Var riktig stolt av meg selv i dag, som faktisk klarte å komme meg ut av senga tidlig å være på jobben til kl 8. Det skjer ikke hver dag… Følte at jeg måtte gjøre en innsats, siden jeg skulle gå igjen kl. 13:30 til fysioterapitimen min.

På fredag begynte jeg å beregne et tre alternativt tilbud, som var komplisert og tidkrevende. Jeg ble ferdig med de to første, og med effektiv jobbing på morningen i dag ble jeg ferdig med det siste + at jeg fikk gjort klart dokumentene å sendt hele sulamitten til revisjon. Jeg hadde lovet rådgiveren at han skulle ha dokumentene i dag, og det klarte jeg… Alikevel kjente jeg at jeg ble ganske stresset sånn like før jeg ble ferdig, og panikken kom snikende forat noe skulle gå galt å jeg ikke skulle klare det….., helt uten grunn :o)) 

Det har vært et forykende snøvær i hele dag, og såpeglatt å kjøre… Nede i byen var det ikke så ille, men når man kom opp på de forblåste høyder hvor jeg bor ble det straks mye verre. Heldigvis brukte folk hode å kjørte fornuftig og pent. Jeg gjorde en snarstopp på Oppsalsenteret for å stikke innom Narvesen, før fysio. Jeg var borte fra bilen i 5 minutter, og på den tiden hadde isen pakka seg på både frontruta og bakruta… Jeg hadde jo selvsagt ikke noen isskrape i bilen, men det årna seg :o))

Jan Vidar (fysioterapeuten) brukte trykk behandling i dag, og jeg tenkte at dette er da ikke noe serlig til behandling… HA!! Jeg ble så vanvittig trøtt i kroppen etter behandlingen, så behandlingen virker nok den…!! Jeg blir jo så utålmodig, og vil bli bra med en gang, men det skjer jo selvsagt ikke. Jeg må nok igjennom mange flere behandlinger innen den blir bra igjen, sukk!!

Ronja fikk en liten pappbit fra en eske tidligere i kveld, og den har hun holdt på å herje med helt til nå. Hun tar den i munnen å bærer den rund, kaster den i luften, skyver den bortover gulvet og jakter på den. Utrolig nok så er det faktisk noe igjen av den, så den får nok en ny runde i natt… For hun setter nok i gang igjen etter at jeg har lagt meg tenker jeg :o))