Når jeg kom hjem fra jobben i ettermiddag var jeg helt ferdig, og jeg satt en stund å halvsov foran tv-skjermen før jeg bestemte meg for å krabbe under dyna en “liten” stund. Det var dumt…., for jeg sov i 1,5 time å nå er jeg lys våken. Nå som jeg egentlig burde ha ligget å sovet!
Jeg har fortsatt feber i kroppen, og det var vel derfor jeg var så trøtt og frossen. På jobben i dag følte jeg meg ganske vissen, men med påfyll av Ibux når det ble for ille kom jeg meg da igjennom dagen på et vis. Håper nå denne feberen min ikke eskalerer til noe mere, for jeg har definitivt verken lyst eller tid til noe sjukemelding nå…!!
Klokka nermer seg 01:00, og det er vel kanskje på tide å gjøre et forsøk på å få seg noen timer til med søvn.
….., men ikke uten litt bistand fra noen små hjelpemiddler på boks. Så når klokka ringte til morran i dag, var det en relativt utvilt person som slo opp øynene. Litt ullen i hode sånn med en gang, men det forsvant når jeg kom meg i dusjen. Ubeskrivelig godt å føle at man har nok overskudd til å komme seg igjennom arbeidsdagen :o))
Pusene var skikkelig mammasjuke i dag, og lå omtrent oppå meg når jeg kledte på meg fjeset. Begge to syntes make-up’n var spennende, og Vinja klarte å plante poten sin mitt i bronse-pudderet mitt, hehehe!! Det ble noen fine gylne potetrykk rundt på bordet… Hun syntes det var noen rare greier, og så lukta det så merkelig, hun snuste og snuste poten sin :o))
Da jeg dro hjemmefra så det ut til at sola skulle komme og lyse opp dagen våres her i Oslo, men nå er det veldig grått og trist… Det ser nesten ut til at det skal komme noe ned fra skyene hvert øyeblikk, hmmm…. hørte jeg ikke noe om det på Radio Norge til morran i dag??
Det var dagens første lille pause, og nå må jeg være veldig produktiv frem til lunchpausen. Tror jammen at det blir en utelunch, føler sterkt for å få litt god eksosluft ned i lungene og samtidig få rørt litt på kroppen :o))
Når arbeidsdagen nermet seg slutt i dag, satt jeg å tenkte på at det ikke var serlig fristende med den lappskauskjelen som sto i fryseren… Hadde nesten ikke tenkt tanken ut engang, før telefonen ringte å det var Monica som ringte for å høre om jeg hadde lyst til å være med å spise middag på Santinos. Var ikke vanskelig å si ja til det vøttø… :o)) Det ble en enkel Lasagne el Forno, men den var ikke noe mindre god av den grunn. Det kunne kanskje ha vært litt mer kjøtt i den, men ellers var smaken god. Ble så vanvittig mett at noen dessert ble det ikke snakk om. Jeg nøyde meg med et par kopper med kaffe i stedet :o)) På veg hjem var vi innom Ultra, siden begge to trengte å fylle opp kjøleskapet med mineralvann.
Hjemme ventet to pusetasser som syntes at mammen deres hadde vært borte altfor lenge i dag… Vinja satt i vindu å kikket ut da jeg kom, og vel inne strøyk de seg møysommelig langs buksebena mine at jeg ble helt lodden, hehehe!! Det måtte masse koz til før de spratt opp på kjøkkenbordet, hvor de satt å ventet til middagen deres ble servert. Jeg kjøpte et nytt sett med børste og kam til dem i dag, og jeg måtte jo prøve det… Da var det to som kozte seg gitt, for det var godt :o))
Tenker at jeg tar natta nå, for jeg må tidlig opp i morgen siden jeg skal på stressestringskurs….!!
Dette er en sånn dag som jeg føler alt er bare tungt å vanskelig, puh!! Det starta med at Vinja hadde gjort fra seg, eller sparka ut en haug med bæsj på gulvet utenfor kattedoen.. Så hadde en av dem, mest sannsynlig Ronja, kasta opp under kjøkkenbordet i natt… Kjente at det var ikke helt sånn at jeg ville at dagen skulle starte, men ikke mye å gjøre med…….
