Tiltross for at vi har hatt full vinter her på Østlandet, så har det ikke vært så veldig kaldt den siste tiden. På veg hjem i dag merket jeg at jeg ble skikkelig kaldt på ørene og i kindene når jeg sto å ventet på bussen. Når jeg kom hjem kastet jeg et blikk på gradestokken, og da var gradene sunket fra -1 på morningen i dag til -5.
Kan merke det inne også at det har blitt kjøligere ute….. Stuen min er ikke av de varmeste, og hadde det ikke vært for at jeg snart skal krype under dyna ville jeg ha satt på vifteovnen.
På veg hjem hadde jeg bestemt meg for å ta banen til Høyenhall for å stikke innom Ultra å handle. Dessverre gikk banen rett foran nesen på meg, siden ei dame stilte seg midt i rulletrappen og nektet å flytte seg. Hun sto som en klippe. Mortensrud kom noen minutter etter så jeg bestemte meg for å ta den til Oppsal og handle på Rimi i stedet. Siden det er så lurvete å gå, og dårlig med måking så bestemte jeg meg for å vente på Østensjø ring. Det ble litt tid å vente, men det gjorde i grunnen ikke så mye.
Akkurat da jeg var ferdig med å spise middag ringte naboen meg å lurte på om hun kunne komme innom en tur. Datteren og svigersønnen er i Australia å besøker sin datter og svigersønn, og under turen som strekker seg over noen uker har de lagt ut en del bilder på Facebook. Naboen har ikke PC så hun lurte da på om hun kunne få komme inn til meg å se bildene. Det var jo klart at hun kunne det, og vi satt å koste oss med bildene fra varmen å skravlet en stun. Veldig koselig å få besøk sånn helt uten at det er planlagt, noe som ikke skjer så veldig ofte akkurat. Vi har vel for vane å ringe folk for å høre om det passer før vi drar til noen….
Denne uken har gått veldig fort, og jeg kan knapt fatte at det allerede er fredag i morgen… Det har vært mer enn nok å henge fingrene i på jobben, og det er bare fint det :o))
Da tar denne damen kvelden, ha en riktig god natt…. Blogges!
I går ble det dårlig med blogging… Jeg var så trøtt, frossen og i dårlig form at jeg lå langt under godpleddet mitt å småsov det meste av kvelden. Jeg må ha vært langt vekke for jeg hørte ikke mobilen ringe på kvelden en gang.
Formen er vel ikke noe å skryte av i dag heller, men jeg er da i det minste oppegående. Tok med lille nettbrettet på jobb i dag, for å legge inn en innlegg i lunchen. Dessuten ville jeg teste ut den nye mobile routeren jeg skaffet for en stund siden.
Har satt meg ute i almenningen med matpakke og termokoppen fylt til randen med god varm kaffe.
Ute har det i det sluttet å snø, og man kan se antydning til lysning oppe på himmelen. Kanskje vi slipper å få noe mere ovenfra på en stund, for vi har endelig fått nok nå syntes jeg.
Anne spurte meg om jeg ville være med å rusle rundt på Lørenskog i dag, noe med vintervandring eller noe sånt. Jeg avslo tilbudet siden jeg ikke er helt i slaget. Tenker at jeg har det bedre med å komme meg hjem å være der, etter at jeg er ferdig på jobb.
Det hadde jammen kommet en god del snø i løpet av natten, og det var ikke bare bare å komme seg ned til t-banen i dag… Noen brøytebil så det ikke ut til var kjørt siden jeg hørte den en gang i natt. Det var masse snø over alt, og med et kne som ikke liker å gå på ujevn underlag gikk det ikke så fort med meg. Jeg så jo hvordan det så ut, og beregnet meg god tid sånn slapp å stresse ned å risikere å trå ut og gjøre kneet enda mer missfornøyd.
