Egentlig burde jeg vel ha gått å lagt meg for lenge siden, men problemet er at jeg finnes ikke trøtt. Nå har jeg tatt med meg nettbrettet opp i senga, og da kan jeg bare glid ned under dyna når jeg begynner å bli trøtt.
Jeg var på veg til å ta fram PC'n tidligere i kveld, men så kom Ronja og ville ligge en stund i fanget mitt. Når hun hadde fått nok så ville jeg se på Masterchef og Kakekrigen, for det er alltid like spennende å se hvordan de gjør det. Om det blir bare tull eller nydelig mat eller kaker.
Vinja ville også ha litt kos av mammen sin, og når hun først hadde fått lagt seg godt til rette i fanget mitt hadde hun ikke noen lyst til å flytte seg der fra igjen med det første. På det tidspunktet var jeg så frossen at jeg var bare takknemlig for en ekstra varmekilde, selv om jeg hadde pakket meg inn i varmt teppe og hadde en tjukk jakke på.
På denne dagen for 13 år siden, en grå november formiddag, trakk den flotte pappan min pusten for siste gangen å sovnet stille og rolig inn. På hver side av sengen satt mamma og jeg å holdt han hånden helt til det var over.
Jeg var glad i ettertid at jeg fikk muligheten til å være der da han sovnet inn, sånn at jeg fikk se at de siste timene i livet hans ikke var en kamp. Alt gikk rolig for seg, og det var på mange måter så godt oppe i alt det såre og vonde.
Denne flotte fine pappan min var en mann med masse godt humør, veldig morsom, ekspert på ablegøyer, en ordentlig ertekrook, utrolig snill og gavemild. Jeg sitter igjen med så mange flotte minner om han :o)) Venner og bekjente har også bare gode ord å si om han, og mimrer ofte om episoder de husker eller om festlige ting han gjorde.
I gamle dager var det flotte og fargerike blomsterbedd rundt de fleste balkonger, og både min mor og naboen puslet ofte om sine blomster. For å spille naboen et pek lurte han seg ut å plantet et par poteter i beddet hennes, og når det begynte å vokse fulgte han nøye med der hun sto å undret seg over hva hun hadde plantet der. Om den fikk stå der lenge nok til at det ble poteter i jorden husker jeg ikke :o)) Tror jeg kunne fylle en bok med alle historiene om han :o))
Det er ikke så ofte det skjer, men når jeg kom hjem i sta oppdaget jeg at en ny blomsterstengel hadde vokst seg fram :o)) Blomstene på Kroton er vel ikke av den sorten man står å beunder kanskje, men jeg syntes de nå er fine like vel :o))
Tidlig i høst plantet jeg en stor Erika i blomsterbeddet utenfor, som opprinnelig var ment for gravlunden. På det tidspunktet var det litt for tidlig å plante der, og da fikk Erikaen heller plass her hjemme.
En stund nå så har jeg sett at tuster og grener av den har ligget rundt i beddet, pluss at selve planten har blitt flat som en pannekake. Det så også ut til at noen hadde trampet rundt planten, og jeg kunne ikke forstå hva som hadde skjedd.
Litt tidligere i dag åpnet jeg balkongdøren sånn at Frøknene Lillepuzdatter kunne få komme ut å lufte seg litt. Selv satte jeg meg ned med kaffekopen og lesebrillene for å lese igjennom noe jeg hadde med fra jobben. Plutselig hørte jeg dyp mjauing utenfra, og Vinja kom inn i 100 km t. Når jeg tittet ut så jeg jo hvor lyden kom fra, og årsaken til at Erikaen min var blitt så flat og ramponert.
Der lå beileren til pusejentene mine midt oppi den…. Han mjauet for å få oppmerksomheten dems, og når de så ned på han trampet han rundt på Erikaen min. Så la han seg oppi den og gnudde hode og resten av segselv. Jeg kunne jo ikke noe annet enn å le av ham… Erikaen kommer nok til å bli totalt flatklemt innen vinteren kommer, men det er ikke så mye jeg kan få gjort med det!!
Ronja var ikke redd for mjauingen til pusen utenfor, og spratt opp på klatrestativet å satt å kikket ned på han. Hun nesten satt der å ertet han litt, og da holdt han jo bare på enda mer nede i beddet. Den kjærligheta…, den kjærligheta… Stakkars fyr, for det blir dårlig med interesse fra jentene mine siden de er steriliserte!!