I tillegg skal jeg ha medarbeidersamtale kl 13 i dag, og jeg liker ikke disse en og en samtalene med sjefen hvor man skal utlevere seg å prate om ting som tynger én på jobbe eller hjemme. Samtidig som man skal være ærlig å si både positive og negative ting om sjefen.. Nå har vi en veldig flott sjef, men jeg syntes alikevel at det er litt vanskelig!!
Det bli oxo lite søvn i natt, for armen min var så vond etter behandlingen i går. Jeg lå og vrei og snudde meg i timesvis uten å få sove, og da jeg endelig forsvant inn i drømmeland var det like før klokka skulle ringe… JESP zzzzzzz!!
I går var jeg altså hos fysioterapeuten til første behandling på nesten et år…. Var det behagelig, NEI DEFINITIVT IKKE…!!! Når behandlingen var ferdig ble kroppen min helt utslitt, og satt for det meste å bare sløva resten av kvelden.
Når jeg våknet i dag følte jeg nesten at jeg hadde fått juling, så mørbanket føltes kroppen min. Jeg syntes ikke han var så brutal heller, men han trykket på noen bestemte punkter som virkelig hadde effekt. Jeg må nok regne med å ha noen behandlinger innen armen fungerer som den skal igjen… Sist gang den dovnet bort som den gjør nå endte jeg opp med en sykemelding, som varte i 11 måneder. Det prøver jeg febrilsk å styre unna denne gangen.
Det er ikke noe morsomt å gå sykemeldt helt eller delvis over lengre tid… Man går glipp av en hel masse som skjer på jobben, og når man er der får man jo ikke gjort halvparten av de tingene man syntes man burde. Selv om jeg ikke burde ha det, så går jeg rundt med dårlig samvittighet hele tiden å innbiller meg at alle mener at jeg burde gjøre mer…!!
Jeg har gått å suttret over smerter i venstre skulder og arm noen uker nå, og det har jo ikke blitt noe bedre… I dag morges ringte jeg til legekontoret, og fikk time 11:30 hos fastlegen. Det ble raskt konstatert en betennelse i skulderen, og han ville sykemelde meg 50%. Siden jeg nettopp har kommet tilbake på jobb igjen etter en ukes sykemelding, sa jeg nei!!!
Akkurat det angrer jeg litt på nå, for nå holder hånden og fingrene mine på å dovne bort… Det er både vondt og ubehagelig!! Grunnen til at jeg sa nei, er at vi har to på ferie ut denne uken å da blir vi så få… Dessuten blir jeg så stressa av å jobbe 50%, for jeg syntes ikke at jeg får gjort noen ting. Jeg bestemte meg for å prøve å bite tennene sammen ut denne uka, og se hvordan det går.
Jeg gikk egentlig til legen for å få en rekvisisjon til fysioterapi, og det fikk jeg oxo, sånn at jeg kan begynne med litt behandling på denne hærsjens skulderen. Jeg har ikke hatt sjangs til å ringe fysioterapeuten for å bestille time i dag, så jeg får gjøre det med en gang jeg kommer på jobb i morgen.
I går ble det jammen dårlig med blogging… Første dag tilbake i arbeidet etter ferie/sjukemelding i 3 uker, og det ble definitivt ikke noe latmannsliv. Når jeg åpnet mailen min ble jeg blendet av side opp og ned røde å uleste mailer. Hele dagen i går jobba jeg på spreng med å komme meg igjennom alle sammen, men det gikk jo ikke. Men i dag klarer jeg det, jippi :o))
For et snøvær vi fikk i går…. Det var ikke det jeg helst ville ha hatt, men jeg har vel ikke noe å si i den saken hmr!! Det var ganske glatt å kjøre hjem fra jobb, men folk var flinke med å holde avstand å kjøre ordentlig. Ingen fartsidioter å se da.
I dag føler jeg at hode mitt er på plass, og klarer å ta inn informasjon.. Det må som regel en dag til før man klarer å komme seg i gjenge igjen etter å ha vært borte så lenge. Syntes nesten vi har mer å gjøre nå enn før jul, noe som er ganske uvanlig men det egentlig ganske greit. Da kommer man seg fortere i gang igjen… Jeg har vært med om at de første par ukene i januar har vært døde, og vi har sittet og tvinnet tommeltotter (det var en stund siden).
