Et par ganger nå har vi hatt snøvær her på Østlandet, men det har ikke blitt til noe særlig før snøfallet som kom i natt. Jeg så at det begynte å lave ned ganske bra innen jeg gikk å la meg, og da jeg sto opp i dag var det helt hvitt ute. Hvor mange cm som har kommet vet jeg ikke, men noen er det… Vaktmesteren har allerede vært ute å måket et par ganger, så det er farbart ut av gården.
Det er 1 varmegrad, så det spørs vel om hvor lenge dette blir liggende. Nede i gata er det bart, så kjøreforholdene her oppe hos meg er ikke så ille. Det er nok de stedene det er mye verre enn her.
Det snør ikke lenger nå, og jeg hører at det har begynt å dryppe på vannbrettet så det har allerede begynt å smelte.
Da det snødde som verst til morgenen i dag, satt kattene i hvert sitt vindu å så på snøfillene som lavet ned. Jeg angrer på at jeg ikke fant fram mobilen eller kamera, for de forsøkte å jakte på snøfnuggene fra innsiden av ruten. Opp på to ben å strakte seg etter dem, og fikk et litt betuttet uttrykk i ansiktet når det ikke gikk ;o))
Før helgen kom de å fjernet det meste av snøen på fortauet, og i gatene ned mot t-banen. Allikevel er det ikke bare bare å gå, for etter at det tinet og rant utover i går, hadde det frosset til igjen i natt.
Jeg fant ikke igjen broddene mine da jeg skulle gå, og jeg hadde ikke tid til å lete etter dem. Derfor bestemte jeg meg for å ta bilen til stasjonen. Hadde ikke mye lyst til å gå over enda igjen 😳
Parkeringsplassen så ut som en skøytebane, og alt som var strødd lå langt nede i isen. Jeg klarte da å komme meg helskinnet bort til bakken opp til stasjonen, uten knall og fall…..
Så lenge det smelter på dagen, og fryser på igjen på natten er det best å være forsiktig. Jeg må nok ta en grundig leteaksjon etter broddene mine også, sånn at jeg klarer å holde meg på bena.
Til tross for kuldegrader langt ned med doble tall, så er det i alle fall en ting som er positivt. Det er at nå er det nesten eller helt lyst når man drar på jobb, avhengig av når man kommer seg ut døra, og det samme når man kommer hjem. Det er ikke lenge siden det var bekmørk da jeg dro, og likeså når jeg kom hjem igjen… Å det var deprimerende det, ikke sant!!
Akkurat i skrivende stund er jeg i ferd med å pakke sammen for å komme meg hjem. Klokken er 16:31 og solen skinner fra en ganske blå himmel, er ikke det herlig så vet ikke jeg ;o))
Det å komme seg ned alle bakkene og til t-banen på morgenen var litt av en utfordring… Enkelte steder var ikke fortauet brøytet, så jeg måtte gå i gaten på en smal sti. Det siste stykket ned mot stasjonen, så det ut som om folk hadde gått i sporet til den som først gikk der. Å den personene var jammen langbent….
Før jeg kom så langt som ned i gaten skulle jeg gå ned en sti langs blokken, men i enden ble stien blokkert av en diger snøhaug. I stedet for å gå tilbake valgte jeg å gå over gresset, hihihi for en idiot jeg er, noe som ikke var så smart. Halvegs tro jeg igjennom en gammel snøskavel under nysnøen, og høyre benet sviktet å jeg ramlet overende i snøen. Ettersom det var rikelig med snø, så slo jeg meg ikke, men jeg hadde litt problemer med å komme opp igjen, hihi!!
Jeg vet ikke hvor folk hadde gjort av seg, for det var nesten ikke biler å se på veien. Inne på t-banen var det flere ledige seter, ikke den haugen, men såpass at man kunne velge hvor man ville sitte. Kanskje folk kikket ut å så all snøen, og så tenkte de at nei jeg tar en feriedag i dag…!!
Håper du får en fin dag, uansett om du bor et sted hvor snøen laver ned, eller om sola skinner ;o))
At jeg ikke er overbegeistret for vinteren, er ingen hemmelighet akkurat. Det jeg misliker mest er kuldegradene, for jeg syntes jo det er vakkert å idyllisk når snøen ligger hvit og fin.
Nå kan vi i grunnene ikke ha den ene og ikke den andre… Noen kuldegrader må til, men det behøver vel ikke være så kaldt som nå vel?
I lunchen i dag gikk jeg bort til Stortorvet, en tur som tar kanskje maks 10 min. Jeg kom halvvegs da kroppen mer eller mindre ikke ville mer. Leddene mine nærmest skrek av smerter, og jeg ble helt stiv. Jeg var innom et par butikker og fikk varmet meg, men det ble jo like ille på veg tilbake igjen, brrrrr!
Når jeg blir så kald og stiv, så er det som om alle krefter forsvinner ut av kroppen. Jeg blir så sliten, og føler meg helt elendig. I tillegg til at jeg liksom ikke helt klarer å bli varm igjen.
Så derfor skrudde jeg varmeovnene opp så de nesten glødet da kom hjem. Pakket meg inn i 2 fleecepledd for å prøve å bli varm igjen, noe som ikke helt har lyktes….
Du tenker at jeg ikke var kledd for en dag ute i kulden, og da har du til dels rett. Jeg var kledd for å komme meg til og fra jobben, og hadde derfor ikke på meg kjukk strømpebukse under jeansen 😱
Da jeg var på veg fra t banen til Bryn senter i går ettermiddag, var det kommet så mye snø at det var vanskelig å gå. Det var faktisk mindre snø i gaten enn det var på fortauet….
