Morgenmat på t-banen

Jeg hadde vanvittig dårlig tid i dagmorges, og hadde ikke tid til å spise før jeg stormet ut av døra.  Heseblesende kom jeg ned på t-banen, og der satt to blide gutter som solgte boller og kaffe,  lurte på om jeg ville støtt Operasjon Dagsverk. Det var jo klart at jeg gjorde det.  To fluer i en smekk – Jeg støttet en god sak, og så fikk jeg morgenmaten min alikevel. Kjempegode boller var det oxo :o)

Mama Mia på fredag

Jeg gleder meg sykt til fredagen, da skal Kine, Anne og jeg å se på Mama Mia i Spectrum.  Har alltid hatt lyst til å se den, men har ikke anledning før.  Det ble aldrig i London, og heller ikke når den norske versjonen ble satt opp her.

Har sett filmen i allefalle………….  Jeg var med andre ord ikke vond å be når veninna mi spurte om jeg ville være med.

I helgen spurte Anne om vi skulle dra på We will rock you når den settes opp til neste år, sa ikke nei til det heller. Hun hev seg på telefonen å fikk biletter.  Så i går var hun der igjen, og da var det premieren til Harry Potter… Sa ikke nei til det heller jeg. Blir spennende å se om vi får biletter til selve dagen, håper det.

 

Whip-Lash og andre plager….

For mange mange år siden ble jeg påkjørt bakfra, og pådro meg en Whip-Lash (nakkesleng) skade. Fra tid til annen gjør den livet mitt vanskelig å holde ut, men man lærer å leve med plagene. Hvis ikke blir de egentlig bare verre.

Det utarter seg på flere måter, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, musker- og skelettsmerter, trøtthet.  Noen ganger sliter jeg veldig, og da orker jeg ingenting. Har bare lyst til å ligge i senga å sove, og stenge verden ute. Det er ikke løsningen, man må bare komme seg opp å i gang. Mange som har fått Whip-Lash skade har det mye verre enn meg, for jeg er faktisk i stand til å gå på jobben hver dag.

Når jeg våknet i dag, kjente jeg at dette ikke ble en god dag i det hele tatt. Jeg kjente trykket fra nakken, som gjorde meg småsvimmel og trøtt i kroppen. I tillegg har jeg ligget helt feil i natt, og fått et par muskler i klemme som resulterer i at fingrene mine dovner bort.  For det har jeg noen gode øvelser fra fysioterapeuten som pleier å hjelpe.
Det var veldig fristende å dra dyna over hode og bli i senga, men som alltid tvinger jeg meg opp å avgårde.

Vel ute og på vei ned til banen, kunne jeg konstatere at til tross for at jeg ikke var i form, så var det en veldig flott dag. – 2,8 C, sol og blå himmel. Innen jeg kom meg ned til banen følte jeg meg mye bedre, ikke fysisk kanskje men psykisk :o) Det teller veldig mye, og dagen blir straks mye enklere å takle.

Nå skal jeg nyyyyte en god lunch sammen med verdens beste kollegaer!!

Ha en fortsatt fin dag :o)

SKRIK-HYL-PANIKK…!!!

Når jeg kom på jobben i dag hadde jeg planen klar for hva jeg skulle gjøre før lunch. Det var krevende oppgaver som jeg måtte ha tunga rett i munnen for å gjøre, og det burde helst gå uten feil.

Jeg satte i gang med frisk mot, og de fire første kontraktene jeg tok gikk helt strålende. Det trodde jeg oxo at no 5 gjorde, alt så ut til å ha fungert som det skulle. Etter at alt var gjort skulle jeg kjøre en sjekk, som jeg hadde gjort på de andre kontraktene…. SKRIK-HYL-PANIKK… Selvsagt hadde det gått feil et eller annet sted. Jeg var helt sikker på at det var noe jeg hadde gjort galt, men etter at vårt data-geni hadde sett på det… puh, så var det ikke meg. Det var en feil med hele kontrakten, som ikke lot seg rette bare med noen taste trykk.  Det måtte jo akkurat være DEN det gikk galt med.  Nå må vi bare vente til fr data-geni finner ut hva som må til få å få orden på sakene.

Ikke akkurat den starten jeg hadde forestilt meg på uka, men sånn er det jo innimellom desverre.

Nå tar jeg faktisk lunch, og så skyver jeg alle tanker om saken så langt ned i hardiskens minne det går ann. Jeg kommer ikke til å hente den frem får jeg får OK på at alt er i orden igjen.

Julepreget middag….

Når jeg var på Kiwi i går så jeg at de hadde Gilde Julemedisterpølser, og da kunne jeg ikke la være å kjøpe en. Tok med en pose med medisterkaker oxo, så derfor blir det julepreget middag på denne dama i dag.

Jeg får vann i munnen bare av å tenke på det:  Surkål – Medisterkaker- og pølser – kers pink poteter – øl og en lille akevitt. Denne damen skal med andre ord virkelig koze seg i dag.  Nå skal jeg fyke ut på kjøkkenet for å sette på potene.

På tur med kamera….

Det var så fint vær ute i dag, så jeg bestemte jeg for å ta en liten tur igjennom skogen med kamera. Jeg vet at det finnes en spettmeis borti skogen, så den i går når jeg kom hjem. Tenkte at hvis jeg gikk borti der så kanskje jeg var heldig å se den. Det gjorde jeg jo ikke, men jeg hørte den… når jeg gikk mot det stedet hvor den holdt på flyttet den seg selvfølgelig. I stedet fant jeg en kjøttmeis som hoppet rundt på en trestamme:

Det var så fin luft ute, litt kald og kjølig. Fuglene sang og kvittret om hverandre, å jeg bare måtte stoppe opp for å lytte til lydene. Til tross for at det går en traffikert vei ikke så langt unna var det veldig stille i den lille skogen.

Noen har tydeligvis kastet fra seg en epleskrott en gang, og nå har det blitt et stort fint epletre som sto der så flott med mange  innbydende epler. De nederste grenene hadde alt blitt høstet, og resten var så høyt opp at jeg ikke kunne nå dem……


De ser gode ut, der de henger :o)