I går hadde jeg min første fysioterapibehandling i denne omgangen, og som jeg fortalte før jeg gikk så både gruet og gledet jeg meg til å komme i gang. Det ble jo som jeg tenkte at jeg fikk mer vondt i armene mine etter behandlingen, og jeg ble så sliten at det meste av ettermiddagen å kvelden ble brukt til å slappe av. Fysioterapeuten var ikke spesielt slem mot meg denne gangen, men når det er en stund siden sist man har hatt behandling, så skjer det noe med muskler og scener.
Før vi begynte behandlingen så snakket vi litt sammen, og jeg måtte gjøre noen bevegelser for å vise hvor høyt jeg kunne løfte armene. Den venstre klarte jeg å få høyere enn den høyre armen, og bevegeligheten var også bedre i den venstre. Fysioterapeuten så hvor hoven jeg er i kroppen, og hvor vondt jeg også har over det hele. Det er det samme hvor enn man klemmer på kroppen min så er det vondt, og hun nevnte at det minner om bløtdelsrevmatisme. Dette har hun nevnt ved tidligere besøk også. Det kan også virke som om jeg har fått artrose i skuldrene også, men det må man i så fall stadfeste ved nye røntgenbilder.
Akkurat nå orker jeg ikke å tenke på noen nye runder med undersøkelser og røntgen og alt det der. Det må gjøres, men det får vente til etter ferien. Nå har jeg mer enn nok med det som foregår her og nå!!
Klokken har blitt mange igjen, og det er vel på tide at jeg ser å komme meg i seng. God natt 😪 💤💤
Jeg husker ikke akkurat hvilket år det startet, men det var nok på midten av 80 tallet en gang…. Helt plutselig begynte jeg å bli veldig tørr på hendene, og ingen håndkrem klarte liksom å trekke ordentlig inn for å gjøre huden mykere. Dette pågikk et par år, og så eskalerte det til noe mye verre. Huden på fingrene begynte å løsne. Først så det ut som vannblemmer før det tørket inn å begynte å løsne. Dette var ikke bare ubehagelig men også vondt og sårt.
Jeg var hos flere hudleger og alle som en hadde bare en løsning, smør inn huden med kortisonsalve og bruk bomullsvanter hvis jeg skulle bli for klissete. Å jett om det ble klissete, og etter hvert begynte jeg å bli lei det. Stadig være klinete på hendene, men det ble ingen bedring… Huden skrellet fortsatt av.
Til slutt var jeg så frustrert og oppgitt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Tilfeldigvis var det helsekost butikk i samme bygning, og jeg stakk inn for å høre om de kunne gjøre noe. De kom da med den norske kremen Agrosan, og endelig kunne jeg se bedring. Utbruddene kom fortsatt, men de ble kortvarige og det beste var at jeg ikke lenger gikk rundt å var klissete på fingrene mine 😊 Agrosan er også fin ved solbrenthet, annen forbrenning og sår.
Jeg har akkurat hatt et nytt utbrudd, som har vært ganske ille. Det er på veg tilbake igjen, og på bilde kan du se hvordan det var i dag morges.Jeg vet fortsatt ikke alltid hva som er årsaken til utbruddene, men så lenge jeg har et middel som gjør at utbruddene ikke varer så lenge og som lindrer, kan jeg leve med det. Heldigvis så er ikke alle så ille som nå, og det er en trøst….
Har du sett sånne hudplager og har du prøvd Agrosan?
Ute er det ikke akkurat det flotte sommerværet som vi har hatt de siste dagene her i Oslo. Det er grått og regner siler ned, men det er ikke noe dårlig ting egentlig. Etter så mange dager med varme og tørt vær, har det også vært ekstremt tørt ute i naturen. Jeg skulle jo ha vært ute med hageslangen, men heldigvis slapp jeg å slepe på den.
I går ringte Elin, fysioterapeuten, meg for å si at hun hadde time til meg i dag. Den tok jeg selvfølgelig på strak arm, for nå var det på tide å komme i gang. Selv om jeg gleder meg til behandlingen, så gruer jeg meg litt også. Gruer meg for at jeg vet at jeg kommer til å bli verre enn jeg er nå, og sånn blir det noen dager før det snur seg. Sånn er det alltid….
Med det samme jeg sto opp, fløy jeg rundt for å finne et laken og et håndkle jeg kunne bruke, for jeg tror ikke at posen min med det jeg brukte sist er der fortsatt. Det er en stund siden sist, og de har en opprydding innimellom og fjerner det ingen har brukt på en stund. Jeg skal stikke ned på Jysk senere for å kjøpe et annet hånd le, men ikke i dag.
