Fastelavn

Fastelavn eller fastelaven betyr egentlig kvelden før fasten og er dagen som tradisjonelt åpnet den romersk-katolske fasten. Etter at Norge ble et protestanitisk land fikk feiringen et mer folkelig preg, og ble knyttet til karnevalsfeiringen i Skandinavia. I Norge blir fastelavn markert med pyntede bjørkeris og fastelavensboller med krem og syltetøy. Norske Kvinners Sanitetsforening har solgt de tradisjonelle fastelavensrisene siden 1952. 

Langfaste

Fasten begynte med onsdag i 7. uke før påskedag eller askeonsdag og varte til påskeaften: fleskesøndag eller fastelavnssøndag, fleskemandag eller blåmandag og hvitetirsdag eller feitetirsdag. Søndagen og mandagen feiret man med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, f.eks. boller, som en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Fastelavn kom etter hvert til å vare en hel uke.

Hedenske skikker

Til fastelavn knytter det seg mange skikker, som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Herfra stammer skikken med fastelavnsriset. Kvinner, dyr og trær skulle vekkes til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig bare brukt på unge, gifte kvinner som ennå ikke hadde fått barn. Ved ploggangen skulle jorden vekkes til fornyet liv; askeonsdag spente man nakne jomfruer for en plog. Man foranstaltet en symbolsk kamp mellom sommer og vinter, hvor vinteren ble beseiret; sommeren hadde spirende kvister, vinteren isstykker til våpen. Brenning av bål hørte også hit, men er i de nordiske land flyttet lenger frem på våren. Til fastelavn hørte også våpenleker, sverddans, dystritt, stikking etter stråmenn, utkledninger og løyer.

(Kilde: Store norsk leksikon) 

#faste #fastelaven #fastelavn #karneval #norskekvinnerssanitetsforening #fastelavensris #påske #hednesk #vårfest #fruktbarhet #sommer #vinter