk jeg innom Rema i Østmarkveien for å handle inn litt til helgen… Litt og litt fru Blom, handlebagen ble ganske tung da jeg hadde fylt den opp å enda kom prislappen på bare 450,- :o)) Da jeg pakket varene mine inn i bilen oppdaget jeg sykebilen sto oppe på veien å de jobbet med en person. Ambulansepersonalet var ikke alene, å nei da, folk stimlet sammen for å se hva som hadde skjedd. Jeg forstår meg ikke på dette, at det er så spennende å se på at et annet menneske er sjuk eller skadet. Er nysgjerrig jeg oxo, men jeg stopper som en regel aldri for å glane på sånt. Q: Gjør du??
Nå skal jeg lene meg godt tilbake i stresslessen å se på tv resten av kvelden, blogges!!
Ble nok litt sliten etter turen til Seljord i går, og jeg sov helt til klokka 10 uten å våkne en eneste gang i natt, og det hører ikke med til vanlighetene. Pleier skjelden å sove hele natten, så dette var godt :o)) Satt nok litt anspent i bilen kjenner jeg, for nakken min har blitt litt stiv, men det går nok over etter hvert som jeg begynner å røre litt mer på meg.
Nede i gata holder vegvesenet, eller hva de nå heter, på med å feie vekk sand og skitt etter vinteren. Det skal bli godt å kunne gå på fortauene uten å skli i sand, og kunne sykle uten å være redd for å skli i sanden. Den sykkelen jeg har nå er en typisk bysykkel med ikke altfor kraftige dekk, og de er ikke så gode på grus… Har litt lett for å skli ut i stor fart, og jeg har hatt noen nesten overendehendelser et par ganger som fikk hjertepumpa til å sette i gang på overdrive, hehehe!!
Selv må jeg komme meg ut med havesaksen for klippe vekk tørre stilker på rosebuskene mine sånn at de igjen kan bli like fine som dette :o)) Det begynner å skyer over så jeg håper det er opphold lenge nok til at jeg får gjort meg ferdig. Opptil flere ganger tidligere har jeg måtte søke ly under balkongen når kraftige regnskyld har kommet når jeg har holdt på der ute. Det er meldt regn utover dagen, men kryss fingrene så kommer det ikke før utpå ettermiddagen en gang :o)) Når bankkontoen blir fylt opp til uken skal jeg dra rett på Plantasjen for å kjøpe planter til balkongkassene og gravlunden. Regner med at det blir Margeritter i balkongkassen i år oxo, for de tåler mange typer vær å står like fint til langt ut på høsten. Spørsmålet er bare om de skal være hvite eller gule i år!!!!
Nei, nå er det på tide å få kroppen opp av stesslessen å komme i gang med dagen, for blir jeg sittende her lenger nå så er jeg redd jeg ikke kommer lenger, blogges :o))
Når man ikke har brukt alarmen på en stund, og kanskje har sovet litt lengre enn man burde så er det tøft å stå opp tidlig igjen. I dag var en sånn dag, og jeg var stuptrøtt når jeg sto i dusjen til morran i dag. Tidligere i år hadde jeg blitt invitert med til Seljord av tanten til Anne som bor der, og i dag var dagen for besøket å vi hadde avtalt å skulle reise her fra meg ved 8 tiden, så da kunne jeg ikke somle altfor mye.
(kilde: google.no)
Jeg hadde tenkt å stoppe på toppen ovenfor Seljord å ta bilde utover dalen, men med det regnværet og tåka vi har hatt i dag kunne jeg bare glemme det. Var ikke mulig å se noen ting, for tåka lå som et lokk med bare noen sprekker hvor man kunne se antydning til grønt. Da ble det et flott flyfoto fra Google i stedet fra en mer sommerlig årstid.
Når jeg drar til Telemark pleier jeg å ta en beinstrekk på Meheia hvor de har et relativt greit toalett, hvis det skulle være behov for det. Beinstrekken ble droppet siden toalettet var fjernet, så vi fortsatte ferden til en Statoil stasjon et stykke etter Notodden. Der ble det både toalettbesøk, beinstrekk og en aldri så liten matbit. Varmt var det ikke, men vi sto nå å rasta utenfor bilen alikevel. Jeg hadde ikke tatt på meg klær til å være ute i så det var godt å sette seg inn i bilen igjen. Anne fikk stille som modell her.
