Hva er det som er så merkelig med? Hun er min biologiske mor, som jeg bare har hatt sporadisk kontakt med. Sist gang var for ca 3 år eller noe sånt, men i dag mannet jeg meg opp å ringte til henne. Tanten min ringte meg forrige helg å fortalte at samboeren til moren min har fått kreft, og er veldig dårlig. Hele uken har jeg slitt med å få meg til å ringe henne, og jeg har sittet med telefonen i hånden flere ganger for så å legge den fra meg igjen.
På formiddagen i dag satt jeg igjen med telefonen i hånden, men til forskjell fra de andre gangene ringte jeg henne opp med en gang før jeg fikk sjangsen til å ombestemme meg. Hun syntes det var kozelig at jeg ringrte, og vi snakket en liten stund. Samboeren var ikke noe serlig bra, og ligger for tilfellet på Lovisenberg. Han skulle ha hatt cellegiftbehandling denne uken, men da viste det seg at han hadde fått lungebennelse. Jeg spurte henne om hva legene hadde sagt om fremtidsutsiktene hans, og de hadde sagt at det var 50/50 sjange for at han skulle blki frisk. Hun har problemer psykisk, og går sjelden ut eller aldrig så det å dra opp å besøke han blir veldig vanskelig for henne. Jeg sa til henne at hvis hun ville dra opp, måtte hun bare ringe meg så skulle jeg komme å hente henne. Om hun gjør det vet jeg ikke, håper det for jeg forstod det på henne at han gjerne ville hun skulle komme.
Jeg har innsett at hvis vi skal ha noen form for kontakt må jeg ringe henne, for hun gjør det ikke… Forrige gang jeg gjenopptok kontakten trodde jeg at hun ville følge opp å ringe meg, men det skjedde aldrig. Hele dette forholdet er ganske innviklet og komplisert. Jeg har jo hatt en snill og god mamma i min adoptivmor, og hun er min mamma med stor M. Alikevel ønsker jeg jo å få en form for forhold til min biologiske mor oxo, selv om det ikke blir like varmt…..
Flott at du ringte til henne. Tenker du har det litt bedre med deg selv også og hun har det nok litt bedre hun også. Sender deg en klem.
Det at mor og datter forhold kan være komplisert vet jeg alt om…det er mange år siden jeg har snakket eller sett min(mange, mange år siden jeg har følt at jeg har hatt noen…da var jeg liten jente…)…hadde litt kontakt en kort stund da sønnen min var liten…og før det var det igjen mange år uten kontakt.
Synes det var fint at du ringte, siden du følte at det var riktig, at hjertet ditt sa du burde…og så er på en måte(igjen) resten opp til henne <3
Varme tanker...som vet hva sånne samtaler gjør med en ...på vondt og godt <3
Jeg er glad for at du har en fin adoptivmamma...jeg har forresten en fin pappa <3
hobbyting: Klemmen tas i mot med takk :o)) Jeg føler en viss lettelse over at jeg endelig har kommet over hinderet, og ringt henne. Å, det føles godt når jeg hører gleden i hennes stemme når hun hører det er meg :o))
passion4lifeandtravel: Det føles godt å ha pratet med henne igjen, og at hun var glad for at jeg ringte :o)) Noen ganger er sånn at man må svelge stoltheten å gjøre det som er riktig, og være den som holder forholdet gående :o))
Både min adoptiv mamma og pappa er døde, og savner dem veldig. Jeg har derimot god kontakt med min biologiske far og blitt veldig glad i han etter hvert som vi har lært hverandre å kjenne :o))
Trist å høre at dine adoptivforeldre er borte, og forstår at du savner dem veldig <3
Hyggelig å høre at du har lært din biologiske pappa å kjenne.
Livet er visst ikke for amatører <3...har jeg funnet ut 😉
Ønsker deg en kos lørdagskveld <3
passion4lifeandtravel: Nei, amatør kan man ikke være, hehehe…!! Så er det vel sånn at man vokser på motgang og prøvelser man blir utsatt for :o))
Ha en flott lørdagskveld du oxo :o))