På tide å komme i gang, for jeg må rekke å ta ut noen kontanter før timen min. Det er cash only hos dem, noe jeg kom på sent i går kveld 😱
Da jeg var innom Meny for et par dager siden, kjøpte jeg ferdig oppskjært melon. Det så veldig oppfriskende ut, men så har jeg glemt hele greia bakerst i kjøleskapet 😣
Det er supergodt godt på en varm sommerdag som i dag..
Det var en gang noen sa til meg at jeg “at du bør klage mer”. Dette var i forbindelse med eller på slutten av en lang sykemeldingsperiode. Der jeg slet med det samme som nå, bare mye verre.
Jeg har egentlig aldri vært av dem som har beklaget meg til alle jeg har møtt, eller til kollegene mine. Når jeg har hatt store smerter, så har jeg spist smertestillende holdt og smertene for meg selv. Så når jeg da ble eller har blitt så dårlig at jeg har blitt sykemeldt, så har det nok vært de som ikke har trodd at det var så ille.
Det var jo da denne kommentaren kom…. Selvsagt kunne jeg jo klage hver eneste dag, og fortelle om hvor vondt jeg hadde det og hvor elendig jeg følte meg. Hvor sliten og trøtt jeg var for at jeg hadde betennelser i kroppen, som stjal alle kreftene mine. Alt dette kunne jeg gjøre, men jeg gjorde det ikke!! Hvorfor? Jo, for jeg tenkte det at det hadde ikke folk lyst til å høre om, eller de gadd rett å slett ikke.
Er det ikke sånn med de fleste av oss da? At vi blir litt lei disse personene, venner og bekjente, som alltid skal prate om alle sykdommene og plagene sine. De som kommer med en lang tirade om hvor fælt de har det, bare man spør om hvordan de har det. For sånn vil man jo ikke være? Eller burde vi kanskje være det, og fortelle hvordan det egentlig står til med oss!
Kanskje det er “vi” som spør om hvordan det står til som er problemet? Kanskje det er “vi” som bør være mer medfølende eller bevist på hvilke svar som vil komme, når vi spør om hvordan en venn eller bekjent har det? Jeg sier vi for selv om jeg selv har plager, så passer jeg selv inn i kategorien. Det er vel derfor jeg ikke snakker så mye mine ting!!
I dag har jeg flyttet ut på balkongen med kaffe, vannflaske, nettbrett og bok, for å prøve å ha en avslappende og rolig dag. At jeg ikke er helt i slaget merket jeg i går ettermiddag etter at jeg kom hjem. Skuldrene verket, enda jeg ikke hadde brukt dem til noen ting. Det er litt bedre igjen i dag, men det er nok lurt å ta det med ro i dag.
Vinja har ligget lenge i fanget mitt å kost seg, men det ble vel for varmt for henne så hun hoppet ned å la seg på gulvet i stedet for. Det er ikke lenge før sola kommer å titter inn på balkongen, og da blir det hett her hvis ikke markisa kommer ned. Det er noen lyse og kritthvite sommerskyer på himmelen, og de demper litt for varmen. Det blir ikke like intenst.
Ute er det ganske stille og rolig, bortsett fra skjærene som skvattrer og prater like i nærheten. Jeg vet det er mange som ikke er glad for dem, men jeg elsker disse bråkebøttene i sin svarte og hvite fjærdrakt 😊
For den som måtte lure på om jeg er sykemeldt med dårlige og vonde skuldre, og sitter hjemme å taster i vei på PC’n sent og tidlig!! Da kan jeg fortelle at det gjør jeg ikke, for det orker nemlig ikke armene mine. Det jeg gjør hvis jeg har mange bilder som skal brukes i et eller flere innlegg, så laster jeg de over på PC’n og Dropbox. Da kan jeg lett hente dem med nettbrettet…. Når jeg bruker nettbrettet eller telefonen så får jeg ikke vondt i armene, så derfor blir det der jeg blogger 99% av innleggene mine. Tenkte bare at det var greit å si noe om det!!
Så tilbake til dagen i dag og hva jeg har gjort 😄 Jeg dro og hentet Terje på avtalt sted, og kjørte han først slik at han fikk ordnet opp i noen viktige ting. Deretter dro vi oppover mot Plantasjen Skjetten, hvor Terje skulle se etter planter til balkongen sin. Siden det var blitt litt langt ut på dagen bestemte vi oss for å spise litt først. Det fristet ikke noen av oss å spise på Plantasjen, men så husket Terje at det lå en veikro ikke så langt opp i bakken mot Nittedal. Vi bestemte oss derfor å dra dit.
