Nei, så gæli….

Manekyrmaskinen min går på batteri, men når man glemmer å kjøpe batteri blir det ikke mye liv i den dessverre. Neglene mine så ikke ut etter et par dager med jobbing i jord og i skurebøtta var 3 stykker brekt, og jeg måtte bare gjøre noe med dem. For å slippe å file de andre like lange eller korte bestemte jeg meg for å bruke saksa litt, ja særlig!!!


Det gikk selvfølgelig helt galt, for jeg fulgte ikke helt med på det jeg drev med å de ble jo så korte… Sett så gæli, huff!! Nå vokser neglene mine utrolig fort ut igjen, men i mellomtiden er jeg jo helt handikappet. Det er neglene jeg bruker for å plukke opp ting fra bordet, og skrive på PC’n. Det kommer til å bli noen trøblete dager inn til de vokser utenfor fingerhuden igjen, sutre sutre sutre!!!!

Lei av å fryse….

I ettermiddag orket jeg ikke mer….. Hver kveld hele uka har jeg sittet inne å fryst så tennene har raslet i munnen, men i dag var det altså slutt. Dermed ble det premiæredag for panellovene mine, og en stund lukta det så svidd at jeg nesten trodde at det skulle ta fyr, hehehe!!! Tiltross for hyppig støvsuging av ovnene er det ikke til å unnga at støv og kattehår fyker ned i. Nå har de stått å godgjort seg noen timer, så det er så lunt og kozelig i stua at jeg bare sitter her å nyyyyyter :o))

Det var jo ikke så rart kanskje at det ble så kaldt inne i dag, for jeg holdt på ute på balkongen med planting å det var ikke spesielt varmt ute akkurat……


Var en tur på Plantasjen på Skullerud i dag, og kjøpte inn Erika til balkongkassen…, ble ganske fint syntes jeg selv. De solgte små kasser med 3 Erika i, og det syntes jeg var en en god ide. For de kunne jeg sette rett ned i balkongkassen uten å drive å styre med jord og planting. De var litt tørre så jeg vannet dem ekstra godt… Jeg har aldrig hatt denne sorten før, men en gang må jo være den første.

Da jeg var på Plantasjen begynte det å regne og blåse noe vanvittig…. Plaktatene slang og veltet overende å dro med seg kjeramikkpottene så de gikk i asfalten med et bra og knuste. Pottene var stablet ganske høyt og usikkert, og Plantasjen kan jo prise seg lykkelig for at ingen gikk forbi da de deiset ned. Hvis et barn hadde fått de over seg hadde det kunne gått ganske ille….


Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe en Erika å sette i den blå potta, men så ombestemte jeg meg å kjøpte en Buksbom i stedet. Kattene elsker å tygge på Erika’n men Buksbomen gadd de ikke å smake på. Den ble omhyggelig snust på fra topp til tå, men de nøyde seg med det :o)) Jeg tenkte ikke på å kjøpe noe jord i dag, men heldigvis så hadde jeg igjen nok til å fylle opp potta, puh!!

I morgen skal jeg ned på gravlund for å sette ned en Erika der oxo….. Har kjempedårlig samvittighet for at jeg ikke har vært der på evig lenge, og regner med at det ikke ser ut der i det hele tatt. Masse ugress og visne blomster, pinlig!! Når jeg tenker etter så har jeg ikke vært der siden mammas bursdag, 27.06., nå ja ikke noe å gjøre med det som har vært. 

Utrolig, men de siste to dagene har venstre kneet mitt og høyre hæl vært ganske bra og omtrent smertefrie. Jeg vet ikke hva jeg har gjort for at de skulle være blir så bra så plutselig, men det spiller egentlig ikke noen rolle så lenge de er bedre. Begynte å bli ganske sliten av å ikke kunne gå ordentlig uten å halte eller være redd for at kneet mitt skulle svikte. Bare å krysse fingrene for at det fortsetter :o))

Jeg ringte moren min….


