Kom hjem fra tannlegen for ikke lenge siden, og den vonde tanne ble igjen hos tannlegen. Den var i så dårlig forfattning, og brukket så langt ned at han mente det beste var å trekke den. Lasse, som tannlegen heter, sa først at han kunne prøve å fylle den for å sette en krone på, men så kjente han på tannen å da var den faktisk litt løs.
Jeg var kjempenervøs da jeg satt å fylte ut personalskjemaet på venteværelset, men når jeg kom inn til tannlegen og vi begynte å snakke sammen å han fortalte hva og hvordan han skulle gjøre det kjente jeg at jeg faktisk klarte å slappe av.
Selvsagt tok det mye lenger tid å sette bedøvelsen å vente på at den skulle virke ordentlig, enn det tok å trekke tannen. Jeg forstod ikke at tanna var ute engang, før jeg så han kom drassende med “nål og tråd”. Det var litt puss/betennelse under tannen, men ikke mye, og det måtte han skrape bort. Så det var godt jeg gikk når jeg gjorde for dette hadde kommet til å bli mye verre!!!!
Jeg fikk resept på antibiotika tabletter, Abboticin 500 mg, som jeg ta 3 ganger om dagen i en uke. Torsdag 14.09.11 skal jeg tilbake for kontroll, og da skal jeg ha en gjennomgang av resten tristessen for å se hva som må fixes på… Dette kommer ikke til å bli billig, men nå skal jeg få orden på hele gliset en gang for alle. Bytte ut all amalganen etterhvert oxo, for den er det utrolig mye av i munnen min.
Kanskje tannlegeskrekken min blir kurert nå… en gang for alle :o)
Jeg har ikke satt mine ben hos tannlegen på over 10 år, men nå er det desverre ingen vei utenom. Har brekt en jeksel, for en stund siden, og nå har den vært så vond i flere dager. Jeg har spist mer Ibux de siste dagene enn jeg har gjort på et helt år.
Problemet er at jeg har så sterk tannlegeskrekk at jeg blir dårlig bare av å tenke på å gå dit. Jeg har jo vist at det ikke kunne gå stort lenger, men som alltid skyver jeg alle ubehagelighetene foran meg så lenge som mulig. Siden torsdag har jeg ikke klart å spise annet enn puffet havre m/melk, og Yt. Det er helt umulig å bite sammen uten at smertene fra tannen skyter rundt i kjeven.
Jeg har i tillegg to jeksler til som det knekket av biter som jeg har gått med en stund. Før noen sier det…. JA, JEG VET JEG BURDE HA GÅTT FØR…. Prøver å psyke meg opp her jeg sitter, men det går i grunnen ganske dårlig. Regner med at jeg kommer til skjelve som bare det når jeg går inn døra etterpå!!!
Noe positivt er at Ronja har spist både våtfor og tørfor i går og dag… Vinja er forsatt veldig usikker på søsteren, og kommer hun for nær freser og knurrer hun til henne. Alikevel kan de nå være i samme rommet uten for mye styr, og jeg håper det går bra når jeg drar til tannlegen…..!!!!
I går var jeg hos Veterinæren med Ronja, og de måtte bedøve henne for å ta blodprøver… Blodprøvene var stort sett greie, bortsett fra en verdi som de mente skyltes en betennelse i bukspyttkjertelen. Hun fikk drypp, smerteplaster og kvalmedempende sprøyte. Hun sov så hardt at de måtte gi henne dobbel dose med oppvåkning.
Da jeg fikk henne ut etter en lang stund lå hun som om hun var død…. Jeg er så fryktelig pysete og hjelpesløs når kattene blir sjuke. Fikk helt hjertebank og følte meg uttafor. Ble sittende en liten stund for at hun skulle kvikkne til litt mer før vi dro hjem. Hjemme ventet Vinja, og det var ikke noe hjertelig velkomst skal jeg si…. Med det samme hun fikk se Ronja satte hun i gang med å frese og knurre, å ved et par anledninger dasket hun til henne.
Om jeg gjorde riktig i natt vet jeg ikke, men jeg tok med meg Ronja inn på soverommet og lukket døra. Mye av tiden lå hun oppe i senga og inntil meg å sov. Jeg har ikke sovet serlig mye….. Hun ble litt mer våken utover natten og morningen, men er fortsatt sløv etter bedøvelsen. Ørene og potene er litt kalde, så nå foter jeg henne for at hun ikke skal legge seg på det kalde gulvet så hun blir enda mer kald. Vinja er like sur, og flyr rundt å knurrer og freser…. får hun sjangsen dasker hun til henne oxo.