Kroa heter Morten’s Kro, og den var tydeligvis veldig populær for det var fult av biler på parkeringsplassen. Vi valgte begge to et smørbrød med fisk, tror det var ørret, med potetsalat under. Det smakte veldig godt. Det er lenge siden jeg har sett et så stort utvalgt med mat på en veikro, og jeg tenkte at hit skal vi dra en annen gang også for å spise. Mye mer tiltalende mat der 😉
Når vi kom ned til Plantasjen var jeg heldig å få en av skyggeplassene til bilen, noe jeg ble veldig glad for… Ikke noe særlig å komme tilbake til en glovarm bil med alle plantene. Da blir de omtrent kokt med en gang.
Mens Terje gikk rundt å kikket på blomster og bestemte hva han ville ha i kassene sine, da gikk jeg rundt å tok noen bilder av alle de fine blomstene de hadde. Jeg skulle ikke kjøpe noen selv, for nå har jeg det jeg skal ha ute på balkongen og inne er det fult opp over alt. Nå skulle jeg ha plantet noen ute i bedene mine, men jeg orker rett og slett ikke å drive med det akkurat nå… Det får vente til armene er bra, og blir de ikke såpass at jeg drive med planting ute så får det bare vente til neste år.
Det finnes mange flotte blomster, men det er noe spesielt med georginer. Måten bladene sitter rundt senter av blomsten, og fargenyansen i bladene. Jeg kan nesten ikke få nok av å se på dem 🌸
Denne vakre blomsten heter Celiosa, og kommer faktisk i flere farger i sydligere land, men her hjemme på berget har jeg kun sett den i denne cerise fargen.
Prøvde meg på et nærbilde av en Havehortensia, men det ble ikke så vellykket…!!
Når Anne og jeg var på Plantasjen i går kjøpte hun en slik Lilje i oransje, som hun skulle ha ute på sin balkong. Jeg vurderte det, men ble enig med megselv om å droppe det. Den var dyr, og så sår den vel kanskje ikke så lenge heller. Med mitt hell så ville jeg neppe klart å få den til å komme med flere blomster heller!!
Når Terje hadde funnet alle de plantene han ville ha, snudde vi nesen hjemover igjen. Da var klokka blitt over 16 og vi havnet midt i rush-trafikken, men jeg valgte en annen vei ned til ham og på den måten unngikk vi all trafikk.
Jeg hadde håpet på å høre fra fysioterapeuten min i dag, men hun har ikke ringt meg… Håper virkelig at hun er frisk igjen og er tilbake igjen på jobb i morgen, for jeg har jo ikke lyst til at det går alt for lang tid innen jeg får begynt med behandlinger igjen.
Her i Oslo er det fint vær i dag også, og sola skinner fra en skyfri himmel… Jeg ønsker dere alle sammen en strålende fin mandag, om været er fint eller ikke :o)) Selv har jeg hatt en veldig god natt, og sovet godt ut så nå er helgens utskeielser ute av kroppen. Jeg har fortsatt vondt i armene mine, så de orker ikke så veldig mye enda. Jeg håper at fysioterapeuten ringer meg i løpet av dagen, for å avtale den første timen.
Nå sitter jeg slapper av med dagens første kopp kaffe og har en rolig formiddag. Jeg gjorde en avtale med min gode venn Terje om å møte ham om et par timer. Han skulle ha kjøpt noen planter og litt annet til sin balkong, så vi ble enig om å dra en tur opp på Plantasjen Skjetten. De har litt større utvalgt enn der jeg var i går. Jeg skal ikke ha noen planter i dag, ikke for at jeg ikke vil ha noen men jeg har rett og slett ikke plass til noen flere.
Det ble ikke noen tidlig start på søndagen siden ingen av oss hadde kommet i seng før kl 03:00. Jeg slo ikke opp øynene før kirkeklokkene ringte for annen gang, og da lå Vinja nede ved bena mine å sov skjønnhetssøvnen sin. Kunne høre at Anne var våken ute i stua. Formen var vel ikke sånn helt på topp, men heller ikke så ille.
Frokosten kom på bordet og ble sittende å skravle der en god stund før det gjort noe forsøk på komme videre. Vi hadde diskutert tidligere at vi skulle se på noen blomster, og sånn ble det også. Det var jo ikke noen grunn til å stresse med det for Plantasjen åpnet ikke før kl 12 så det var ikke noe stress.
Det var fult med biler på parkeringsplassen, men vi fant da en plass til slutt. Jeg har siden i fjor hatt to Oliventrær på balkongen, og som overvintret inn, som nå hadde tørket helt inn. I stedet for de ville jeg kjøpe to lavendelplanter, noe som dufter så godt ute på balkongen. Noe annet hadde jeg egentlig ikke planer om å kjøpe, men endte opp med to flotte lys lilla spanske margeritter med hvite potteskjulere til. Anne på sin side handlet nok litt mer, siden hun hadde noen flere potter å fylle enn meg.