Hva er det som er så merkelig med? Hun er min biologiske mor, som jeg bare har hatt sporadisk kontakt med. Sist gang var for ca 3 år eller noe sånt, men i dag mannet jeg meg opp å ringte til henne. Tanten min ringte meg forrige helg å fortalte at samboeren til moren min har fått kreft, og er veldig dårlig. Hele uken har jeg slitt med å få meg til å ringe henne, og jeg har sittet med telefonen i hånden flere ganger for så å legge den fra meg igjen.

På formiddagen i dag satt jeg igjen med telefonen i hånden, men til forskjell fra de andre gangene ringte jeg henne opp med en gang før jeg fikk sjangsen til å ombestemme meg. Hun syntes det var kozelig at jeg ringrte, og vi snakket en liten stund. Samboeren var ikke noe serlig bra, og ligger for tilfellet på Lovisenberg. Han skulle ha hatt cellegiftbehandling denne uken, men da viste det seg at han hadde fått lungebennelse. Jeg spurte henne om hva legene hadde sagt om fremtidsutsiktene hans, og de hadde sagt at det var 50/50 sjange for at han skulle blki frisk. Hun har problemer psykisk, og går sjelden ut eller aldrig så det å dra opp å besøke han blir veldig vanskelig for henne. Jeg sa til henne at hvis hun ville dra opp, måtte hun bare ringe meg så skulle jeg komme å hente henne. Om hun gjør det vet jeg ikke, håper det for jeg forstod det på henne at han gjerne ville hun skulle komme.

Jeg har innsett at hvis vi skal ha noen form for kontakt må jeg ringe henne, for hun gjør det ikke… Forrige gang jeg gjenopptok kontakten trodde jeg at hun ville følge opp å ringe meg, men det skjedde aldrig. Hele dette forholdet er ganske innviklet og komplisert. Jeg har jo hatt en snill og god mamma i min adoptivmor, og hun er min mamma med stor M. Alikevel ønsker jeg jo å få en form for forhold til min biologiske mor oxo, selv om det ikke blir like varmt…..

Så trøtt og sliten…..

Hele denne uka har jeg vært oppe tidlig på jobben, men jeg har jo ikke vært noe flink til å komme meg i seng på kvelden… Derfor har jeg vært så trøtt og sliten når jeg har kommet hjem at jeg ikke har orket noen ting. I kveld fryser jeg så fælt at jeg har funnet frem vifteovnen og satt den på bordet ved siden av meg. Jeg begynner så smått å bli tint opp, hehehe…

Tidligere i uka hadde jeg avtalt å møte Anne i ettermiddag, for å bli med henne å finne en kjole til festen hun skal på snart. I tillegg ville jeg prøve å få tak i en bursdagspresang til henne. Vi pleier vanligvis å være med for å plukke ut gavene selv, da får vi noe vi trenger i stedet for noe som bare stues bort i et skap å ikke brukes.


Det er snart på tide å pynte heimen til høsten, og da måtte vi jo innom Black Design for å se om de hadde noe som passet. Det tok ikke lange tiden innen jeg fant en hel masse å stashe opp stua med :o)) Det ble orange stuegardiner, sorte duker, orange lysglass til lysestaken min og putetrekk til sofaputene. Ble skikkelig fornøyd med det jeg fant. Anne hadde lyst på de samme putetrekkene, men syntes ikke hun hadde råd. Da jeg sa at hun kunne få et i bursdagpresang slo hun til, og så kjøpte hun et selv. Tenker at jeg ordner og pynter til helgen :o))

Vi dro videre til Strømmen Storsenter hvor Anne fant en lekker sort kjole hos PM… Den satt som et skudd, og hun kledde den virkelig godt :o)) Hun hadde håpet at hun skulle finne en kort pyntejakke som hun kunne bruke over, men det var ingen som falt i smak. Jeg fant meg 3 cardigans hos Lindex, i lune og fine høstfarger. Tror vi var innom omtrent alle butikkene på senteret, og til slutt orket ikke hælen min mere. Den var så smertefull at jeg greide nesten ikke å gå et skritt lenger. Det var definitivt på tide å tenke på hjemturen :o))


