Jeg satt å scrollet meg igjennom Facebook nettopp nå, og et familiemedlem hadde laget spikersuppe som så utrolig god og fristende ut.
Tankene mine begynte da å svirre rundt oppe i hode mitt, og jeg kom til å tenke på min onkel Leif. Han var en av de eldre brødrene til pappa, og da jeg var barn jobbet han rett nedenfor oss hvor de var i ferd med å sette opp noen blokker. Han bodde i et brakkehus like ved byggeplassen, siden det var langt å kjøre fra Tangen på Hedmarken hver dag. Innimellom var han oppe hos oss og spiste middag.
Ved en anledning husker jeg at mamma spurte onkel hva han ville ha til middag, og da sa han at han ville ha spikersuppe.
Mamma sa ingenting, men hun fikk et veldig lurt utrykk i ansiktet sitt. Da onkel hadde dratt ned til seg selv, fortalte hun hva hun hadde tenkt. Ville han ha spikersuppe så skulle han få det. Neste dag var hun borte på det lokale senteret, og stakk innom Jernia og kjøpte noe av den største spikeren hun kunne få tak i. Vel hjemme igjen ble den kokt, for å kvitte seg med eventuelle basselusker.
Spikersuppen ble laget, og det duftet herlig i hele heimen. Da onkel kom nermest siklet han og hadde stjerner i øynene, og så fram til et herlig måltid. Mamma fylte opp talerknene og for en gang skyld fikk onkel mat sist. Midt oppe i suppen hans hadde hun plassert spikeren. Onkel så den ikke ved første skjeen, men da han fylte den pånytt havnet spikeren med. Jeg kan fortsatt huske ansiktsuttrykket hans, og latterbrølet som fulgte.
Spikeren ble fjernet til stor humor, og vi koste oss alle sammen med suppen som var veldig god.
Nå er alle sammen borte, og det er kun minnene tilbake…. Jeg er dog veldig heldig for jeg har mange gode og fine minner om dem alle sammen, og av og til lener jeg meg tilbake å henter dem fram en etter en 
#suppe #mat #spiker #spikersuppe #familie #onkel #humor #minner #familieminner #blogg
Herlig historie <3 Hehe. Husker jeg ble så opphengt i det der når vi så det på Pippi Langstrømpe sin barneTV da jeg var lita
Søtmonsen ): Hehe, det stemmer jo det… Pippi spiste jo spiker hun, som om det skulle være lakrisstenger, og kanskje det var det også ??
Den var jo morsom da..ja spikersuppe ER spiker suppe..hihih
Du har rett. Gode minner det er godt å ha.
Artig saker det der. Mat og drikke kan være grunnlag for mang et minne. Hadde ei tante en gang som brukte 6 liter melk til kakao i påska. Men hun tok salt istedenfor sukker – alt havna i vasken. Det skjedde på ei hytte, husker ikke hvor, men vi var 8 stk der engang på 1970-tallet
dvergpinschere i mitt hjerte: Det ble ganske mye latter under middagen, og senere når vi møttes :o))
Siv Svanem: Ja, og etter hvert som tiden går er det jo kun det vi har tilbake :o))
Helge: Huff, det var ikke greit… Jeg går ut fra at da var det ikke noe særlig melk igjen til en ny kjele med kakao. Inne hos naboen laget de rødgrøt, og både naboen og hennes eldre mor gikk å sukret grøten. Trodde de i allefall, men når de satte seg for å spise viste det seg at det var salt :o(
Artig minne…hehe.. men foretrekker supper uten spiker :))
Hehe, da fikk han spikersuppe. :o) Jeg husker jeg lagde spikersuppe da jeg var liten. Jeg fant mange rustne spiker som jeg hadde i en kjele og fylte opp med vann fra bekken, og rørte rundt. Mulig det var Pippi jeg hadde lært det av, hehe. :o) Artig med sånne minner!
En morsom historie! Bra han oppdaget spikeren før han satte tenna i den!
annebe: Hehe, jeg gjør nok det jeg også :o))
Hanne Beate: Knis, jeg tror mange av oss har gjort som du, og vært inspirert av Pippi. Husker at jeg skulle teste ut mange av hennes spillopper :o))
karidansen: Knis, jeg tror ikke han kunne unngå det, for spikeren var bortimot 5 – 6 cm lang :o)) Det hadde vært artig om han satte tenna i den, hihihi!!
Koselig historie og fin minne <3