Når jeg kom hjem igjen var jeg ganske sliten, og armene mine verket ganske mye… Jeg tok meg en smertestillende og satte meg ned en stund å slappet av innen jeg gjorde klart å fikk satt blomstene ut på balkongen. De hvite trebuttene jeg hadde oliventrærne var litt øye for lavendelplantene, men jeg nok en potte å satte på hode i bunnen og så en skål på toppen og vips så kom de opp akkurat så mye som de skulle. De spanske margerittene satte jeg bare på et lite bord jeg har der. Hadde tenkt å ha den ene oppe på det største bordet, men der får den ikke noe sol.
Resten av kvelden har jeg bare sittet å sløvet, og halvsovet… Nå sliter jeg med å holde øyelokkene oppe så jeg tenker at det beste er å komme seg under dyna for å få litt søvn. Ønsker alle en riktig god natt.
Det har blitt lite blogging i dag, for jeg har ikke vært alene før nå i kveld… I går fikk jeg besøk av Anne på ettermiddagen siden vi skulle ned på Olsen restaurant og bar på Bryn senere på kvelden. Vi slappet av i forveien med litt Mojito før vi laget oss en deilig kyllingsalat. Etter middagen satt vi i stua å så litt på tv til det var på tide å dra avgårde.
Vi gikk ned og tok t-banen til Brynseng og så gikk vi derfra bort til Olsen.. Jeg er glad for at vi var tidlig ute, for det var ikke så mange sitteplasser. Det satt to par ved et 6 mannsbord, og vi fikk sitte sammen med dem. Det tok litt tid innen Jørn Hoel kom på scenen, men når han gjorde det ble det liv :o))
Her ble det en liten pause i konserten, for unge Hoel spilte så intenst på gitaren at strenger røyk. Han skylte lit på alle de heftige damene i salen, hehehe!!
(Bilde tatt av Anne Paulsen)
Jeg hadde ikke min vanlige telefon med meg, for jeg hadde brukt den til å streame film på Netflix å den ble helt utlandet… Jeg rakk derfor ikke å lade den opp igjen, og iPhonen jeg hadde med tok dessverre ikke noe gode bilder i mørket. Derfor var det Anne som ble dagens fotograf, og i mørket som var syntes jeg hun gjorde en bra jobb jeg :o))
Jørn Hoel hadde ingen problemer med å få med seg publikum, da han spilte alt fra Latinolåter til litt roligere ballader fra 80 tallet. Vi sang med å danset med det beste vi kunne, om det var så veldig vakkert betviler jeg men det gjordet ingenting. For vi hadde det kjempegøy og storkoste oss til langt ut i de små timer.
Mens konserten pågikk kom først Marian Aas Hansen inn døra, og like etter så jeg mitt store Idol Jace Everett utenfor. Han kom inn litt etter. Det var for at jeg viste at han skulle komme at vi var der. Dessverre så ble gleden noe mindre, da det viste seg at han ikke skulle synge i det hele tatt. På hans hjemmeside så informerte han at han skulle opptre der, og det var også den informasjonen jeg fikk da jeg ringte. Han kom veldig sent og jeg regner med at det var årsaken til at han droppet å opptre. I stedet ble han sittende et par bord bortenfor oss, hvor han tok noen øl med sitt følge.
Det var trist at vi ikke fikk høre han synge, men jeg hadde ikke noe i mot å sitte å kikke på han heller :o)) Hadde han ikke vært i følge med så mange mennesker, ville jeg kanskje ha forsøkt å tatt en prat med ham.
Det ble kanskje litt mye av det her utover kvelden, så vi ble ganske ekstra varme i kindene og veldig blide, hihihi!! Jeg pleier vanligvis å ta noen øl på sånne konserter, men i går tenkte jeg at det var greit å ta noe som ikke fylte sånn opp i magen.
Vi ble på Olsen nesten til det var slutt, og da lurte vi litt på om hvordan vi skulle komme oss hjem. Det løste seg heldigvis ganske fort, for da vi kom utenfor kom det en ledig taxi med en gang og vi var hjemme igjen i løpet av noen få minutter. Jeg var glad jeg hadde vært nede å hentet sengetøy til Anne før vi dro, så det var bare å slenge på sofaen så var det klart. Vinja kom sprettene opp i senga mi med en gang jeg la meg, og da jeg sovna lå hun inntil magen min i fosterstilling å malte høyt.
