Da jeg kom fra legen på formiddagen var det så fint vær at jeg bestemte meg for å gå meg en tur, for det er jo ikke noe i veien med bena mine… Hehe, bortsett fra at de er litt stive, men da hjelper et å gå seg en liten tur. Jeg satt litt på krakken ute i gården for å se om noen kom forbi, men det var ganske dødt så jeg ble ikke sittende der så lenge. Noen ganger er det riktig mye aktivitet, og man kan få seg en god prat med en nabo eller to, men ikke i dag.
Grusveien her over ligger på oversiden av blokkene jeg bor i, og den kalles for Kirkeveien på folkemunne. Den går fra Solbergliveien ved Oppsal Kirke og ned til veien som går bort til Oppsal senter, som nå ikke er der mere. Mange bruker denne veien til å lufte hundene sine, eller bare gå den veien for å slippe å gå langs gatene når de skal til og fra…..
Denne flotte rododendronbusken står utenfor Oppsal Kirke.
Ved alle oppgangene våre har vi fått satt ut potter som det har blitt plantet fine blomster i. Denne fine oppsatsen sto i den øverste blokken, og er litt mindre enn de andre. Siden den står ved trappen kan den heller ikke være så stor.
Det var knusktørt i bedet mitt så jeg måtte ta haveslangen å vannet beplantningen en stund.. Jeg har en jordbærplante som jeg ikke har peiling på hvor har kommet fra, for jeg har ikke plantet den.. Det er vel noe som har spredd seg fra et eller annet sted!!
Som jeg skrev tidligere i dag var jeg på nytt hos legen i dag, siden skuldre og armer ikke var blitt noe serlig bedre etter en uke hjemme. Det var både frustrerende og leit for det er noe hærk når dette skjer, og det går ut over formen generelt også. Jeg bruker masse tid på å spenne meg sånn at jeg ikke skal ha så vondt, og da blir jeg sliten og trøtt…. Som jeg har fortalt før!!
Det endte opp med at legen sykemeldte meg 100% til og med 17.06., og deretter 50% ut juni måned. I tillegg fikk jeg henvisning til fysioterapeut, så jeg skal kontakte de jeg har brukt før for å se om hun jeg gikk til før har noen time. Jeg håper virkelig det, for jeg har ikke så lyst til å skifte…, men må jeg så må jeg!!
Mens jeg var der fikk jeg legen til å se på 3 føflekker jeg har, og han skremte meg litt for den ene ville han se på igjen etter ferien siden den har to farger. Jeg har ikke tenkt på akkurat det, for den har sett sånn ut hele tiden. Føflekker er skumle ting, og jeg kjenner litt panikkfølelse for at det kan være noe galt med den. Jeg håper virkelig ikke det er tilfelle, men den blir fjernet over sommeren å da blir den sjekket. Da er det bare å krysse fingrene for at alt er OK.
Nå er vel ikke kamera på nettbrettet det beste akkurat, og kan neppe måle seg med mobilkamera eller et digital kamera. Ikke har jeg vel tenkt til å slepe nettbrettet når jeg skal ut på fotosafari heller. De første bildene jeg tok ble ekstremt dårlig, men så plutselig ble de bedre… Mulig at jeg var inne å fingret litt her og der, og at det var årsaken.
Dette tok jeg i natt da jeg ikke fikk sove, og jeg ikke redigert det på noen måte. Stilte bare kamera på nattfotografering, og resultatet ble mye bedre enn jeg hadde forventet. Klokka var vel ca 02:30, og det hadde så vidt begynt å lysne igjen.
Jeg hadde håpet at skuldrene og armene mine skulle være på bedringens vei nå, men dessverre så er ikke det tilfelle. Derfor er jeg nødt til å kontakte legen igjen i morgen, for å få en ny time. Håper at han har en på morningen og slipper å gå å vente halve dagen. Det er så irriterende og frustrerende at det skal ta så lang tid… Det passer jo aldri å bli syk, men nå !å jeg prioritere å bli kvitt betennelsen så jeg slipper å slite med den hele sommeren.
Smertene i skuldrene og armene gjør meg sliten å slapp, og jeg orker ikke å gjøre nesten noen ting. Det er jo ikke at noe særlig i veien med bena mine, så jeg kunne jo ha gått meg en tur hvis jeg ikke hadde vært så sliten. Varmen gjør kanskje litt den også, men ikke så mye vil jeg tro.