Hver gang jeg har kjørt forbi det frådende vannet ved Melås bru har jeg hatt lyst til å stoppe å ta et bilde, men det har aldri blitt til at jeg har gjort det. De gangene har sola skint, men i dag trosset vi kjølig og vått vær for å få de etterlengtede bildene.
Det er ikke ofte jeg befinner meg foran kamera, for jeg hater å bli tatt bilde av…. I dag derimot syntes jeg at jeg måtte være med foran vannmassene, men jeg likte det ikke.
Vi hadde tatt med halvstekte rundstykker, servelat, kyllingkjøttpølse og fyrstekake sånn at Bitten skulle slippe å styre med noe mat, og etter å slappet av med et par kopper med kaffe og skravlet litt laget ordnet vi maten. Det smakte godt gitt :o)) Sønnen til Bitten med familie bor på en gård oppe i en annen dal med utsikt til Seljord. Han og yngste sønnen stakk en tur innom for å slå av en prat. Synd at været skulle bli så dårlig at vi ikke kunne sitte ute, men man kan ikke alltid få det som man vil!! Bitten er en kjempehyggelig dame, og det er alltid hyggelig å komme på besøk til henne :o))
Når klokka dro over kl 16 pakket vi sammen og satte nesen mot Oslo igjen. Da hadde vi vært der i ca 4 timer, og det holder når man har nesten 3 timers kjøring hjem igjen. Det at jeg hadde stått opp så tidlig i dag begynte å gjøre seg gjeldende på veg hjem igjen. Jeg jespet og jespet igjen og igjen, men siden vi var to i bilen med antydning til munndiaré så hadde jeg ikke noe problemer med å holde meg våken. Alene hadde det nok vært verre tror jeg…..
Når vi kom til Kongsberg så romlet det i magen min, dels for at den ikke var helt i form men også for at jeg var litt sulten… Kjøpte en “liten” hamburger med pommes, ha ha ha, så liten var den ikke å jeg klart ikke å spise den opp. Til å være bensinstasjonmat var faktisk burgeren og pommesen ganske smakfulle, all ære til dem for det :o))
Nå har jeg kommet hjem, hvor to selskapssyke pusekatter ventet på meg… De måtte få masse koz før jeg fikk lov til å ta av meg sko og jakke :o)) Sitter å sløver foran tv’n og er ganske sliten i hodet og i kroppen, så nå tror jeg at jeg blir sittende her en liten stund. Vinja sitter ved siden av meg på bordet å har veldig lyst til å komme i fanget for å koze seg og sove en lur, men pc’n er i veien foreløpig. Så fort jeg legger den vekk om litt så er pusefrøkna på plass :o))
I natt har skulderen og armen min virkelig vært grinete, og jeg har omtrent ikke sovet i det hele tatt :o(( Nå sitter jeg over kaffekoppen min å jesper så kjeven knaker, hehehe! Det er på sånne dager at jeg kjenner at strikken er tøyd litt vel langt, men man kan ikke gi seg hen til altfor negative tanker for da blir dagen bare håpløs….
Allerede klokka 06:30 var pusene i full gang, og de løp etterhverandre igjennom heimen å opp i senga å på meg… Akkurat da sov jeg faktisk, men ble raskt revet ut av søvnen i det Ronja landa oppå meg med et dunk. Hun hadde ingen hast med å gå av heller, og traske oppover magen min å stoppet på brystkassen. Der sto hun å kikket på meg en stund, men så kom søsteren å da tok hun skikkelig avspark så dyna nesten ble revet av meg. Avgårde bar det med begge to i en vill fart… Aldri kjedelig her med de to villbassene, men nå har de lagt seg ned for å ta formiddagsluren sin :o))
Været er ikke like flott i dag, men sola gjør et lite forsøk på å komme igjennom et tynt skydekke…. Gradene nermer seg + 20 C så det blir nok ikke så ille alikevel.
I ca 14 dager har jeg tatt inn posten for en dame i oppgangen, som har vært på ferie i varmere strøk. Hun var nettopp innom å hentet den, og som takk for hjelpen fikk jeg en eske med sjokolade som hun hadde kjøpt på en sjokoladefabrikk de hadde besøkt. Det var jo veldig hyggelig av henne, men ikke nødvendig for jeg må jo ta inn min egen post. Skal spare den litt på esken :o))
Av og til er det litt godt å ikke slå på PC’n å la hjernen få slappe av littegrann, og i går hadde jeg en sånn dag… Jeg hadde ikke noe serlig å blogge om heller, og syntes ikke det var noen vits å blogge om at jeg ikke hadde noe å blogge om!!
