Dr Who er en engelsk serie som i fjor feiret 50 års jubileum, og som jeg har fulgt med sånn innimellom… Det er vel kanskje sånn at jeg så mer på serien for noen år siden, og nå de siste årene har det blitt noe mindre. Alikevel har jeg fulgt med sånn passe :o))
Nedenfor følger en oversikt over alle de original doctorene…, som per 2013 telte 12 stykker.
Kvelden i går ble tilbrakt godt nedsunket i stresslessen foran tv’n med kaffekoppen som følgesvenn…. Halsen min kranglet hele dagen og utover kvelden så da ble det jo ikke noe av middagsbesøket jeg egentlig skulle på, dessverre. Heldigvis så er ikke halsen så vond lenger, og det ser ut til at det verste er over for denne gangen.
Med PC’n i fanget ble tv’n stilt inn på NRK og der ble den i grunnen stående resten av kvelden.
Jeg har gledet meg til Stjernekampen skulle begynne igjen, spesielt siden det var med så mange flotte artister dette året. I forveien hadde jeg Hans Erik Dyvik Husby og Vidar Johnsen som mine favoritter, og etter åpningsnummeret vokste forventningene til nye høyder. Jeg vet ikke helt jeg, men jeg tror kanskje Hans Erik hadde valgt feil låt for den klarte ikke helt å vekke rockefoten min. Vidar’s versjon av U2 låta var slettes ikke dårlig, og jeg syntes nesten han hørtes ut som Bono noen ganger, alikevel var det ingen av dem som fikk rockehjertet mitt til å hamre i takt med musikken……
Det gjorde derimot denne dama her, Silya Nymoen…. Jeg klarte ikke å sitte stille og spratt opp av stolen, ja jeg gjordet faktisk det, og tok helt av mens jeg virkelig rista løs, hehehe. Med andre ord var det ikke bare ekspertene som var begeistret for henne i går, og det skal bli spennende å se hvordan hun gjør det i de andre musikk sjangerne :o))
(Mezzosopran Joyce DiDonato)
(Fiolinist Nigel Kennedy)
(Dirigent Marin Alsop)
Det er en tradisjon jeg har som jeg aldri viker fra, og det er å få med meg Last night of the Proms, og i går kveld gikk den av stabelen. Jeg må jo si at jeg ikke hører så veldig mye på klassisk musikk, men akkurat dette må jeg ha med meg. I år hadde de for aller første gang en kvinnelig dirigent, Marin Alsop, som er en dyktig dame :o)) Spesielt artig var det når Nigel Kennedy kom inn i en fotballgenser, slitte bukser og joggesko, og deretter spilte helt fantstisk på fiolinen :o)) Etter å ha sett på så mange Proms-konserter har jeg lært meg alle sangene som synges i finalen…. Vet ikke helt om naboene mine syntes det var så vakkert i går der jeg kraklet meg igjennom dem alle sammen, hehehe!!
Jeg håper at jeg en eller annen gang får sjangsen til å oppleve Last night of the Proms i Royal Albert Hall :o))
Det blir liksom ikke helt sommer uten Ernst Kirsteiger og hans sommerprogram hvor han snekrer, lager god mat og lager de merkligste ting ut av hva han finner liggende. Jeg er ikke så god med sag, borr og hammer så det blir lite av den typen ting her, men man får jo masse spennende ideer av å se på programmet. Dette året skal de pusset opp og fornye et Orangeri, og det skal virkelig spennende å se hva de får til. I det første programmet rev de ned det gamle veksthuset og fixet fasaden og plantet litt, og så ble det snekret krakker, pidestaler og en havegynge som han hang opp i et tre.
Så heretter vier jeg hver torsdag kl 20:00 bare til Ernst :o))
Jeg har ikke bare dilla på Sex og Singelliv, men oxo Cake Boss som går hver dag på TLC Norge… Det er så fasinerende å se hvordan de lager de flotte kakene, og det er ikke snakk om bare vanlige klassiske kaker. Nei her er det kaker i alle former og farger som jeg jeg ikke trodde det var mulig å få til.