I går skrev jeg om disse menneskene som har litt vondt for å vise hensyn til sine medpassasjerer… På t-banen ble jeg utsatt for en variant som jeg ikke hadde med på listen min. Nemlig de som insisterer på å ha på seg sekken inne på banen, og som ikke akkurat ser seg for når de skal snu seg eller flytte på seg. En røslig kar med en stor sekk sto ved siden av meg, og da han skulle trekke litt lenger inn for å gjøre plass til nye medpassasjerer (noe som var en bra gest) svingte han seg rundt stangen og deiset til meg med sekken så jeg ble dyttet i pleksiglasset så det sang. Fikk jeg en unnskyldning, på ingen måte… Han bare smilte til meg, som om det hjalp noe!!
Vi var ikke så mange på jobb i dag, så det var nok å gjøre… Det var egentlig ganske greit det, og dagen bare løp avgårde som om den skulle ha hatt syvmilstøvler på.
Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur ut i snøværet i lunchen, og spiste derfor matpakken min i forveien mens jeg jobbet. Hehehe, den lunchen ute ble det faktisk ikke noe av. Jeg ble så opptatt av det jeg drev på med at jeg glemte hele lunchen, og kom ikke på det før det var for sent å gå ut.
Jeg hadde kanskje trodd at Vegvesenet hadde vært ute å brøytet gater og fortauer i løpet av dagen, men nei da det var like uframkommelig som det hadde vært når jeg stampet meg nedover på morningen.
Kattene var storfornøyde i ettermiddag og utover kvelden…. Jeg kjøpte en ny leke til dem på Plantasjen om søndagen, og den bestemte jeg meg for å gnu inn med kattnipp for å få dem til bry seg mer om den. Med det samme jeg tok av lokket på røret satte de nesen i været å kom løpende, og alt som kattnippen hadde vært i kontakt med ble nøye inspisert mm Så gjorde mordet store, altså meg, og bøyde meg ned for å plukke opp noe fra gulvet…. Hva er det med det, lurer du på? Jo jeg hadde glemt å sette på lokke til røret med kattnipp,så det føyk utover hele gulvet….. Nei, så happy kattene ble… De sleike, snuste og la seg oppi å mjauet høyt å laget masse spennende koselyder. Jeg kunne ikke la det ligge der, og fikk feid det opp igjen… Med sin gode nese så kjenner de fortsatt lukten på gulvet, og løper dit med jevne mellomrom å kaster seg ned å ruller seg rundt frem og å tilbake….. Skulle ha filmet dem, men glemte det helt i alt styret, hehehe!
På tide å ta kvelden kjenner jeg, ha en riktig god natt, blogges :o))
Hvis det er noe som irriterer meg så er det mennesker som ikke viser hensyn ovenfor andre medmennesker. De går igjennom livet med skylapper og ser seg ikke til høyre eller venstre. Hvor mange ganger har jeg ikke observert eller selv blitt utsatt for en eller kanskje alle disse situasjonene:
– går 5 i bredden på et fortau og ikke flytter seg når andre kommer mot dem
– åpner dører og går inn uten å kaste et blikk over skulderen for å se om noen kommer, eller ikke bryr seg når du er like ved å bare slipper døra akkurat sånn at du ikke rekker å gå inn
– stå til venstre i rulletrappen ved siden av venn eller venninne, sånn at ingen kommer forbi og ikke rekker tog, t-bane eller buss
– stoppe to skritt vekk fra rulletrappen, sånn at de som kommer etter må gå oppover trappen for ikke å ramle over de som står der. (klassisk Oslo City syndromet)
– stoppe med to eller flere barnevogner rett nedenfor rulletrappen for å prate, sånn at man må begynne å gå oppover trappen for ikke å ramle opp i barnevognen. (klassisk Oslo City syndrom)
– presse seg inn på t-bane, tog eller buss før de som skal av, sånn at de nesten ikke rekker å komme av innen dørene lukkes
– stå som en vegg foran dørene på t-bane og buss, for å sikre at ingen andre slipper ut på perongen
– avgi plassen på tog, t-bane eller buss til noen som helt tydelig trenger plassen mer
– trekke lenger inn i t-bane, tog eller buss, for å gi plass til nye passasjerer
– la andre få holde seg fast i stangen på t-bane og buss, i stedet for å tvinne seg rundt stangen som en poledancer
Jeg kunne sikkert ha laget listen enda lenger, men den illustrerer vel godt nok hva jeg mener. Nå skal ikke jeg sitte her å vifte med fingeren, for jeg har sikkert syndet noen ganger jeg også… Stort sett forsøker jeg å vise hensyn til andre, og ikke tenke bare på meg selv å mitt.