I forrige uke kjøpte jeg meg disse to bøkene på salg… Ga 128,- for begge to, og det var ikke ille med tanke på hvor tjukke de er å hvor mange oppskrifter det finnes i dem. Har nelig bestemt meg for at jeg skal begynne å bli litt mer huslig, og i den forbindelse har tenkt å begynne og bake brød. Det er noe jeg ikke har gjort på mange år. Sist gang jeg prøvde meg på brød ble de så harde at jeg kunne bruke dem som balltre. Etter det bestemte jeg meg for at det der gadd jeg ikke å prøve igjen, dumt men sånn var det nå i alle fall :o))

Når Anne så bøkene fikk hun lyst på de, og spurte om jeg kunne kjøpe dem for henne… Siden de var satt ned i pris var det jo ikke sikkert at det var flere igjen, men jeg var heldig i går å fikk tak i begge to. Da putetrekket var litt lite så ble vi enige om at bøkene ble bursdagspresang oxo. Så greit vettu når bursdagsbarne er med å bestemmer, hehehe!!

Nå sklir snart øynene igjen på meg, så derfor skal jeg ikke sitte her i stolen å halvsove til kl 01:00 som jeg gjorde i går… Nei, nå går jeg rett å slett å legger meg, GOD NATT!!

Da var det i gang igjen…..

I forrige uke fikk vi beskjed om at vi skulle ha all-møte i dag, hvor direktøren skulle fortelle om strategien for 2012/2013. Jeg tenkte ikke så veldig mye på det da, for det er jo ikke noe merkverdig med at alle samles for å bli informert om hvilken veg selskapet skal de neste årene. Jeg hadde jo fri på fredag, men da jeg kom i dag ventet en ny møteinnkalling fra klubben hvor jeg er klubbkontakt for avdelingen. Klubben skulle ha møte den 20.09, og første sak på agendaen var akkurat strategien…. Da skjønte jeg med en gang hva som var i ferd med å skje!!!


For flere år siden var jobben et selskap, men så i 2004 ble vi delt i to å begge selskapene har hatt sin egen agenda og strategi… Nå har da et prosjekt på oppfordning av direktøren jobbet noen måneder med å se på om vi skulle nok en gang bli et selskap. Dette var temaet for dagens all-møte, og litt ned på foilen over ting som skulle skje sto det selvfølgelig nedbemanning. Jeg kjente at hjertet sank helt nederst i magen, IKKE NÅ IGJEN!! 

Av ca 660 ansatte skal 60 stykker bort, og de vanlige frasene i denne rekkefølgen er avgang med å kvitte seg med vikarer, naturlig avgang og frivillig avgang med pakker hvis det blir nødvendig. Akkurat det kan vi regne med at det blir, og spørsmålet er hvem det blir… Overlever jeg foresten en ny runde? Jeg håper virkelig det, for jeg har definitivt ikke lyst til å slutte nå!!!!

Når alt det er sagt, så ser jeg jo selvfølgelig fordelene med å bli en enhet igjen. At de som gjør de samme jobbene i begge selskaper jobber sammen, for å yte det beste for kundene våre. Andre selskaper har gjort det samme, så jeg er ikke overrasket over at det kommer.

Jeg har ikke tenkt å sette meg med ned med hendene i fanget å deppe over noe som kanskje ikke kommer til å ramme meg, da kommer jeg til å bli sprø! Skulle det komme til å gjøre det, får jeg takle det da….

Dårlig samvittighet…..?

Ja, faktisk så har jeg litt det, men om jeg burde ha det er jeg usikker på!! På formiddagen ringte min tante, min biologiske mors søster, for å slå av en prat. Hun fortalte at samboeren til min mor har fått kreft i endetarmen, og hadde begynt med cellegiftbehandling. Formen var ikke så bra at han ønsket noe besøk fra familien, for det hadde hun spurt om.