Bartolo “Buddy” Valastro, Jr[2] (født 3 mars 1977) er en italiensk-amerikanskkjendis kokk , entreprenør, og reality TV-personlighet. Han er leder baker på Carlos bakeri i Hoboken, New Jersey , som nylig har bygget en ny fabrikk på Lackawanna Center, et blandet industri / retail kompleks i Jersey City , og åpnet flere steder.Han er kanskje best kjent som stjernen ireality TV-serienCake Boss, som hadde premiere i april 2009.[3]Han er også vert for showet spin-off,Kitchen Boss, samt konkurransedyktige reality TV-serienneste store Baker.
Valastro ble født i Hoboken, New Jersey , til Buddy Valastro, Sr og Mary Valastro den 3. mars 1977.Han vokste opp i Little Ferry, New Jersey .Valastro begynte å jobbe på familiens firma, Carlos bakeri i en alder av 11, sammen med sin far.Valastro far døde da han var 17 i 1994, og han etterfulgte ham som den nye “Cake Boss”. [4]
Siden Valastro begynte å kjøre bakeriet, har det steget til berømmelse på grunn av reality TV-serien Cake Boss , som følger driften av virksomheten. Serien hadde premiere på TLC i april 2009. På grunn av suksessen til showet, har bedriften nylig bygget en fabrikk på Lackawanna Center i nærheten Jersey City , som brukes som ekstra plass til å konstruere spesialitet kaker, samt muligheten til å lage bake varer for forsendelse over hele landet. På grunn av begrenset plass på Hoboken plassering, var virksomheten i stand til å levere kaker utover normal kjøreavstand fra bakeriet. Bakeriet hadde gjennomført en begrenset prøveversjon internett salg av paier i oktober 2009, for å teste levedyktighet av å selge produkter på internett.
Den 24. mai 2009 åpnet bakeriet sitt første avdelingskontor, heter Cake Boss Café, på Discovery Times Square Exposition i 226 West 44th Street i Times Square i New York . Denne plasseringen selger mindre Carlo Bakervarer, samt Carlos bakeri og Cake Boss merchandise. Den 10. februar 2013 åpnet bakeri sin første full-range avdelingskontor i Ridgewood, New Jersey .
I januar 2012, som et resultat av den oppmerksomheten som butikken og TV-serien hadde brakt til byen Hoboken, på Hudson Reporter heter Valastro som en hederlig omtale i sin liste over Hudson fylke ‘s 50 mest innflytelsesrike personer. (Kilde: Wikipedia)
Nedenfor følger et lite knippe av hva slag fantastiske kaker de lager ved bakeriet hans. Han har mange dyktige medarbeidere som sørger for at resultatene blir så flotte som de blir.
Jeg har nå alle sesongene bortsett fra den siste av Sex og singelliv, og sent i går kveld startet jeg på første sesongen å kom meg igjennom de første 7 episodene… Jeg hadde egentlig ikke lyst til å slå av tv da, men øynene var smale og jeg trengte virkelig å få meg noen timer søvn…
I kveld fortsetter jeg med å se noen episoder til, og hvor mange det blir får vi nå se….
Da serien først ble sendt og begynte å sendes i reprise var jeg definitivt ikke noe fan av den. Jeg kunne ikke forstå at noen gadd å sitte å glane på den, men nå derimot har jeg blitt helt hekta å bare må se den. Har forsøkt å sitte oppe å se reprisen for endte gang på tv3 hver kveld, men det er altfor sent. Nå har jeg serien selv så jeg kan se den akkurat når jeg vil :o))
Q: Flere som er hekta på serien, eller er dere blitt lei den?