Når de ble sterilisert var ingen av dem på langnær så hengete etter bedøvelsen/narkosen… Jeg liker ikke at godklumpen min er så uttafor :o( En positiv ting var at Ronja ikke hadde gått ned i vekt, hun veide 4,9 kg som ved siste kontroll i september.
Nå skal jeg virkelig syyyte…….
Jeg skulle ha vært hos tannlegen for lenge siden pga 4 brekte jeksler, men jeg har jo sånn vanvittig tannlegeskrekk at jeg har ikke tørt. Nå har den ene jekslen blitt så vanvittig vond at jeg ikke holder ut lenger, og jeg ringte til Byporten Tannlegesenter i sta for å bestille en time. De hadde ingen i dag, men i morgen kl 11:50 fikk jeg time. Jeg gruer meg noe vanvittig, men når det har blitt så ille at jeg ikke kan bite sammen uten at smertene jager nedover i kjeven. Akkurat nå blåser jeg i hva de må gjøre, bare jeg slipper å ha så vondt. Hvis det er noe positivt med det så orker jeg ikke å spise, og går ned litt i vekt, hehehe!!!
Nå skal jeg gå å sette meg inn i stua sammen med Ronja som har lagt seg i sofan…. Uff, stakkars lille pusen min :o(
Etter at Ronja har kastet opp 3 ganger i dag, fant jeg ut at det er like greit å dra til dyrlegen. Ringte til Katteklinikken 10-Liv å de hadde en time til meg 17:30 i ettermiddag.
Hun er så kozete nå at det er nesten ulikt henne…. La seg oppå kjøkkenbordet på ryggen, og da skulle jeg stryke og klappe henne lett på magen. Så strøyk hun seg inntil meg, og kunne liksom ikke få nok koz!!!!
I går skjedde det igjen, da kastet Ronja opp igjen. Det var bare maten hun hadde kastet opp, ikke blod eller noe annet guff. Jeg har aldrig hatt katter før jeg fikk disse to gullklompene, og vet ikke om det er vanlig at de kan gjør sånn innimellom?????
Hun var nettopp på kjøkkenet og spiste litt tørrfór, kunne høre at det knaska. Ellers så er hun jo våken, og nysgjerrig å virker ikke trøtt og slapp. Hun og Vinja sover omtrent like mye… Nå sitter begge to å kikker ut, og småsmatrer på fugler og blader som rører seg i vinden.
Jeg forsøkte å veie henne i sta, men da slo hun seg helt vrang… Prøvde å veie henne sammen med meg på badevekta… 2 ganger, men da sprella hun så fælt med bena at vekta ikke klarte å stoppe på en vekt… bare nulla seg ut. Ga opp, og tenkte jeg at jeg får heller vente litt å prøve igjen senere.
Jeg har ikke lyst til å fote henne rundt hele dagen heller, for det merker hun å liker dårlig. Når hun spiser liker hun ikke at jeg ser på, da går hun vekk å kommer tilbake når jeg har gått. Jeg skal nå alikevel følge litt med, for å se at hun fortsetter å spise i dag og klarer å beholde det. Hvis ikke blir det en tur til dyrlegen….
Jeg trodde nesten at jeg hadde lagt det fra meg et eller annet sted, og aldrig kom til å se det igjen…. Da jeg kom ut i bilen til morran for å dra til fysioterapeuten lå det på gulvet i bilen. Veska mi ramla over ende mens jeg kjørte sist jeg brukte bilen, men jeg merket ikke at noe datt ut… Ble så glad for at det dukket opp :o)
Sånn så jeg ut på huggu før jeg dro bort å klippet meg på lørdag. Mitt eget platinablonde hår kommer tydelig frem under luggen, så det var på tide å gjøre noe med det.
Så var det resultatet etter at Rita hadde gjort sitt. Det ble nok litt kortere enn jeg først hadde tenkt meg, og definitivt mye lysere…., men det er greit. Syntes i grunnen at fargen var grei, og jeg kler den jo, eller??
I dag har Ronja vært sitt vanlige seg igjen… Vet ikke helt sikkert om det var henne, men det ville ikke vært ulikt henne å kaste opp etter å gafla i seg masse mat for deretter å løpe rundt. På kvelden brakk hun seg, og opp kom en liten ekkel sak som så ut som en hårball. Hun har spist både i dag og i går, men jeg følger med…. Serlig etter at det var sånn Felix-pusen gjorde før han ble dårlig. Han har foresten blitt frisk igjen, puh!!
Gressbakken utenfor blokka er nå mer eller mindre bar for snø, noe vi kan takke regnværet for et par dager siden for. Det kunne godt ha kommet litt mer regn, sånn at vi ble kvitt det siste oxo. I dag er det faktisk sol, og jeg klager definitivt ikke på at den har kommet. Temperaturen ligger på + 11,1 C og det er veldig deilig.