Flink var jeg i dag å kom meg opp relativt tidlig, og jeg kom meg ut av døra i snøværet.. Ja, for ute var det igjen blitt vinter, og jeg gledet meg ikke til ferden ned mot t-banen. Under det tynne teppe med snø som var kommet på morningen lå det fin speilblank flate med is.
Det var umulig å gå i normal gange nedover, og det er nedover hele veien… Jeg trippet nedover som jeg skulle være nesten 100 år, og jeg var ikke den eneste. En eldre mann som ikke var så veldig langt unna den alderen, fikk hjelp av noen skoleunger til å komme seg ned den siste kneiken ned til banen. Den banen jeg skulle ha gått smalt igjen dørene når jeg sto midt i den bratte og glatte bakken. Da var det jo ingen grunn til å prøve å forte seg en gang…
Da jeg skulle validere månedskortet/30-dagers, så virket ikke noen av boksene…. Det er ikke første gangen jeg har ufrivillig har kjørt gratis ned til byen. Jeg tenkte jeg skulle stikke innom bua nede på Jernbanetorget for å si fra, men den var fjernet.
Det har til tider snødd ganske bra utover dagen og kvelden, så nå ligger det et passe tjukt teppe med snø over det hele. Heldigvis så har snøen festet seg sånn passe på isen, så nå kan man bevege seg uten å ha hjertet langt oppe i halsen. Jeg burde selvsagt å skaffet meg brodder, sånn at jeg fritt kan bevege meg på isen uten å være redd for å ramle å skade meg.
På veg hjem tok jeg t-banen til Bryn Senteret for å handle litt, og siden jeg hadde litt ekstra tid til bussen hjem skulle gå tok jeg meg en runde omkring i butikkene i øverste etasje for å dra ut tiden.
Jeg er så stiv i hele kroppen i dag, mest i øverste del av kroppen…. Det var så ille da jeg kom hjem at det nesten var litt vondt å puste. Ikke første gangen jeg har det sånn, og denne gangen beror det nok på at jeg har sittet veldig anspent på jobben i dag. Når jeg har jobbet har jeg lent meg forover mot skjermene og spent hver eneste muskel i overkroppen, mens jeg konsentrerte meg om jobben. Derfor tok jeg meg en tur ut i lunchen for å trekke pusten å løsne på stive muskler… Dessverre fungerte det dårlig, selv om jeg er noe bedre nå er det fortsatt anspent.
De fleste søndager pleier jeg å tilbringe med å gjøre minst mulig, og lade batteriene til uken som skal komme… Ikke denne søndagen nei, for i dag har jeg vært med Anne og Ann-Karin oppe på Ekeberg på en søndagstur.
Jeg var litt bekymret for at det skulle være veldig glatt der oppe, og det var det også…. Med å gå forsiktig der det hadde tinet å var speilblankt unngikk jeg å flakse som ei kråke å holdt meg på bena under hele turen. De fleste stedene var det godt strødd, så det gikk ganske greit å rusle rundt der. Jeg har hadde først ikke tenkt å ta med kamera, men så ombestemte jeg meg i siste liten.
Like ved parkeringsplassen var innhegningen til hestene, og vi ble stående en stund å se på dem å ta noen bilder. En av de tofargede hestene var en ordentlig kranglefant, og var etter de andre hele tiden….