Tante spurte om jeg viste om dette, men det gjorde jeg jo ikke for min mor og jeg har jo ingen kontakt. Min mor har sosialangst og går skjelden om aldrig ut å tar heller ikke ofte i mot besøk. Dette er oxo roten til at vi ikke har møtt hverandre enda. For den som ikke har hørt historien, så ble jeg adoptert bort til “mamma og pappa” da jeg var bare 6 uker gammel. Min biologiske mor fikk ikke engang se meg etter at hun hadde født meg… I voksen alder fikk jeg kontakt med henne og min biologsike far…. Han har jeg fortsatt kontakt med, men pga min mors problemer har vi aldrig møtt hverandre. Vi hadde jevnlig kontakt over telefon i noen år, men etterhvert ble det mindre og mindre til det tilslutt stoppet opp.

Min mor er avhengig av samboeren, han er hennes livslinje ut til omverdener å hva som skjer med henne om han blir borte vet jeg ikke. Når tante fortalte om at han var blitt syk kjente jeg at den dårlige samvittigheten snek seg inn over meg. Dårlig samvittighet for at jeg ikke har fortsatt å ringe henne, selv når hun ikke ringte meg tilbake. Jeg føler det som jeg har den dårlige samvittigheten sittende på den ene skulderen og den sunne fornuften sittende på den andre skulderen, og begge to forsøker å overbevise meg om hva som er riktig.

Da jeg sluttet å ringe henne var jeg så oppgitt over at kontakten var så ensidig… Hun syntes jo selvsagt at det var kozelig at jeg ringte henne, og skravlet lenge sammen hver gang. Jeg ble bare så lei av at det var meg som hele tiden måtte ringe, og at vi ikke kunne møtes. For meg var det vanskelig å få noe forhold til en person jeg bare snakket med på telefon, noe jeg oxo sa et par ganger.

Nå sitter jeg da her med mine kvaler og lurer på om jeg skal ringe henne eller ikke….. Jeg gjør nok det, for jeg har ikke hjerte til å la være!!

1, 2, 3, 4, og enda flere….

Hvor mange ganger har jeg sagt at jeg skulle gjøre det? Hva, jo pusse vinduene mine vel! Det er altfor mange ganger til at jeg kan huske det, uten at det har blitt noe av. Enten så har jeg funnet en god undskyllning for å gjøre noe annet eller så har det regna så det spruta i bakken.


Akkurat så mange vinduer hadde jeg å pusse, 18 stk., så etter et par kopper kaffe for å få i gang kroppen på formiddagen satte jeg i gang. Jeg hadde avtalt med Anne at hun skulle komme utpå dagen å “bare” være der. De tre store vinduene er veldig tunge, og har en tendens til å hoppe ut av sporet. Gjør de det så klarer ikke jeg å løfte dem på plass igjen alene. Derfor skulle Anne være der, og hjelpe meg å løfte, hvis det skulle bli nødvendig. Jeg ble ferdig med alle de andre vinduene før hun kom… Det er så vanvittig godt å endelig få tatt dem, og det blir neppe flere ganger i 2012….

Kroppen min var ikke helt fornøyd dag jeg våknet i dag ved 10 tiden, og den protesterte høylytt når jeg prøvde å komme meg ut av senga… Jeg kunne ikke bli liggende hele dagen heller, så det var bare å vise hvem som var sjefen. Når man først var kommet seg opp gikk det jo selvsagt mye bedre, og kroppen spilte mer på lag ettersom dagen gikk…. Føler meg nok litt vissen og sliten nå i kveld, men etter en god natt søvn i vannrett stilling regner jeg med at det bedre i morgen :o))

Sitter å venter på at Indiana Jones og Krystallhodeskallenes rike skal begynne

 

Noen få bilder fra Dyrsku’n i Seljord

Når klokka ringte til morran i dag, var det bekmørkt ute å jeg hadde mest lyst til å dra dyna over hodet igjen. Det gikk jo ikke for Anne skulle komme kl. 06:45 for at vi skulle dra til Dyrsku’n i Seljord. Vinden blåste så det uuuuulte rundt hushjørnene, men det regnet ikke da… Da vi satt oss i bilen derimot hølja det ned, men iflg yr.no og storm.no skulle det bli ganske bra vær i Seljord utover dagen. På veg dit kjørte vi igjennom det ene regnværet etter det andre, men når vi faktisk kom ned i Seljord skinte sola så fint fra en “nesten” blå himmel.