Jeg slang meg ut på balkongen så fort sola kom, og tok med meg Tirsdagsdamene. Det har vært litt lesetørke her en stund, men så plutselig kom leselysten over meg igjen. Jeg kom meg igjennom over halve boka, og hadde det ikke vært for at jeg måtte inn for lage middag så hadde jeg sikkert lest den ut. Utrolig flott bok, så jeg anbefaler deg å lese :o)) Boka ligger her ved siden av, og nesten roper ut LES MEG FERDIG, hehehe!!
Det er et fantastisk knallvær i dag oxo, og sola kommer nok til sørge for at temperaturen stiger til godt over + 20C på solsiden i dag som i går. Jeg var en liten tur ute, og det var ikke ille der heller men vinden gjorde sånn at jeg dro jakka rundt meg.
Ellers så er jo skulderen min forstatt ganske grinete, og formen går opp å ned som sur melk i en kattunge. Den ene dagen føler jeg at ting begynner å se lysere ut, men så er det tilbake til utgangspunktet den neste dagen igjen. Jeg prøver å ikke blir deppa når jeg våkner om morningen å skulderen er stiv og vond, men det er ikke så enkelt alltid. Vanligvis er jeg en ganske positiv person, men selv for meg hender det at lyset i andre enden kan bli litt vanskelig å se noen ganger.
Etter at jeg ble sjukemeldt har jeg nok vært litt vel mye i ro, og det har jeg merket på vekten, dessverre :o(( I dag morges bestemte jeg meg for å krype til korset å bestige vekten for å sjekke status. I stedet for å vise hvor tragisk det sto til lyste det LO mot meg siden batteriene var mer eller mindre tomme. Etter å ha romstert rundt i skap og skuffer fant jeg en eske med batterier sånn at jeg kunne få klarhet i situasjonen. Den var ikke fult så ille som jeg hadde trodd, men jeg har lagt på meg litt så nå må jeg skjerpe meg å begynne å røre mer på meg… Jeg har i grunnen vært ganske flink å holdt meg unna snoop, bare på lørdagen og da ikke så mye heller!!
Å nå en kopp kaffe, og så litt uteliv, blogges folkens :o))
Skikkelig flott vær ute i dag, himmelen er blå og sola skinner.. På formiddagen var det nesten ikke noe vind i det hele tatt, men nå har det tatt seg opp igjen. Hvis det blir verre kan jeg ikke ha markisen nede, for den blir løften opp og rykket ned av vinden å jeg er litt engstelig for at den skal løsne…
Det er litt tidlig for meg å lage middag, så har jeg tenkt å ta med meg en bok å sette meg ut en stund… Har blitt lite lesing den siste tiden, og det er på tide å klappe igjen PC’n en stund å feste blikket på noe annet enn skjermen. Pusene har allerede flyttet ut og jeg kan høre at de driver å jakter på et eller annet. Sikkert en flue eller noe sånt som har forvillet seg inn :o))
Til tross for at knoppene spretter omkring på trær og busker så er det ikke så veldig mye liv i blomsterbeddene mine, men litt liv er det da. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det pinseliljer som strever seg opp her på skyggesiden. Der er det kun morgensol, men den er ikke særlig lenge nede i beddet på denne tiden av året.
Nå ut å nyte det fine været en stund, blogges :o))
Den eldre, ja det er meg det…. Ronja har lekt med et sammenkrøllet papir nå på formiddagen, og hele tiden har hun klart å få det til å forsvinne under omtrent alle møblene i stua. Selvfølgelig fikk hun ikke tak i den selv, og da begynte hun å mjaue høyt og sårt for hun skulle bare ha det papiret hun. Da måtte matmora,altså jeg løfte bakdelen opp av stolen for å pirke og lirke papiret fram igjen.
Verst var det når frøkna klarte å få den under tv-bordet hvor det er mye ledninger… Da lå hun bak DVD-spilleren og klorte på ledningene mens jeg prøvde å få henne til å slutte, noe hun i allefall ikke gjorde før jeg hentet fram papiret hennes. Som den enarmede banditten jeg føler meg om dagen måtte jeg komme meg ned i knestående å pirke med en pinne, ikke noe vakkert syn, men for å få fred var det ikke noen annen måte. Ikke så lett siden Ronja hele tiden gikk mellom meg å tv-bordet for å se når papiret kom fram, hehehehe!!