Nå som snøen er borte er det på tide å gå ut med hagesaksen å trimme rosebuskene og hageortensian min, før året nye skudd kommer frem. Heisann, nå så jeg akkurat årets første sommerfugl og den er sterk gul å flakser rundt i solveggen :o) Det er definitivt et vårtegn, ikke sant.
Leteaksjonen er midlertidig avblåst….!!! Nå har jeg leita rundt i hele heimen uten at det har dukket opp, hva?? Jo, fotoapparatet mitt selvfølgelig!!! Jeg oppdaget det i går morges, men da orket jeg ikke å leite etter det…. Kan ikke skjønne hvor det har blitt av, og jeg husker at jeg brukte det en eller annen dag i helgen. Her er det bare å sette seg ned skjønner jeg…. renske hjernen for rusk å prøve å huske hva jeg gjorde etter jeg brukte det sist…!!!
I går starta dagen dårlig… med en skikkelig sprint mellom senga og toalettet… mange, mange, mange ganger!! Jeg skulle egentlig til fyisoputten på morran, men det måtte jeg bare glemme. Heldigvis roet det seg utover formiddagen, og jeg orket å gå ned i vaskeriet for å bli kvitt megavasken min. Siden nakken og armene mine har vært så ille, har jeg rett å slett ikke orket å ta det….. Nå har det begynt å rette på seg, og jeg føler at begynner å få flere gode enn dårlige dager :o)
Jeg snufset meg igjennom bisettelsen til Wenche Foss….. Det var en flott seremoni, fylt med både vemod og humor. Spesielt festet talen til Biskop Stålset seg, den var varm og humoristisk. Siden jeg er veldig lettrørt klarte jeg jo ikke å holde tårene borte, men smilet var jo ikke langt unna :o)
Det er ikke mer et par dager siden jeg støvsugde, men nå er det fult av kattehår igjen…. Nå ja, det er egentlig på tide å ta på seg husmortryne uansett, så frem med mopp og skurebøtte, støvklut og støvsuger. Kattene ligger i vinduskarmen å smatter å småjamrer seg mens de nøye følger med på et par skjærer på bakken. Begge to er helt fiksert, og skulle gjerne ha lekt litt med de pippiene, hehehe!!!
I går lo jeg godt… var ute en liten tur å da så jeg et ekorn som løp langs veggen. Det var ingen puser å se i vinduene mine, men da klørne fra ekorn hørtes på veggen dukket det to grå puser opp. Da ekornet stoppa og satt seg på vannbrettet foran dem ble de helt fra seg, hehehe!! Ekornet forstod at de ikke kunne ta det, og satt der litt å kikket på dem…. liksom for å erte dem. Kanskje de har hilst på hverandre før!! Før jeg fikk kattene var det et ekorn som alltid satt i vindusposten min på morningen å rota i blomsterpottene. Det kan jo være den samme!!!
På tide å sette i gang med husmorgjerningen…. Kanskje fotoapparatet dukker opp!!
Jeg har i flere år støttet STINESOFIES§STIFTELSE, og for en stund siden fikk jeg dette hyggelig kortet sammen med fakturaen. Det er oppskriften på en godt påske:
Denne oppskriften syntes jeg i grunnen vi alle burde ha i bakhode hver dag, ikke bare i påsken.
Hittil har jeg hatt en sløv dag… det mest anstrengende jeg har gjort i dag er å vaske kattedoen…!! De siste regningene er betalt, og papirsøppelet som skal ut i kontaineren står klart til å bæres ut.
Ute er det tjukk tåke, men + 5C så det sildrer jevnt og trutt ned i sluket utenfor…. Snøen minker fra dag til dag, og da gjør det ikke så mye at det er overskyet og tåke innimellom.
Alle ser ut til å være lei snøen nå, og da jeg var hos frisøren i går var akkurat det som var gjenganger hos alle kundene som kom innom. Jeg fikk anledning til å høre mange samtaler ettersom jeg skulle både farge ettervekst og deretter stripe. Noen ganger sitter jeg bare å lytter, men andre ganger blir jeg så engasjert at jeg bare “må” blande meg inn i samtalen. På parkeringsplassen til Oppsal-senteret er det et megastort berg av svart snø, og den kommer ikke til å bli borte på 1 måned ennå… så sant det ikke blir veldig varmt da!!