Vi dro innom Bitten, tanten til Anne for å hente henne…. Hun ville nemlig være med oss, og det var jo bare kozelig. Det var mye biler og vi kjørte i kø fra der Bitten bor og bort til der vi skulle parkere. De nermeste plassene var allerede borte, så det ble et lite stykke for oss å gå bort til hovedinngangen. Det ble rikelig anledning til å begynne å kikke allerede med en gang, for det var mange boder med mye rart utenfor. Mange fristelser, men vi lot oss ikke friste sånn med en gang… Ville blitt altfor tungt å drasse rundt hele dagen på alle de posene, hehehe!!

Det var meter på meter med kø for å komme seg inn… Jeg hater jo å stå i kø, spesiell en som står mer eller mindre stille. Været var fint, og vi sto å skravla så det gikk i grunnen ganske raskt alikevel :o))

Kokkene Frode Aga og Bodil Nordjore var oxo der, og de var konfransie borte ved mathallen… Der en del unge kokker holdt på å lage mat ute. Jeg hørte Frode Aga over høytalerannlegget, og ble veldig nysgjerrig å gikk etter lyden. Ville jo få med meg hva han holdt på med :o))

Den gruppa med ungdommer spilte fele og sang folkesanger…, de var skikkelig flinke å jeg ble stående en god stund for å høre på dem :o))

Vi leita hele tiden etter mathallen, men vi bomma hela tiden å tok feil gate. Tilslutt ga vi opp, og satt kursen mot hovedinngangen… Hehehe, da fant vi den plutselig :o)) Jeg kjøpte meg to pk med Lefsekling, et pk med deilig flatbrød og et himmelsk solsikkebrød. Det var så mye god mat og andre spennende ting der. Jeg hadde ikke spist noe serlig på hele dagen, og kjente at det var på tide å få i meg noe mat. Like ved utgangen sto de å stekte sveler, og det luktet så godt at jeg bare måtte ha en med sukker på. Blodsukkeret mitt var sunket ganske lavt, men etter at svelen var fordøyd ble det raskt bedre.

Etter å ha gått rundt der i ca 3 timer var vi egentlig ganske fornøyd å bestemte oss for å dra tilbake til Bitten. På veien var vi innom å kjøpte med oss et par poser hver smultringer. Jeg smakte på en i sta, og de var virkelig gode :o)) Alle tre var ganske ømme i føttene og ryggen så det var godt å kunne sette seg ned litt å slappe av hos Bitten. For ikke å snakke om et par kopper kaffe, de gjorde virkelig underverker :o)) Når klokka ble 15:30 satte vi nesa tilbake til Oslo, og med en matpause og kjørt Anne hjem igjen var jeg først hjemme ca 19:30. Da satt velkomstkomiteen i vinduet å ventet på mammen sin :o))

Nå er jeg ganske trøtt og sigen i kroppen, så nå har jeg tenkt til å krabbe opp i senga og dra dynga godt rundt meg… GOD NATT!!

Trøtt….


Det er akkurat det jeg er i kveld, forferdelig trøtt og sliten…. Jeg har har egentlig vært litt sigen hele uka siden omgangsjuken på mandag, noe som nok slo meg ut mer enn jeg ante. Godt at det er en kort uke for det er kun tre jobbedager for meg denne uka. Det blir nok ikke å sitte oppe til langt på natt i kveld, selv om jeg har fri i morgen.