Med stive ledder er det ikke alltid like lett å ta seg fram. Bena sklei i alle retninger, og et par ganger var det så vidt jeg ikke gikk over ende. Det hjalp lite ned brodder akkurat da 😳
Skulle ønsket at de hadde kjørt en runde eller to med brøyting, så hadde det gjort det litt lettere å komme seg fram. Hihi, noen ganger følte jeg det nesten som jeg sto på stedet hvil…
En ung jente kom meg i møte med barnevogn, og selv om hun gikk nedover bakken slet hun med vogna. Kom til å tenke på at for noen år siden, kunne man få kjøpt «ski» til å sette på hjulene til barnevognen. Man kan kanskje ikke det nå lenger?
Det å ha dårlig tid er ikke noe å anbefale, i alle fall ikke når det er isete ute…. I dag så jeg at jeg hadde sjansen til å rekke i alle fall 1 og kanskje 2 baner før, enn det jeg trodde. Dermed satte jeg i gang med å stresse som besatt, og alt gikk etter planen helt til jeg kom utenfor døra. Under det fine tynne teppe med snø som hadde kommet, lå det speilblank is.
Da gikk det som det gikk det vettu…., jeg sklei og gikk overende samtidig som jeg vred det kneet jeg hadde i vondt i fra før. Jeg ble liggende en stund å sprelle, før jeg på en eller annen mirakuløs måte klarte å komme meg opp igjen. Heldigvis slo jeg meg ikke, men som sagt så ble høyre kneet mitt stivt og ømt. Jeg tok ingen sjanser på at det skulle skje igjen, og føyk inn igjen å hentet broddene mine å fikk satt de på.
Jeg kom meg ned til banen uten noen flere hele eller nestenuhell, for broddene gjorde jobben sin de. Mens jeg var opptatt med å ramle, og deretter sette på meg brodder, gikk både 1 og 2 t-baner. Surt, men svært lite å gjøre med den saken. Lærdommen er jo at jeg skulle ikke ha stresset så fælt, og heller brukt tid til å ta på meg piggene med en gang så kunne det hele vært unngått.
Det var sikkert morsomt å se på, og ettersom jeg ikke slo meg kan jeg godt dra litt på smilebåndet selv også ;o))
Skal si deg jeg ble lang i maska, da jeg var oppe i natt å så det snøværet. Det lavet ned snøfnugg så store som putevar, og jeg som var så klar for vår……
Selv om jeg var klar for vår, så vet jeg jo at både februar og mars kan være lomske mår det gjelder været.
Nå blir nok ikke denne snøen liggende så lenge, for det er varmt ute. Det var en utfordring å komme seg fra den ene siden av gaten, nåde oppe hos meg og nede i Oslo sentrum.
Da jeg sto opp utpå formiddagen i dag snødde det store putevar av noen snøfnugg, og jeg hentet fram og børstet støv av speilrefleksen for å ta noen vinterbilder. Jeg prøvde først med mobilen og med det lille Canon kameraet mitt, men ble ikke helt fornøyd med resultatet. Jeg måtte være litt kjapp, for det var ikke så mye strøm igjen på batteriet til speilrefleksen. Det holdt akkurat, og da jeg skulle ta det siste bildet ble det svart!!
Gradestokken viser varmegrader, så vidt, så det spørs vel hvor lenge snøen kommer til å bli liggende. Nå som den endelig er her, så kunne det godt ha blitt noen kuldegrader slik at det ikke smelter og bare blir holke. Det blir noen utfordringer å komme seg ned til t-banen da!!
Jeg tenkte først at jeg skulle gå ut med speilrefleksen for å ta noen bilder, men siden det måtte lades ordentlig opp droppet jeg det. Dessuten så fristet den varme stuen og kaffekoppen mere :o))
Da jeg gikk ned til banen idag var det ikke så glatt, bare noen partier her og der. Jeg gikk i joggesko så jeg tok det litt forsiktig, for å ramle er noe jeg prøver å unngå i det lengste. Jeg har nemlig litt problemer med å komme meg opp igjen….
Ut over dagen begynte det å regne, og man man jo tenke seg hva som skjedde da. Det kom som underkjølt regn og frøys på bakken med en gang. Jeg var ikke klar over hvor glatt det var, og tok noen flaksende kast ute i Storgata. Kan levende forestille meg at det så morsomt ut, hihihi!
Når jeg forsøkte å komme meg opp fra banen, var det litt to steg fram og et tilbake. Brukte dobbelt så lang tid som jeg vanligvis pleier å gjøre, men opp kom jeg da til slutt. Jeg hadde time til behandling kl 16, og jeg vurderte sterkt om jeg skulle blåse i dieselforbudet og kjøre bort. Ble enig med meg selv om at bilen skulle stå. Da var det bare en ting å gjøre, nemlig finne fram broddene. Uten dem hadde jeg nok ikke klart å rekke timen min. Broddene hang fint nede isen!
Det ble en hard økt denne gangen, og jeg fikk så vondt i kneet at det ble vanskelig å gjøre de siste øvelsene. Det er ganske frustrerende, for selve øvelsene er ikke vanskelige eller tunge. Bare min kropp som er så nedkjørt at den ikke takler dem. På sikt vil det nok forhåpentlig bli lettere, og jeg orker mer.
På veg hjem valgte jeg å presse meg opp bratte bakken og igjennom skogen. Akkurat det angret jeg litt på, for det var bekmørkt der inne og glatt. Litt vanskelig å se isen og de glatte røttene, men jeg kom meg da helskinnet igjennom uten knall og fall.
Jeg håper at det har blitt mildere ute til i morgen, for det frister ikke å bruke broddene… Må jeg så må jeg jo!!