Det er en fantastisk utsikt fra Ekeberg og ned mot Oslo og fjorden. Det var vel ikke akkurat strålende vær i dag, men i det minste opphold sånn at man kunne ta noen bilder. De ble ikke så aller verst, syntes jeg selv da :o))
Iskrystallene på det som hadde vært vanndammer var så flotte at jeg måtte forsøke å ta bilde av dem. Det er så mange fine former i isen så jeg blir helt fasinert.
Etter å ha spasert rundt på Ekeberg en stund dro vi bort på Plantasjen, hvor jeg hadde sagt at jeg ville før vi dro. Jeg trengte nemlig å fornye plantene i stuevinduet mitt. Der har jeg siden i sommer hatt 4 ildtopper, som nå ikke var noe fine lenger. Alle sammen var blitt strantete og det var ikke noen utsikter til nye blomster etter det jeg kunne se. Vi hadde ikke spist noen ting på en stund så bestemte at vi skulle ta en en lunch mens vi var der.
Mens jeg drev å rev ned en stabel med potter rett ved restauranten, fant Anne og Ann-Karin et bort til oss ved vinduet. Det var stappa fult med folk, men det var da et par bord ledige. Jeg tok meg et karbonadesmørbrød med løk, som jeg syntes er veldig godt. Til kaffen spanderte Ann-Karin en veldig god Napolionskake. Noe jeg ikke har spist på veldig lenge. Det var godt å kunne sitte ned litt å slappe av…
Hver gang jeg er på Plantasjen må jeg bortom å prate litt med Jakob, noe jeg også gjorde i dag. Det er ikke lov til å røre noen av fuglene, og iallefall ikke ham med det kraftige nebbet. Jeg har ikke alltid brydd meg om det, og noen ganger når han er i lune legger han hode inntil buret sånn at jeg kan klø han på hode. I dag strøk jeg ham på benet, men det syntes han ikke var noe kjekt å viste det med å nappe etter meg. Han traff ikke, og feilen var helt min…
Det er så mange flotte blomster og planter der, og jeg har lyst på den, den, den, den, den og den….Dessverre har jeg ikke plass til alle de jeg har lyst på så jeg må begrense meg. Ikke bare koster det å kjøpe planter, men man skal se etter dem når man kommer hjem også. Skal man ha fornøyde blomster og planter så må man ta seg tid til å ta seg av dem å ikke glemme å vanne dem!
Anne og Ann-Karin er veldig glad i Orkideer, og de kjøpte med seg et par hver seg, pluss litt annet!!
De tre siste plantene var de jeg kjøpte med meg hjem, vel de to siste kjøpte jeg to stykker av… Når jeg kom hjem dro jeg fram jordposen fra skapet å begynte å potte om tre av plantene. De kom en verden minste potter, og trengte sårt å komme i noe større for å kunne vokse og utfolle seg. Før jeg pottet de om så de så små og knusselige ut,men så fort de kom over i større potter var det som om de hadde vokst :o))
Etter middagen var jeg over hos naboen med noen muffins med melis og pynt på… Jeg får aldri spist opp alle sammen innen de ikke er noe gode lenger, og da syntes jeg det var greit å dele litt med de over gangen.
Nå har jeg akkurat sett på “Hvem tror du at du er”, som denne gangen fortalte Mona Levins sterke slektshistorie. Man kjenner jo godt til hva som skjedde med jødene under krigen, og at det ikke var så mange som overlevde konsentrasjonsleirene. Jeg kjente ikke så godt til levekårene deres tilbake i tid, og det var også sterk kost. De russiske jødene var henvist til å bo kun i et område med sterke begrensninger til hva de fikk lov og ikke lov til å foreta seg. Som den lettrørte personen jeg er så klarte jeg jo ikke å holde tårene borte, denne gangen heller!!
Nå skal jeg synke langt ned i godstolen med bena høyt, og nyte et par timer tv innen det er på tide å krype til senga.
Fra 1. desember har jeg kjørt med lyslenker med fargede pærer ute på balkongen, og de lyste skikkelig opp å kunne sees helt nede ved skolen. I dag var det på tide å ta de ned igjen. Ute var det en strålende dag, sola skinte inn på balkongvinduene så det ble ganske godt og varmt der ute. Jeg hadde tatt på meg en ganske tjukk jakke da jeg gikk ut, men den måtte jeg fort ta av meg.