Brrrr, ute har gradestokken begynt å krabbe nedover på kvelden, og i dag var jeg så frossen at jeg fant frem den gode gamle vifteovnen… Vinja ble veldig nysgjerrig på den, og hun skulle så gjerne ha gått forbi foran den, men den blåste varmt luft på henne å det likte hun ikke i det hele tatt. Alike vel stakk hun nesen frem i et forsøk på å lure seg forbi, men hun turte ikke gjøre det… godingen :o))


Når mammen finner fram kaffekoppen og litt kjeks så får hun raskt et par gjester på bordet… De vil ikke ha noe av det, men det lukter så spennende å begge to sitter å stirrer på meg med store øyne. Det er jammen godt at jeg har klesrulle fra Clas Ohlson, for de legger igjen endel hår på duken. Jeg burde egentlig få raaabat så mange jeg kjøper av dem, hehehe!! Hva jeg skulle ha gjort uten vet jeg ikke, så kjekt å rulle over å samle sammen alle kattehårene :o))

Mamma’s gamle venninne på 90 år ringte meg i sta for å skravle…. Vi hadde ikke pratet på veldig lenge så hun hadde veldig mye å fortelle om, og da kunne jeg sette meg tilbake å bare lytte så lenge. I dag hadde hun vært i begravelse til en dame hun pleide å være sammen med, som var 10 år yngre enn henne. Hun snakket om det, at det snart ikke var noen igjen på hennes alder som det gikk ann å ha en fornuftig samtale med. Det er nok hyggelig kunne bli gammel når man er frisk, men det blir nok ensomt etterhvert når alle vennene faller fra en etter en. Etter begravelsen hadde hun og et par andre damer dratt en tur på Tøyen hvor 90 åringen bodde da hun var nygift. Hun hadde ikke vært der på en god stund, og ble veldig skuffet over å se at omtrent alt av butikker var stengt der nede. De hadde tenkt å stikke innom bakeren for å ta en kopp kaffe, men den var heller ikke der. De hadde tilslutt gått inn på en Asiatisk kafe/restaurant hvor de hadde fått fantastisk service…

På tide for denne damen å ta kvelden, for kroppen trenger noen timer i vannrett stilling under dyna… GOD NATT!!

Bare en kjapp tur innom….

Overraskelsen var ganske stor da jeg kom på jobb i dag, og der satt bare en av kollegene. Siden klokken var 08:30 trodde jeg de andre var på møte, men det viste seg at alle de var syke. Dermed er jeg helt alene på telefonen i hele dag, for kollegaen skal teste hele dagen å er fritatt. Det er egentlig helt greit for det er ikke så veldig mange telefoner, og de gangene jeg må avsted for å gjøre noe kan jeg stenge. Da går telefonen over til kundesenteret vårt.

Hadde egentlig tenkt å ta meg en tur ut i lunchen i dag, men det regner å jeg orker ikke tanken på gå ute å traske i byen med paraply…. Derfor blir det et par tørre knekkebrød foran PC’n og bloggen :o))

Da jeg holdt på å gjøre meg ferdig i dag hørte jeg en forferdelig brak ute på kjøkkenet. Det var Ronja som hadde vært i farten, og klarte å velte en stol over ende. Stolen lå på siden og hun satt mellom stolbena og var helt forvirret og litt redd. Jeg trodde kanskje hun hadde skadet seg, men etter å ha kjent over kroppen og bena hennes fløy hun av gårde. Like etter jaktet hun på søsteren sin, så det så ut til at alt gikk helt fint :o)) Man blir jo litt bekymret da vøttø!!

Etter gårsdagens ufrivillige trimmende er jeg litt shakin’ Stevens i kroppen i dag, og matlysten er ikke på topp. Da jeg våknet til morran hadde jeg nok litt feber, men etter å ha tatt en febernedsettende så er det under kontroll. Tenker dagen får ben å gå på, og før jeg vet ordet av det er det på tide å gå hjem igjen.

Ha en fortsatt fin tirsdag, blogges :o))