Pusene så rart på meg både i går og i dag da jeg strøyk ut døra før det ble lyst… Dette var noe uvante greier, hva i all verden skulle jeg ut å gjøre så tidlig, hehehe!! Vel hjemme igjen i går klatra de omtrent oppover buksebeina på meg for å få koz…, gjensynsgleden var med andre ord STOOOOR, hehehe!! Hadde det vært opp til dem, så skulle jeg nok helst ha gått rundt å dullet med dem dagen lang, men det går jo ikke… Blir lite penger ut av det på kontoen!!
Jeg hører den ene etter den andre fjerner julepynten, men her i heimen skal den stå til 13 dag jul. Dette er gammel tradisjon her, og da feirer vi ut jula først med å ta ned julepynten. Så blir heimen vasket og gjort klar med nye gardiner og duker osv., og så avsluttningsvis et godt måltid… gjerne julemat.
Etter at jeg fikk kattene i 2009 har de sørget for at julepynten har kommet ned tidligere… Det har vært juletreet som har fått gjennomgå, lek med julejuler og forsøk på å klatre i det. Da har mammen funnet ut at hun like godt kunn høste ned alt sammen. I år har pusetassene vært snille jenter å latt pynt og juletre være, sånn nogenlunde i allefall, og da får den være for meg oxo :o))
Nå er alt snoop og knask spist opp, og skapet er tomt for fristelser… Nei, forresten jeg glemte at jeg har igjen litt sjokoladekake i kjøleskapet etter bursdagen min. Den er sikkert like god, ville jo være synd å kaste den…., en saftig kake med deilig sjokoladetrekk på toppen.
Det jeg egentlig hadde tenkt å si at når det ikke er mer fristelser igjen i skapet, er det på tide å komme seg opp av godstolen å få kroppen i form igjen… vel alt er relativt!! Et av mine nyttårsforsetter var at jeg skulle melde meg inn igjen på helsestudio, og begynne å trene sammen med en venninne på Skårer. Har man noen å gå sammen med, så blir det til at man avtaler å gå sammen å da går man selv om man føler at man ikke har lyst. Etter hvert som man kommer i gang så blir formen bedre, og det blir ikke et ork å komme seg til studio :o))
Jeg har bestemt meg for å spise mer vegetarmat i 2012. Dette har jeg gjort før, som et veddemål, og jeg lærte å lage meg mye god mat av grønnsaker, bønner o.l. Jeg laget meg noen skikkelig gode bønnekaker, som jeg spiste i stedet for kjøttkaker og hamburgere. Det var en spennende reise i vegetarkokebøkene, som jeg gjerne tar om igjen :o))
I går kveld syntes jeg at formen min var ganske bra, og hadde egentlig bestemt meg for at jeg skulle prøve meg på jobben i dag. Da klokka ringte til morran i dag, kjente jeg at det ikke kom til å skje. Jeg ringte sjefen å ga beskjed om at jeg ble hjemme en dag til. Burde jeg ha tatt meg en tur til legen, tja kanskje det…. Vi får se hvordan formen min er i morgen tidlig, er den ikke bedret seg til da ringer jeg nok å får en time……….
Mot min vilje har jeg blitt hekta på å spille Castlevill… Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle bli dratt inn i noen av disse spillene på Facebook, men så ble nysgjerrigheten min pirret da jeg så noen av vennene holdt på med det. Så fort jeg kom inn, ble jeg revet med å man skulle bygge både det ene og det andre… Vet ikke hvor lenge jeg satt, før jeg endelig klarte å rive meg løs.
Vinja syntes det var litt trist å ligge i stua på klatrestativet, når jeg satt ved PC’n i rommet ved siden av. Hun ville ha litt koz, og se om jeg klarte å skrive riktig, uten altfor mange skriveleifer… Når det blir for kjedelig, så hjelper hun til med å trykke på tastetene til PC’n og da skjer det jo så mye gøy på skjermen. Mammen syntes ikke det er like gøy, men det bryr ikke Vinja seg så mye om hun, mjauuuuuuze!!
Ha en fortsatt fin tirsdagsettermiddag, blogges :o))