Balkongdøra kan få stå oppe en stund nå, for sola har begynt å varme opp vinduene sånn at det begynner å bli litt lunt der ute. Kanskje jeg tar med meg kaffekoppen å setter meg ut en stund!!
Noen ganger vurderer jeg å betale noen til å vaske heimen for meg, for det er noe slitsomme greier…. I dag tok jeg det ikke så veldig grundig for kroppen verket å jeg orket ikke å styre så fælt. Jeg fikk nå i allefall jaget ut alle hybelkaninene mine…. De ble så vettskremte da jeg kom med støvsugeren at de bare stormet ut av heimen, og jeg har aldri sett sånn fart på dem før :o))
Nå har Anne kommet så det er på tide å begynne med middagen, blogges!
Motivasjonen til å blogge har vært helt i bånn de siste dagene, og har PC’n bare blitt liggende der uten at jeg har evnet å slå den på. Det har vel ikke skjedd så veldig mye spennende å skrive om heller, hvis jeg skal være helt ærlig.
Jeg har vært så frossen de siste dagene, både på jobb og her hjemme… Så når jeg har kommet hjem har jeg pakket på meg tjukke gensere, sokker og sittet under varme pledd for å få varmen tilbake i kroppen. Som oftes har det lykkes meg etter en stund, men i går klarte jeg ikke å få varmen før jeg kom under dyna.
Ute er det en grå dag med tåka hengende helt ned over Manglurdåsen, og det er skikkelig guffent… Jeg har ikke tenkt meg ut i det hele tatt i dag, men skal i stedet ta meg en runde med swifferen og støvsugeren. Dessuten må kattedoen få seg en grundig desinfisjon. Har manglet kattesand, men i går fikk jeg endelig kommet meg i dyrebutikken og kjøpt inn noen poser.
I kveld får jeg besøk av Anne, og jeg studerte lenge på hva jeg skulle servere henne… Kom på det i går ettermiddag, men siden hun leser bloggen min har jeg ikke tenkt å si hva det er nå. Det for bli dagens overraskelse tenker jeg. Alltid koselig med disse besøkene som vi gjør hos hverandre annenhver uke.
Uten et par sterke gode kopper med kaffe på morningen/formiddagen får jeg ikke gjort serlig mye. Nå er koppen snart tom, og da er det på tide å sette kroppen i gir sånn at jeg blir ferdig med det jeg skal gjøre innen Anne kommer.
Som den ganske enkle personen jeg er, så er jeg også opptatt at folk inklussiv megselv skal bruke et forståelig språk… Det verste jeg vet om er når mennesker jeg møter bruker en masse fine ord, fremmedord, som jeg ikke forstår noe av.
Hvor irriterende er det ikke å sitte i en samtale med et menneske som bruker så mange flotte vanskelig ord, og ikke forstår halvparten av hva som blir sagt eller gå glipp av poenget med hva som blir sagt. Man sitter der og føler meg som en idiot. Hva er egentlig meningen med å bruke fremmedord, når man har helt vanlige forståerlige ord man kan bruke!!
Er kanskje meningen at de vil føle litt makt over stakkarn som sitter rett ovenfor i stolen, og som tydelig viser at de har ramlet ut av samtalen for lenge siden. Eller er det at for at det er hipt å bruke ord som mange ikke forstår?
Det er ikke alltid like lett å si, hei stopp, hva er du egentlig mener her eller kan du slutte å bruke alle disse fremmedordene! Man vil jo ikke vise at man ikke ikke forstår. Nei, man sitter der og sier ingenting å later som om man henger med å håper på at man forstår meningen med det som blir sagt til slutt. Noen ganger er man ikke så heldig, dessverre!
Hvordan er det med deg? Er du en flittig bruker av fremmedord eller er du som meg som syntes at man fint kan samtale seg igjennom livet med mer dagligdagse ord?
Det er merkelig at noe som er så godt som Klementiner, kan skape så mye problemer!!
Når jeg spiste en av disse lekkerbiskene i sta klarte jeg å få saften i vrangstrupen, og jeg fikk nesten ikke puste. Jeg heiv etter pusten mellom noen kraftige hostekuler i lange leiter, og trodde nesten at jeg skulle kveles. Når jeg endelig trodde at det var over så var det akkurat som om det rant mer ned i luftrøret, og nye hostekuler satte i gang igjen.
Nå har det endelig roet seg, og jeg har fått igjen pusten…