Som jeg fortalte tidligere i dag så laget jeg meg en lapskaus, som nok var litt suppe tror jeg… Uansett hva det nå var så smakte den veldig godt, og jeg laget såpass mye at jeg har til et par dager til. Den holder i kjøleskapet en stund i tilfelle jeg ikke har lyst på det i morgen. Jeg skal prøve å lage litt mer mat fra grunnen av heretter, ikke bare lett ferdigmat som er ferdig på en to tre. Pleide å være flinkere til det før.
Felix fikk igjen matmor i dag, og det har blitt meg fortalt at han var veldig fornøyd med det. En ting er at noen kommer å gir han mat en gang om dagen, men så er han jo alene resten. Derfor var det godt at mamsen kom hjem igjen 😻
I dag blir det hjemmelaget lapskaus til middag, og jeg gleder meg allerede 😋 Det er evigheter siden jeg har hatt det, og selv om det er varmt så frister det.
Alle grønnsakene er skjært opp, og så fort kjøttdeigen en tint så setter jeg i gang med å kokkelere 🍜
Dag 5 i Den rutete skjortas sommerchallenge, som du kan lese om HER, og dagens utfordring er å fortelle om mitt beste sommer(ferie)minne som voksen. Dette er også den siste dagen i challenge’n, og jeg må jo si at det har vært gøy å være med å fortelle om mine minner fra sommeren :o))
Dag 1: Beste sommer(ferie)minne som barn/tenåring Dag 2: Sang/musikk som gir deg skikkelig sommerfølelser Dag 3: Favoritt feriested Dag 4: Favoritt sommerklær Dag 5: Beste sommer(ferie)minne som voksen
Hadde noen spurt meg om dette på denne tiden i fjor, ville jeg helt klart ha svart noe annet enn det jeg kommer til å gjøre nå. Da ville jeg garantert ha svart at det var når jeg fikk oppleve Kime Larsen på Plenen i Tivoli i København. For det var stort å få overvære en konsert med ham i hjemlandet hans.
Dette ferieminnet som er det beste jeg har hatt som voksen, til nå, er noe jeg opplevde i sommerferien i fjor sommer. I mange år, ja helt siden mamma og pappa levde, har jeg snakket om at jeg gjerne ville dra en tur til Prøysen for å se den gamle stua. Mamma og pappa fikk aldri oppleve det, men jeg var fast bestemt på at jeg en dag skulle få det til. Så i fjor bestemte Anne, Brit og jeg at nå var tiden komme for å dra en tur. Det var en utrolig flott sommerdag med blå himmel og masse sol, da vi dro avsted. Selv med GPS i bilen ble det litt surr og rot, men vi fant det tilslutt :o))
Når vi kom opp fra parkeringsplassen var det som om vi ble forflyttet flere 10 år tilbake i tid, og jeg kjente at skuldrene ble senket å roen senket seg over kroppen min. Fine grøftekanter med villblomster, humlene og biene som summet i sommervarmen, de gamle fine husene. Det var nesten som om man forventet at Prøysen selv skulle komme rusle nedover vægen :o))
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid innbilt meg at Prøysen-huset ville være rødt. I mine tanker så skulle den liksom være det!
Denne flotte damen her, som jeg fikk lov til å ta bilde av, var den som gjorde oppholdet på Prøysen så veldig spesiell. Hun var guide på Prøysen og var så kunnskapsrik å fortalte så mange flotte historier om ham og familien. Jeg kjenner at jeg blir helt varm og glad innvendig, når jeg tenker på de fine minnene hun fortalte om foreldrene og hvordan de møttes. Det ble veldig intimt og fint dette møtet, for det var bare oss 4 damene som satt rundt i stua. Hele den flotte stunden ble avsluttet med at vi sang Julekveldsvisa. Det er veldig vanskelig å sette ord på de følelsene jeg hadde når jeg gikk ut av døra. Det går bare ikke, og de andre to hadde det på akkurat den samme måten. Noe fint skjedde under dette oppholdet, og den gode følelsen jeg fikk satt i kroppen resten av dagen å i noen dager etterpå.
Jeg har bestemt meg for at når jeg drar tilbake, litt senere i sommer under Prøysenfestivalen, så skal jeg ikke gå inn for å få med en ny guidet tur. Grunnen er at jeg ikke vil ødelegge den gode følelsen jeg hadde fra første besøket, for jeg tviler på at det kan bli like flott en gang til…!!
