For en herlig måte å starte dagen på, spise frokost på verandaen…. Høre fuglene kvittre og humlene surre i verandakassen når de er på jakt etter godsaker. Lene seg tilbake i stolen å bare nyyyyyte det gode livet, og det skal jeg gjøre i hele dag. Ikke gjøre noe annet enn å bare slappe av å kooooze meg.
I går var jeg riktig flink syntes jeg. På formiddagen innen varmen helt tok overhånd vasket jeg hele verandaen…møbler og gulv. Skulle ha gjort det for en stund siden, men syntes egentlig ikke at det var noen vits mens alt dette gule føyk rund. Etterpå dro jeg ut å handla inn ost og kjeks til kvelden… før jeg dro ned på gravlund å tente lys for mamma, bursdagen hennes. Hadde kjøpt med meg ekstra jord og noen nye planter å sette ned, men de kunne jeg ta med hjem igjen for den som sto der hadde henta seg igjen og var blitt så fin som bare det. På kvelden satt vi ut og kozte oss med ost og kjeks å skravla til kl 01:00 på natta. Det var jo så behagelig å sitte der.
Jeg lurer på hva det kommer av at enkelte mennesker er mer opptatt av de negative tingene i hverdagen…. Det er så innmari deprimerende å være i deres nærhet til tider. Jeg prøver vanligvis å fokusere på de positive tingene, da blir dagen og livet mye enklere å leve. Vanligvis takler jeg sånne negative utbrudd ganske bra, men i dag kjenner jeg at det krøyp under huden på meg. Jeg ble helt enkelt ganske deppa…..kjente at det plutselig kom snikende, og jeg har ikke klart å shake det av meg helt. NEI HUFF….BORT MED TUNGE TANKER….DE HAR INGEN PLASS HER!!
Dagen starta med at vi overrasket sjefen på 30 årsdagen….. Balonger, pepperbøsse på døra m.m. Det var artig å se reaksjonen hans. Litt seinere hadde vi kaffe og kake + overrekkelse av gave. Vi var ganske mange som var samlet rundt kaffebordet. Når feiringen var over dro noen av oss ned på Peoples for å spise lunch. Det var jo bare så deilig å sitte å slappe av i solsteken. Ingen av oss hadde spesielt lyst til å gå opp å jobbe igjen, men det måtte vi jo bare. Ble litt vel rød bak i nakken, tenkte jo ikke på å smøre meg med noe……
Om litt skal jeg gå hjem, og slenge meg ned i godstolen en stund….. Når det blir litt mer levelig temperatur på verandaen skal jeg sette meg der. På denne tiden av dagen/ettermiddagen er det mellom 45 – 50 C der ute, og det blir litt for varmt for denne damen her.
Vi var på All-møte i dag, og da fikk vi vite at vi Ytelsespensjon ordningene skal selges ut for at de ikke tjener penger lenger. Det er trist at det skulle gå sånn. De som jobbe med produktet kan velge om de vil følge med eller om de vil reservere seg. Da vil de stille med samme rettigheter som resten av oss, og de vil også være med å sloss om jobbene når vi andre skal vurderes. Skal jeg være helt ærlig, så blir jeg veldig egoistisk…..tenker at det beste er om de alle sommen følger med til det nye selskapet, for da blir de mindre folk som må gå, og sjangsene for å bli er større. Det blir sånn at man kommer bare til å tenke på seg selv og sin framtid……man kommer ikke til å bry seg om om kolleger mister jobben. Det er viktigere å beholde sin egen. Det er helt utnormalt for meg å tenke sånn, men jeg tror ikke det er til å unngå i en sånn prosess.
Plutselig velta det svart røyk opp fra hustaket, og vi hadde orkesterplass. Vi kunne ikke se flammene, men røyken var det ikke vanskeli å få med se. Etter en stund kunne vi kjenne røyken inn på kontoret våres. Jeg stakk ut en tur for å kjøpe is til oss i varmen, og det stinka skikelig.