Jeg burde jo egentlig vite bedre enn å sette meg ned å se på Tore på Sporet uten å ha med meg en stor boks med papirlommetørklær. Der satt jeg da å snufsa og grein sammen med Tanja som var den som søkte om å få hjelp til å finne sin ukjente norske far i dette programmen. Jeg vet ikke hvem som gråt mest, hun eller jeg, for nå er øynene mine store, røde og såre. Ikke for at jeg er trist og lei meg, men forde jeg syntes det var så rørende og så flott at hun fant sin far.
Tore kan det med å lage program som treffer en midt i hjerte, og jeg har ventet med lengsel på at en ny sesong skulle begynne. Den som venter på noe godt…. Det er mye forarbeidet som kreves for å lage alle disse programmene, så det er forståelig at det må gå en stund mellom hver nye serie sendes.
Jeg har jo vært igjennom det samme med at jeg ikke hviste hvem, begge mine foreldre var, men min søken var mye enklere for jeg hadde nok informasjon til å finne dem via Fylkesmannen. Men når det gjaldt det første møtet med faren min, søsteren, tantebarn og resten av familien så var det nesten som å sette på Tore på Sporet for meg i allefall…, uten kamera :o)) Hadde det ikke vært for Tore Strømøy og programmene hans, så vet jeg ikke hvor lang tid det hadde gått før jeg hadde våget å finne min egen biologiske familie. Første gang vi møttes var i 2001, og i mai i år har vi kjent hverandre i 12 år allerede. Det er år jeg ikke vil være foruten :o))
Ser fram til mange tårevåte søndager med Tore :o))
Satt her å tenkte på alle de forekjellige “Dektektimene” som var når jeg var tenåring… Derfor begynte jeg å snooke litt rundt på nettet for å se om jeg kunne finne dem igjen, ikke så lett når man ikke helt husker hva de het bare hvordan de så ut!
Jason King var en som damene likte, og jeg husker godt at de voksne satt å pratet om hvor sjarmerende han var. Jason King ble spilt av Peter Wyngarde, som i dag er 83 år gammel.
McCloud var en serie jeg likte godt.. Han red igjennom New Yorks gater på en hest, og var en skikkelig cowboy. Ble spilt av Dennis Weaver, som døde 81 år gammel i 2006.
Cannon var den tjukke lille detektiven som hadde store bil med enda større bildører. Han ble spilt av William Conrad, som senere oxo spilte i serien Jake and the Fatman. Han døde 73 år i 1994.
Lord Peter Wimsey var ikke akkurat my cup of tea. Syntes nok den var litt la di da. Ble spilt av Ian Carmichael OBE, som kanskje er mer kjent som sjef for sykehuset i Aidensfield. Døde 89 år i 2010.
Kojak var stilig vøttø med kjærligheten i munnen… Tror vi smattet i oss noen av dem vi oxo. Ble spilt av Aristotelis “Telly” Savalas som døde 72 år i 1994.
Baretta… o la la så kjekk vi syntes han var og så tøff. Alle benket seg foran tv’n når han var på. Ble spilt av Robert Blake ( Michael James Vincenzo Gubitosi), som i dag er 78 år.
Det finnes selvsagt mange flere som kunne være nevnt, men det får holde for i dag. Kanskje jeg graver frem flere av dem en annen gang. Hyggelig å minnes disse gamle karene innimellom :o))
I kveld tenkte jeg at jeg ikke skulle gjøre så veldig mye, bare sitte i sofaen å slæppe av og se på TV. Det er mer enn nok av program å velge i, men her kommer de jeg har valgt meg ut i dag.
Om noen minutter begynner min favoritt-serie på Discovery Channel – Deadliest Catch. Tirsdagskveldene er ikke de samme uten dem. Denne sesongen er veldig spesiell siden Capt. Phil Harris får slag, og dør – på ordentlig. Tror de kommer til å vise at han får slag i denne episoden. Jeg gruer meg til å se det.
Merkelig at man skal bli så forbanna opptatt av en person man aldrig har møtt og noen gang kommer til å møte. Jeg har fulgt denne gjengen i mange år på tv, og føler nesten at man kjenner dem…. selv om jeg ikke gjør det.