Jeg måtte jo jakte på noen humler da jeg først fikk sjangsen, og denne søte lille lodne saken satt lenge nok stille til at jeg fikk lurt meg til et bilde :o))
Denne uken har jeg, som jeg har fortalt tidligere, vært hjemme fra jobben pga betennelse i skuldrene. Av samme grunn har jeg ikke orket å sitte ute i sola, og har holdt meg for det meste inne å slappet av. Derfor har det blitt ganske mye tv-titting, og herre min så mye kjedelig det går på dagtid!! En av seriene jeg har sett på denne uken er en reprise av noen gamle episoder av “Keeping up with the Kardashians”
Hvilken sesong det var jeg så på er jeg ikke så sikker på, men det var i den hvor Khloe møter og gifter seg med Lamar Odum i løpet av noen få uker. Hun ber da moren og søsknene om å ikke fortelle Bruce Jenner noen ting om at hun skal gifte seg. Ikke vil hun at han skal føre henne opp til alteret heller, noe hun spør broren sin om. Bruce Jenner har vært hennes far siden hun var 5 år, så det var jo veldig merkelig å gjøre noe sånt.
En ting er at Khloe som kun er i begynnelsen av 20 årene kan få sånne ideer, men det jeg syntes var merkelig er at mor å spesielt henne lover å holde bryllupet hemmelig for ektemannen. Dette pågår i flere episoder, og hver gang de sitter i et rom å planlegger bryllupet og Bruce kommer blir det helt stille. Han rister på hode å går videre, og skjønner helt klart at noe er i på gang. Så til slutt leser han om bryllupet på nettet, og blir forståelig nok opprørt.
Når jeg ser dette her så tenker jeg at dette kan da umulig ha gått for seg på denne måten? Ingen kone eller partner og barn vil da vel holde noe så stort hemmelig for faren i familien. I mitt hode så må dette rett og slett vært iscenesatt for å få noe spennende å filme. Selv denne livlige familien kan ikke ha så mye spenning og drama å filme i år etter år.. Jeg finner det iallefall merkelig at det skjer så mye hele tiden at det kan fylle sesong på sesong, uten at man trikser littegranne her og der!!
Det finnes mange flere sånne merkelige tilfeller i alle sesongene, men det er ingen ide å ramse dem opp alle sammen. Nå er det sikkert sånn i de fleste realityserier, for livet er ikke fylt med så mye drama som det blir fremstilt i seriene.
Tror du at reality-seriene blir spicet opp for å gjøre det mer spennende å se på?
Når man har katter selv, så syntes man jo at de er noe av det vakreste og skjønneste som finnes på denne jord. Mine to er jo nettopp det, og hjertet slår noen ekstra slag når jeg tenker på dem eller ser de leke å more seg rundt bena på meg.
Likevel må jeg jo vise fram dette prakteksemplaret av en katt, nemlig min venninne Anne’s Felix the Cat. En stor og flott pusegutt som jeg vet er halvt Maine Coon, noe som forklarer hvorfor han er en såpass lang gutt. Etter at jeg hadde skiftet vann i vannskålen, gitt ham mat og rensket doen hans for baller i forskjellige størrelser, ja da hadde vi en aldri så liten kosestund. Han fikk styre hvor lenge det skulle koses, og han ga klar bekjed når det var nok ❤
Jeg hører til stadighet folk forteller om drømmene sine, som er fantasifulle om kjærlighet, flaue øyeblikk og unaturlig hendelser. De kan fortelle om drømmene de har hatt hver eneste natt. Så har vi meg da, som omtrent aldri husker en eneste drøm… Hvorfor gjør jeg ikke det? Jeg sover jo godt når jeg først sovner, men kanskje det ikke er en dyp nok søvn?
I natt eller var det tidlig morgentime så drømte jeg en drøm som jeg faktisk husket noe av, når jeg omsider slo opp øynene. For at jeg ikke skulle glemme den måtte jeg skrive den ned med en gang, ellers ville den garantert blitt borte for meg igjen.
I drømmen var det vinter og begge foreldrene mine var fortsatt i live. Vi satt i stua og snakket sammen, med kattene springende mellom bena på oss. For de var også med. I stedet for balkong hadde vi terrasse utenfor leiligheten, og der hadde vi pyntet til “jul”. Foran på terrassen sto to små grantrær, som vi hadde satt julenek til fuglene. Plutselig så hørte vi noen utenfor, og da vi gikk ut for å se hadde noen dekorert grantrærne med belysning. De som hadde gjort løp avgårde da vi kom ut, og vi fikk aldri sett hvem de var…, for det var to stykker. Kattene fløy ut å begynte å klatre i grantrærne… Så våknet jeg!!
Ettersom mamma og pappa ikke lever lenger var det en veldig hyggelig drøm, for de virket så levende. Jeg savner dem jo begge to, så det er jo veldig hyggelig å kunne drømme om dem. I drømmeland mikser man jo sammen ting fra gamle dager og nåtid til en stor røre. Håper virkelig at jeg ikke det går evigheter til neste gang jeg husker drømmene mine :o))