Det gikk ganske raskt å ta lenkene ned, men desto lenger tid når jeg skulle samle dem å få dem ned i esken de hadde ligget i da jeg kjøpte dem Det gikk jo selvfølgelig ikke, så jeg måtte putte dem i hver sin plastpost. Jeg har jo ikke noe elektrisk utelampe montert på balkongen, så jeg hengte opp igjen lyslenken med klare lamper. De brukte jeg fra januar i fjor til jeg skiftet til 1 desember, og de får duge til jeg får somlet meg til å skaffe noe mer permanent.
Da jobben var gjort ute på balkongen, var sola fortsatt godt oppe på himmelen.. Jeg brygget meg da en kopp med kaffe som jeg tok med meg ut å nøt i ettermiddagssola. Kattene var helt yre over å kunne løpe ut og inn som de ville, og Vinja benyttet sjansen til å hoppe opp å ligge i fanget mitt. Hun la seg godt til rette å myste mot sola.
Før jul gikk jeg å så på en muffin og cupcakejern hos Clas Ohlsson, og hadde veldig lyst på det…. Det ble ikke til at jeg kjøpte noen maskin da, men i dag gjorde jeg det. Etter at jeg hadde vært å handlet hos Ultra, tok jeg meg en snartur innom CO for å kikke litt. Nå er det jo sånn at alle de elektriske kjøkkenredskapene mine er røde, og de hadde kun et rødt igjen. Det fulgte med to ekstra sett med plater for å lage cakepops og hjerteformede muffins.
Jeg bestemte meg for at jernet skulle prøves allerede i dag, så jeg stakk inn på Ultra igjen å kjøpte kjøpte en ferdigpose med muffinmix. Gadd nemlig ikke begynne å lete igjennom oppskriftsbøker eller på nettet for å finne en oppskrift jeg kunne bruke. Jeg har brukt den typen før, og det har fungert helt fint.
Her er altså vidunderet jeg har anskaffet meg…. Rød og fin :o)) Så fort jeg hadde spist middag satte jeg i gang med å lage røren, og klargjorde jernet for bruk. Det var da jeg oppdaget at det ikke fulgte med noen bruksanvisning, noe som var litt dumt for der ville det ha stått hvor lenge muffinsen skulle steke. Det var endel fingeravtrykk på jernet da jeg tok den ut av esken + at noen merkelapper på ledningen var blitt fjernet. Regner med at maskinen har stått framme, og så blitt plukket på og endevendt av flere personer.
De første syv muffinsene ble ikke akkurat noe å skryte av… Det var for lite røre i formene og de ble stående for lenge til steking. De ble ikke brent akkurat, men de tørket ut litt vel mye så det ble nesten litt sprø. De neste syv ble ikke så ille, for da hadde jeg hatt mer røre i formene og ikke stekt de fult så lenge. Dessverre så satte noen av dem seg fast i bunnen, så det er mulig at jeg må smøre formene litt mellom hvert stek. De smakte veldig godt :o)) Jeg skal nok få dreisen på dette her etterhvert. Neste gang jeg er nede på Clas Ohlsson så skal jeg spørre om de kan kopiere bruksanvisningen for meg.
Jernet kostet bare 129,-, og da måtte jeg bare kjøpe det… Hva det kostet før jul husker jeg ikke, men det var mer enn det jeg betalte for det.
I går ble det ikke noe blogging på meg, for jeg hadde nok en kveld hvor jeg var så frossen at jeg lå godt innpakket i varme pledd hele kvelden. I tillegg var jeg så trøtt å sliten at jeg mer eller mindre halvsov meg igjennom kvelden.
Pusene mine nærmest sloss om å få ligge i fangen mitt, og siden de er en god varmkilde fikk de lov til det. Når en katt hoppet ned satt neste klar til å hoppe opp, og sånn byttet de på hele kvelden. De krøllet seg sammen og sov sammen med meg.
