Heisann!

Jeg tok et lite blikk tilbake til august 2015, og hva jeg gjorde da. Kom over dette innlegget fra 20 august, hvor Bestisen, kusinen og jeg dro til Prøysen. Fikk lyst til å poste det igjen, ettersom det ble en sånn fin dag.

DAGSTUR TIL PRØYSENHUSET

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen ganger kommer man hjem fra en tur med en så god følelse i kroppen at man ikke er i stand til å fortelle om det. Med det mener jeg at den gode følelsen ikke kan beskrives med ord, man bare kjenner på den å føler seg veldig glad innvendig.

I går kom jeg faktisk hjem med en sånn følelse, og jeg gjorde et forsøk i går å skrive om det men klarte ikke å uttrykke det. Jeg gjør ikke det i dag heller, så det blir bare en skildring av dagen og det vi var med på 😊

Bestisen, kusinen og jeg var på Ringsaker det meste av dagen, hvor vi besøkte både det gamle og nye Prøysenhuset. Det var noe jeg har hatt lys til lenge, men det har aldri blitt noe av. Ferien var på hell og Bestisen begynte på jobb igjen så onsdagen var den dagen som passet best. Været var perfekt som det gikk ann, med knallblå himmel og en stor sol 🌞

Før vi dro opp til Prøysen stoppet vi på Rudshøgda Vegkro å spiste litt og fikk oss en kopp kaffe. Jeg hadde ikke noe matlyst på morningen, så jeg trengte virkelig noe næring til kroppen innen vi skulle begynne å gå rundt. GPS’n hadde litt problemer med å finne stedet, noe som sikkert tydet på at jeg ikke hadde lagt inn riktig adresse da jeg registrerte reisen.

Når vi gikk opp fra parkeringsplassen var det ikke mange skrittene vi gikk før det føltes som vi ble transportert flere tiår tilbake i tid. Gamle husmannsplasser og skigarder som jeg husker min egen bestefar laget rundt husmannsplassen de bodde på.

Jeg måtte jo ha et bilde av meg selv foran det gamle Prøyenhuset, selv om jeg ikke tar meg ut på bilder… Etter det vi fikk vite litt senere så var huset blitt flyttet til denne plassen fra litt lengre ned i Præstvægen. Det var virkelig så koselig på plassen, og jeg skulle ønske at jeg hadde et sånt sted å dra til 😊

Fra oppholdsrommet/soverommet i Prøysenhuset, og på veggen kan man se tegninger av Alf Prøysens foreldre. Når jeg så på bilder av foreldrene syntes jeg han lignet på faren sin.

I senga til venstre i bilde ble Alf Prøysen født 23 juli 1914. Han døde 23 november 1970, noe som jeg husker godt siden jeg som barn var så begeistret for han. Likte godt å høre på når han leste historiene sine på radioen.

Dette er Marit som er guide i den gamle Prøysenhuset, og det var i samtale med henne at den gode følelsen kom og var med oss resten av dagen. Alle som kom til plassen var innom henne og fikk høre på når hun fortalte så varmt om Alf Prøysens liv, ofte store grupper fra turistbusser. Vi var bare tre stykker så det ble en veldig intim og fin stund. Det var her jeg skulle ha forklart hvor flott en opplevelse vi kom ut med, men dessverre klarer jeg ikke å formidle det. Det er bedre du selv tar deg en tur dit og opplever det selv 🥰

Det nye Prøysenhuset ligger rett over veien for det gamle, og utformingen og beliggenheten gjør at det ligger godt gjemt inne blant trærne. Selv om huset er nytt og moderne så blender det fint inn i naturen, noe som ikke alltid er tilfelle med nyere bygninger.

Etter å ha betalt 100,- i inngangsbillett gikk vi inn i salen for å se en kortfilm. Det var en utrolig fin film til ettertanke om mobbing. Etterpå ruslet vi rundt å kikket på dataskjermer for å få opp informasjon om Alf Prøysens liv, og hørte på noen av melodiene hans. Alle vi tre er jo godt voksne og har minner om Alf Prøysen, og vi kom stadig med utbrudd om åååå det husker jeg eller den hadde jeg.

Det var et hobby verksted for barna hvor de kunne tegne bilder fra Prøysens historier, eller lage forskjellige ting. Bestisen og kusinen (øverst) forsøkte å brette en fugl, noe som bød på visse problemer. Jeg forsøkte jeg også, men fikk det ikke til. Tror kusinen fikset det til slutt. Noen stor tegner er jeg ikke, men jeg laget allikevel mitt forslag til Teskjekjerringa som jeg hang opp, knis 😂 Litt moro må man jo ha det 😉

Etter at vi hadde gått igjennom hele huset gikk vi å satte oss i kaféen med en kopp kaffe og et kakestykke. Det hadde kommet et busslass med besøkende, og denne flotte jenta her underholdt dem og oss med vakker sang. Hun hadde en utrolig nydelig stemme 😊

Fattigmannsstjerna som Betlehemsstjerna ble kaldt på folkemunn. Den ble første gangen tent på Alf Prøysens dødsdag 23 november 2014. Det var da 100 år siden han ble født i 2014.

Det var så mye å se og mange inntrykk å fordøye at vi endte opp med å være der i 5 timer.

På veg hjemover var det ganske tett trafikk, men det gikk allikevel radig. Veien er ferdig langs Mjøsa og det er to filer i begge retninger, som gjør at turen til og fra ikke tar så lang tid lenger. Det var ikke så lenge siden vi hadde spist et kakestykke, så vi ventet med å spise middag til vi kom til Nebbenes Kro. Jeg har aldri stoppet der tidligere, men det hadde god mat. Det eneste som ikke var så festlig var alle fluene som surret der inne. Før vi fikk maten vår det kanskje 3 stykker som irriterte oss, men etterpå var det en hel sverm. Akkurat det gjorde at jeg mistet litt av matlysten.

Dette var den siste langturen i denne ferien… Vi har fått gjort de fleste tingene som vi hadde pratet om i løpet av det siste året, men det var et par ting vi ikke rakk. Det var en tur til Drammen og Spiralen samt Blåfargeverket. Man kan ikke rekke alt, for innimellom må man jo ha noen dager hvor man ikke gjør noen ting i det hele tatt, bare nyter å ha ferie. De tingene vi ikke rakk er slike ting man kan gjøre en helg utover nå i høst.

Jeg må ærlig innrømme at den gode følelsen vi fikk etter besøket bos Prøysen sitter i meg ennå.