Jeg elsker å ta bilder, men dessverre så blir ikke resultatet som jeg har tenkt… Her er et godt eksempel på det, for i det ene øyeblikket lå hårballen rolig å så rullet hun seg rundt for å få tak i hva hun hadde gjemt bak gardinet :o))
Når man har lekt en stund så må det slappes av i noen minutter, men det ble ikke lenge siden papiret lå rett foran nesen på henne… Det ble altfor fristende, hehehe!!
Mens søsteren stormet rundt på stuegulvet å jaktet på papir, satt Vinja inne i kroken å kikket på… Hun gadd ikke å delta i den leken, og dessuten så leker hun heller med et lokk fra et Pringles rør. Det kan hun skyve rundt på gulvet, bære med seg til et annet rom å leke mer der :o))
Jeg ble heller ikke helt fornøyd med bildet av dua, så jeg føyk inn for å hente speilrefleksen…. Satt dua der når jeg kom tilbake, selvsagt gjorde den ikke det så da måtte jeg nøye meg med dette. Jeg er veldig kritisk til bildene jeg tar, og noen av dem blir ikke bra uansett om jeg redigerer dem eller ikke. Akkurat nå har jeg store problemer med å holde kamera helt stille pga av betennelsen i skulderen… Hvis jeg ikke klarer å få motivet å fokus og tatt bildet med en gang, begynner armen å skjelve å bilde blir ikke bra!!
Da jeg skulle dra fra Rema tidligere i dag oppdaget jeg denne krypende lange saken på veggen rett foran bilen…. Den har nok skjønt at den er tryggere der oppe enn på bakken, hvor den er et lett bytte for bilene som suser ut og inn hele tiden. Ikke mitt favorittkryp akkurat!!!
Da jeg gikk i 8. klasse var mine største idoler på denne jord det skotske guttebandet Bay City Rollers… Den gangen var det Vinyl som gjaldt og jeg spilte dem om og om og om igjen så jeg vet at foreldrene mine holdt på å bli sprø, for det skulle spilles så høyt som mulig også, hehehe!!
Bak fra venstre Alan Longmuir, Derek Longmuir, Stuart “Woody” Wood og nederst fra venstre Leslie “Les” McKeown og Eric Faulkner.
Bandet ble startet i Edingburgh på 70 tallet av brødrene Longmuir, men det var først i 1974 da jeg ble fan at bandet hadde ovennevnte sammensetning. Husker venninnen min Tone var på språkskole i sydengland, og kom hjem med en LP-plate av dem….. Jeg var sååååå vanvittig missunnelig for jeg hadde ikke noen enda, men det tok ikke lang tid før jeg kjøpte min første. Etter det kom de som perler på en snor.
Så endelig kom de til Oslo, og jeg maste høl i hode på mamma og pappa for å få penger til bilett, å gikk det :o)) Konserten var i Ekeberghallen, og vi sto helt foran ved scenen å kunne ta dem på platåskoene, skriiik så i ekstase man var i. Eneste problemet var at rett ved der vi sto var noen kjempehøytalere, og da konserten var over var denne dama her helt døv… Hørselen kom ikke tilbake før det hadde gått ca 20 min, og da ringte og suste det inni hode mitt. Det har det fortsatt med siden i større og mindre grad… Til tider er det til å bli sprø av, men jeg har lært meg å leve med det å ikke la det ødelegge hverdagen min.
Den gangen var det ikke noen ørepropper å få tak i, og jeg tenker det var flere enn meg som endte opp med masse lyder i hodet etter et eller flere konsertbesøk.
Gutta har forandret seg litt siden 70 tallet, se nedenfor:
ALAN LONGMUIR
DEREK LONGMUIR
LESLIE “LES” MCKEOWN
STEWART “WOODY” WOOD
ERIC FAULKNER
Den som fikk mitt tennåringshjerte til å banke raskere var Les McKeown, og jeg var jo så forelsket i fyren at mye av soverommet mitt var tapesert med bilder av ham, sukk, hehehehe!! Det er mange år siden nå, men jeg syntes han har holdt seg ganske bra i grunnen :o))
