Vi har pratet så mye om at vi “snart” skal ta en lunch, Terje og jeg, men det har alltid kommet noe i veien…. Der er det nok jeg som er den skyldige hver gang :o(( Terje satt i respsjonen når jeg kom stressende ned i siste liten, som vanlig… Vanligvis pleier det å være relativt godt med folk på Santinos ved 12 tiden, men i dag var det bare gjester ved et av bordene når vi kom. Litt etter kom en svar gjeng som bare heiv i seg maten å forsvant igjen…
Jeg tok en kyllingsalat som så veldig god ut, men jeg har problemer med å spise agurk, oliven og artisjokk så de måtte dessverre få ligge igjen urørt. Lunchen avsluttes som alltid med en dobbel latté :o)) Det er ikke mangel på samtaleemner når Terje og jeg sitter sånn å prater. I dag var det han som hadde mye interresant å fortelle fra jobben sin på Sofienberghjemmet. Det ble jo karrierebytte for ham, og da der det veldig spennende å høre om hvordan hverdagen er……
Som dere ser så var det ikke mye folk…., det var like lite ute i bar/restauranten og i de indre gemakker som er bare restaurant…. Det verste er når man har det så kozelig er at tiden går så altfor for fort. Før en vet ordet av det, er det på tide å gå opp på jobben igjen. Terje skulle ned på Oslo City, og jeg kunne godt ha tenkt meg å bli med men jeg hadde allerede vært bort i over en time så det måtte jeg droppe. Det får heller bli en annen gang :o))
Vi slapp ikke unna for nedbør i dag heller, men heldigvis så kom det ferdigmåka… Problemet var bare at sålen i den venstre skoen min hadde sprekt å vannet sildret sakte men sikkert inn, til jeg var klissvåt på benet…. Ikke spesielt behagelig, og jeg ble ganske frossen utover dagen… Skoen min hadde ikke tørket da jeg gikk til lunch, og ble godt fylt opp igjen på den korte turen fra Santinos til inngangsdøra. Jeg har et par nye joggesko stående, så de må i ilden i morgen uansett om det regner eller ikke.
Til morran i dag var jeg utrolig treg til å komme meg ut av senga, noe som resulterte i at jeg først trådte inn på jobben rett før kl 9… Den tiden bestemte jeg meg for å ta igjen med en gang, Siden jeg hadde 9 tilbud å beregne å sende ned til Aktuar så raskt som mulig, var det ikke manko på ting å fylle tiden med. Jeg ble ferdig like før kl 17, så nå har Aktuaren vår noe å bryne seg på når han kommer på jobb i morgen. Når jeg fikk tilbudet oversendt så det ut til å være et, men etterhvert som scrollet meg nedover i mailen ble det raskt klart at det var flere enn så… Jeg syntes det er gøy å utarbeide tilbud, så det gjorde ikke meg så mye… Eneste gangen jeg blir litt amper er noe noen har glemt å sende over anbudsdokumentene, og dagen i forveien lurer på hvorfor de ikke har fått det. Det hender, men ferdig må det bli uansett så da er det bare å hive seg rundt.
Når man deler heimen sin med to hårete samboere skjer det alltid et eller annet…. I dag var intet unntak, skjønt det tok litt tid før det gikk opp for meg at det var en av Søstrene Lillepuzdatter av Skånevik som hadde vært på ferde. Etter middagen slang jeg meg foran tv’n for å glane litt, men der var det absolutt ikke noe signal å en temmelig svart skjerm. Jeg sjekket kontakten i veggen å der var alt som det skulle vettu, og det samme var det i tv’n… Det var like før jeg reiv til meg telefonen for å bryske meg ovenfor Canal Digital, men så kom jeg på at det var et sted jeg hadde glemt å sjekke…. Antennekabelen går jo inn i dekoderen, vel den skal i allefall gjøre det, men ikke i dag… Da skjønte jeg jo at frøknene hadde flydd bak på TV bordet, og klart å rive ut kabelen….. Da jeg kom med noen svordommer i det jeg koblet kabelen til igjen, satt begge to ved siden av meg med store og veldig uskyldige øyne å så på meg, hehehehe!!!
Takk for en hyggelig lunsj, og vi må ta den igjen om kort tid. Disse små pusetassene din er noen rampete trekk, – er vel etter sin matmor…hehehe
Terje: Hva…, mener du at jeg har dårlig innflytelse på hårballene!! Hehehe, det har vel vært så som så med oppdragelsen i starten! Så kan vi jo alltids ta oss en svensketur oxo om ikke så lenge :o))