Tidligere i kveld bestemte jeg meg for å dra ned på Ultra en tur for å handle, og da jeg kom nedover mot Østensjø Skole sto det biler parkert overalt.. Statoilstasjonen var full, plenen på begge sider av veien og langs Håkon Tvetersvei og langt bortover Østensjøveien. Oppe på skolen var flere hundre mennesker samlet seg for å gå ut å lete etter Sigrid igjen. Jeg ble helt overveldet av følelser over å se alle menneskene, og det gjorde vondt langt inn i hjertet… Tårene presset seg på, og jeg fikk ikke helt kontroll over megselv før jeg parkerte på Brynsenteret. Hadde det ikke vært for disse hærsjens knærne mine som er vonde og svikter så hadde jeg oxo møtt opp for å lete. Det er frustrerende å ikke kunne hjelpe til når man så gjerne vil :o((

Mens jeg var nede på Bryn passet jeg på å ta ut penger for å betale fysioterapeuten… Jeg hadde glemt det når jeg var der i går, og jeg syntes ikke det var så trivelig å ikke kunne gjøre opp for seg. Elin tok det helt piano å sa at jeg kunne betale henne på torsdag i stedet.

Siden jeg bråbestemte meg for å dra å handle hadde jeg ikke akkurat pyntet meg, og jeg følte meg ikke akkurat så vel der jeg labbet rund i en stor Olaskjorte og et par blå litt store kloggs, hehehe!! Ingen glante så da var det kanskje ikke så ille alikevel :o)) Det var ganske sent så ikke serlig mange personer var der, så jeg brukte ikke mer enn 30 minutter fra jeg dro hjemmefra til jeg var hjemme igjen. Derfor kom det heller ikke mer enn akkurat det jeg skulle ha opp i handlevogna heller, hehehe!!!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Når jeg kom hjem lå Vinja oppe på klatrestativet og gjorde seg til, hehehe… Hun gjorde alt for at jeg skulle legge merke til henne, og hun brød seg heller ikke om at jeg tok bilde av henne. Hun vrei og vrengte på seg i alle rare posisjoner, og mammen knipset vettu… Se det blikket :o))

Ronja lå nede på gulvet å så på søsteren som holdt på oppe på hylla… Hun passet nøye på at jeg ikke tok for mange bilder av henne, det holdt med et syntes hun… Egentlig så var det oxo altfor mye, men jeg sneik meg til å ta det i ubevoktet øyeblikk. Hun ser ikke spesielt fornøyd ut, hehehe!!

Når jeg var i dyrebutikken sist kjøpte jeg nye leker til dronningene av de stormfulle høyder… Det var denne festlige saken her, men de har ikke helt blitt venner med dem enda for di at de låter. Kommer man bort i dem så kvittrer de som en fugl, og det er veldig skummelt. Vinja ignorerer leken totalt, mens Ronja er veldig nyssgjerrig å snuser litt på den. Jeg sparker litt borti dem hver gang jeg går forbi sånn at pusene skal bli vant med å høre lyden. De er noen sære damer så det tar nok litt tid innen de godtar fjerballene.

I morgen er det tilbake til skaprydding for denne damen… Skal jeg komme meg igjennom alle skapene mine før jeg begynner på jobb igjen må jeg ta et par hver dag. Det holder, for ellers blir det så mye skrot ut over alt at jeg mister helt oversikten… Jeg har prøvd den varianten før, og det har ikke fungert så veldig bra.