Heldigvis klarte brannvesenet å få kontroll over brannen kjapt, og ingen personer ble skadet. Iflg. avisene. Det så skikkelig skummelt ut en stund, før røyken forandret farge fra svart til lys grå…..og tilslutt ble den helt borte.
I forrige uke fikk vi vite at arbeidsgiver skal redusere bemanningen kraftig. I dag leste jeg t.o.m om de i HK-Nytt, og det var som å få et slag i magen. I hele kveld har det gnagd og gnagd, og jeg tenker på om jeg er en av de som må gå. Det er litt av en sommerpresang å få…… Skulle jeg være en av de som må gå, blir det vel ikke lett å finne noe annet arbeide. Ingen spesiel utdannelse, har bare jobbet i samme firma hele livet mitt. Jeg hadde håpet å kunne bytte ut bilen min, men nå vet jeg ikke om tør å ta det skrittet…….
De har jammen vokst siden jeg så dem for en uke siden, og hjertet mitt smelter helt når jeg ser dem. Jeg teller uker og dager til jeg dra å hente dem hjem til meg.
En av dem er den skjønne grå tassen foran til høyre på bildet. Ikke rart man blir bløt om hjertet…..????
En jeg jobber sammen med sa at jeg kom til å ta helt av når de kommer hjem til meg, jeg håper ikke det….. men jeg kan ikke love det. Jeg har villet skaffe katt i så lang tid å endelig blir det av.
Kan ikke fatte at det har gått 3 år allerede, 3 lange år hvor hun ikke har vært her. Snart 9 år siden pappa døde!! Jeg tenker på dem hver dag, og savner dem. Jeg tok med meg noen lys og dro ned på gravlund i ettermiddag å tente lys for henne. Det var blitt overgrodd så jeg rufset og ordnet litt der samtidig. Mamma's fødselsdag er den 27.06., så da får jeg ta meg en tur igjen med mer jord og noen planter til å sette langs kantene.
Jeg tenker mye på hvordan både mamma og pappa døde…. Begge sovnet nok stille inn, men de var veldig syke i lang tid i forveien. Pappa døde av indre blødninger, som de ikke kunne stoppe fordi han var for svar til en operasjon. Mamma hadde lungekreft som tæret henne bort ettersom tiden gikk. En ting er at de du er glad i dør, noe som er veldig trist… En annen ting er at de skal plages over lang tid innen det skjer. Man går å ser på hvordan de har det vondt, men du kan ikke gjøre noen ting med det. Du kan være der og vise at du er glad i dem, noe som selvsagt betyr mye. Både for den som er syk og for degselv. Jeg var hos begge mine foreldre hver dag…alikevel syntes jeg selv at burde ha vært der mere….noe jeg sleit med etterpå. Det hender sånne tanker sniker seg på meg nå oxo…….
Det blir nok en dag til hjemme fra jobben, for jeg kjenner nå at formen ikke kommer til å hente seg inn så raskt de nermeste timene. Sommerforkjølelser er noe dritt, men blir nesten ikke kvitt dem igjen. Det vet jeg av erfaring. I fjor gikk jeg mer eller mindre sjuk fra midten av mai til ut i juli måned. Hangla meg for det meste på jobben, men jeg var jo helt utslitt hele tiden. Håper ikke at det blir sånn nå oxo, da blir jeg helt sprø.
Tok livet helt med ro i dag, foran PC'n…… Fikk lagt inn noen flere CD'er på iTunes, men kom ikke så langt som å få overført dem til iPOD'n. Det får jeg heller gjøre….det blir jo i dag det!!
Hadde håpet at jeg skulle orke å gå på jobben i dag, men sånn ble det ikke. Når jeg våknet til morran følte jeg meg helt elendig, og feberen hadde gallopert tilbake igjen. Måtte opp tidlig for å låse opp for elektrikerne, som skal starte med det elektriske annlegget i dag. Etterpå stupte jeg rett tilbake til senga igjen, og sovna momentant. Våkna ikke før kl 11:30 helt ør i hode og vissen i kroppen. Etter noen kaffekopper og IBUX så orker jeg da i det minste å være oppe. Ikke så bra å ligge hele tiden, man blir jo så vanvittig slapp.