Vinja så helt fjern ut der hun lå med hode mot magen min :o))
Ronja liker ikke å bli tatt bilde av, og de fleste bildene jeg har av henne ser hun ganske morsk ut, lille snuppa!!
Mens Vinja ventet på tur til å ligge i fanget mitt, holdt hun på å turne rundt den nederste stolpen på klorestativet samtidig som hun mjauet og pratet med seg selv :o))
Da jeg gikk på jobben til morgenen i dag regnet det lett ute, men da jeg kom ned til sentrum bøttet det ned så det var på tide å hente fram paraplyen for ikke å bli klissvåt. Utover dagen har det skiftet på mellom regn og snø… Midt på dagen snødde det ganske kraftig, men siden det var varmegrader la det seg ikke nede i byen. Her hjemme var det en litt annen historie, men det var egentlig ikke så dumt for det var begynt å bli litt glatt. Med litt fuktig snø på toppen behøvde man ikke være redd for å ramle.
Denne uka har egentlig gått veldig sakte syntes jeg, men nå går den mot slutten å i morgen er det fredag… Jeg har sovet ekstremt dårlig flere netter denne uken, så jeg ser fram til å kunne få sove lenge et par dager. Det er så frustrerende å ikke få sove når man vet at man må tidlig opp dagen etter, og man vet jo godt hvor dårlig man føle seg utover dagen nå kroppen ikke får nok hvile.
Etter at jeg hadde spist middag og ryddet opp ble jeg så trøtt at jeg måtte sette meg ned litt å slappe av en stund… Ronja kom og hoppet opp i fanget mitt, og det tok ikke lang tid innen vi sovnet begge to. Jeg våknet sånn ca 30 minutter senere når vaskemaskinen begynte å sentrifugere. Det var vel det at jeg sovnet som gjorde at jeg ble frossen tenker jeg.
Nå har jeg funnet fram Mr Vifteovn, og satt ham på bordet ved siden av meg… Han, og det er en han, blåser deilig varm luft på meg, og sakte men sikkert kjenner jeg at kroppen tiner opp. Når sant skal sies så var jeg ganske kald på jobben i dag også, for der var det kjølig og en kald trekk i dag. Jeg satt med pulsvantene på inne, og med et pledd over bena for å holde varmen, men det hjalp ikke så mye for jeg var like kald allikevel.
Jeg trengte å handle litt på veg hjem, og i stedet for å ta t-banen til Oppsal å traske derfra med tunge poser, tok jeg banen til Høyenhall og gikk derfra bort til Bryn senteret. Det tar ikke mange minuttene å gå, og det beste er når jeg skal hjem igjen kan jeg gå rett på 78A bussen som stopper rett nede i gaten.
Jeg hadde tatt sikte på å ta bussen som gikk 16:44 hjem igjen, men bankterminalen i kassa hos Ultra hengte seg opp å jeg ble stående en evighet å vente på den. Så når jeg kom stimende ut med handleposene mine så jeg baken på bussen borte ved rundkjøringen. Da var det 30 minutter til neste, så jeg gikk like godt inn igjen å tok meg en runde inne hos Clas Ohlsson. Jeg bare kikket, og klarte faktisk å komme meg ut igjen uten å handle noen ting…. Litt stolt av det faktisk :o))
I dag er det den dagen da jula skal pakkes bort, så i løpet av kvelden regner jeg med at de siste lysestakene og stjernene forsvinner fra vinduene. Selv har jeg fortsatt oppe julebelysningen ute på balkongen, men jeg står ikke der ute i mørten å tar det ned. Tenker at jeg tar de ned på lørdagen, og så kommer jeg til å henge opp igjen de hvite. Jeg har jo ikke fått skaffet meg noen utelampe enda, så da får de være en god erstatter så lenge.
Nå blir det en reprise av Mord og Mysterier, før jeg kryper under dyna. Ha en fortsatt fin kveld, blogges :o))