Dro en tur ned til Oslo sentrum etter at jeg var ferdig med å style meg i håret… Lørdag i Oslo er jo ikke akkurat det jeg syntes er mest festlig… Da stimer folk rundt som hissige lemmener, tråkker deg ned å blir sur for de du sto akkurat der, grrr!!! Jeg traff en venninne da jeg var på veg fra Gunnerius til Oslo City. Har ikke sett henne siden vi var å så på Hellbillies på Lillestrøm i sommer, men vi har jo litt kontakt på Fjesboka da. Det var riktig hyggelig å treffe henne igjen :o)
Når jeg først var nede i byen måtte jeg jo shoppe litt…, det ble nye joggesko og en ny skinnveske… Jeg skulle bare kikke på veske, ikke kjøpe noen!!! Så sto den jo der da, og nermest ropte på meg…. KJØP MEG, å jeg klarte ikke å stå i mot, hehehe!! Etter det fant jeg ut at det var best å pelle seg hjem, før det var noe mer som ropte ut at jeg skulle ta de med hjem :o)
Nå letter tåka litt, så kanskje damen skal ta seg en aldrig så liten tur ut å lufte seg litt :o)
I dag var det “upp och hoppa” tidlig for å komme seg tidsnok til fysioputten…. Han var ikke så veldig slem mot meg i dag, heldigvis :o) Jeg ble forsinket pga at jeg ikke kom ut av gården med bilen, en eller annen tufs hadde parkert så jeg ikke klarte å kjøre forbi, grrrr!!! Jeg hisset meg selvsagt voldsomt opp, og ble stressa…. til ingen nytte. I tillegg så var fysioputten forsinket med en annen pasient, som hadde all verdens tid etter at behandlingen var ferdig.
Når jeg var ferdig med behandling var det bare en snartur hjemom før jeg måtte forte meg bort på legesenteret, sånn at jeg rakk legetimen min. Kom akkurat inn døra når jeg hadde time, hehehe. Jeg ble 100% sykemeldt t.o.m. 25.04.11. Fikk legen til å sjekke blodtrykket mitt igjen, og det var stabilisert seg å var fint. Gruet meg litt til å ringe på jobben for å fortelle at jeg fortsatt var sykemeldt, men det gikk greit. Hadde en veldig hyggelig prat med sjefen, og humøret mitt steg ganske høyt under samtalen :o)
Felix-pusen til Anne har ikke vært i form denne uka… Han kom hjem fra kattehotellet på søndag, og kastet opp på kvelden å etter det har han omtrent ikke spist i det hele tatt. Anne var veldig bekymret for han, og bestilte time hos Katteklinikken 10 Liv til i dag. Hun hadde ikke bil for å komme dit, og spurte om jeg kunne kjøre henne å pusen bort. Det var jo klart at jeg gjorde det.
Her ligger Felixen godt innpakket med drypp etter å ha tatt ultralyd av buken. De var nødt til å bedøve han sånn at han ikke skulle bli stresset. Dyrlegen kjente på mage og tarmer først å kunne ikke kjenne noe, men han var misfornøyd da hun klemte øverst ved bukspyttkjertelen. Etter ultralyden fikk Anne beskjed om at det ikke var noe fremmedlegeme i svelg, mage eller tarmer… heller ingen tegn til noen svultser. De kunne ikke se noe på bukspyttkjertelen heller, men som hun sa var det ikke alltid så lett å se det. Hun mente han kunne ha en betennelse i kjertelen, og ville behandle han for det. Siden han ikke hadde fått i seg noe serlig vått eller tørt på noen dager ga de han drypp for å få i han veske. Så fikk han en sprøyte mot kvalme, for det var tydlig at han var uvel… sleiket seg rundt munnen hele tiden. I tillegg fikk han et morfinplaster på magen, som skulle sitte på i 4 dager. I tillegg fikk hun resept på kvalmestillende tabletter som han skulle ha 1/5 per dag i noen dager.
Anne fikk med seg noe mat som skulle røres ut i vann, og som hun skulle tvangsfóre han med hvis han ikke begynte å spise. Det var så fælt å se han ligge der inntullet, og helt bortreist av bedøvelsen…. Dyrlegen ga han en oppvåkningssprøyte like før vi dro derfra, og innen vi hadde satt oss i bilen var Felix veldig våken å lurte på hva som skjedde. Han fulgte nøye med på alt som skjedde utenfor bilvinduene når vi kjørte hjemover. Anne sendte meg en melding i sta, og da hadde Felix vært borte i våtfór koppen og spist endel…. Det hørtes veldig bra ut, og jeg håper virkelig at det fortsetter sånn.
Nå har damen sunket laaaangt ned i soffan, og ser på Police Academy 3 på TV3. Har sett alle filmene ørten ganger, men jeg syntes de er like artige alikevel. Fin humor å slæppe av til på en fredagskveld!!!
