I går ble jeg sittende alt for lenge oppe, og det straffer seg jo dagen der på… Jeg våknet første gang ved 10 tiden, kikket på klokken og så klarte jeg å sovne igjen en halvtime. Da jeg våknet igjen spratt jeg opp av senga, ordnet med morgenstellet til kattene før jeg gjøv løs på sengen min å skiftet sengetøy, og fikk det i vaskemaskinen.
Jeg måtte lukke soveromsdøren mens jeg holdt på med sengen, ellers hadde Vinja kommet for å hjelpe meg. Vel hun mener at hun hjelper til….. Det blir bare kaos, og da er det best å stenge henne ute, hihihi!!
Akkurat nå nyter jeg min andre kaffekopp mens jeg hører på musikk på det gamle anlegget mitt. Som jeg nevnte så står det bare på en stol nå, og jeg tenkte at jeg skulle stikke innom Fretex for å se om de hadde noe jeg kunne bruke i stedet. Jeg har sett at de av og til har fått inn bord til gamle anlegg, og det hadde vært perfekt om jeg fant et ;o))
Jeg hører på Queen’s Who wants to live forever, som er en av de fineste og såreste låtene de noen gang har laget. Jeg får tårer i øynene hver gang jeg hører den. Queen var og er en av mine store favoritter, men helt det samme er det jo ikke når Freddie ikke er der mer. At han døde satte meg veldig ut, og jeg ble så trist og lei meg å syntes det var forferdig at han ikke var der mer. Bare for å gjøre meg selv enda mer trist hørte jeg denne sangen om og om igjen… Jeg tror jeg elsket å plage meg selv den gangen!!
Ute ser det ut til å bli en veldig fin dag, sola skinner og himmelen er helt blå. Det blåser en del, og jeg krysser fingrene for at vinden ikke drar med seg en haug med skyer som dekker himmelen. Jeg har ikke helt de store planene for dagen, men jeg må ut en tur for å ordne noen ting litt senere.
På lørdagen var tidligere kollega og min gode venn Terje og jeg på besøk hos Bestis Anne, til middag. Som alltid når vi samles blir det hyggelig, og vi koste oss fra tidlig på formiddagen til langt ut i de små timer. Anne hadde laget en nydelig middag, kyllingfilé surret i bacon med hvitløkssmør inni, som etter å ha blitt brynet litt på i pannen ble lagt på en grønnsaksseng inne i ovnen. Som ekstra tilbehør hadde vi ris og en deilig kyllingsaus. Mmmmmmmm, så godt det smakte.
Jeg burde jo selvsagt ha tatt et bilde av den herlige retten, men tenkte ikke på det før jeg hadde forsynt meg ganske grådig av de som lå på tallerkenen min ;o))
Når den gode middagen hadde fordelt seg litt nedover i systemet, fant Anne fram ostekaken hun hadde bakt. Den var nydelig, men veldig mektig så jeg nøyde meg en voksent stykke til kaffen. Munnen og øynene mine ville gjerne ha et stykke til, men magen min var fornøyd så jeg lot være ;o))
Nå er det siste gangen jeg viser fram duken jeg har heklet, men jeg ville gjerne at dere skulle se hvor fin den ble på bordet til Bestisen. Hvis jeg skal få lov å skryte av meg selv, og det skal jeg, så syntes jeg at duken er veldig fin, hihihi!!
I dag var egentlig planen at Bestisen og jeg skulle ta oss en tur ned til Oslo sentrum. Det er åpning av Jul i Vinterland i Spikersuppa, og det er noe vi hadde lyst til å ha med oss.
Dessverre så våknet jeg med vondt i det skadede benet, så det var uaktuelt for meg å traske og trå for mye på det. Litt surt, men nå er jo julemarkedet åpent ut desember så vi skal nok få det med oss 🤓
Etter å snakket med Tone (fruvinningland.blogg.no) om pleddprosjektet hennes, slang jeg meg ned i godstolen med lille My og spiste litt formiddagsmat. For på det tidspunktet var det nemlig blitt et stykke ut på dagen. Nå var ikke det Tones skyld at frokosten ble til lunch, nei jeg sov nemlig ganske lenge i dag, hihi 🤓
NRK har sportssendinger fra langrennssesongen på Beitostølen, og jeg er jo sånn passe interessert så tv’n står nå å surrer i bakgrunnen.
Jeg har jo ikke fått strikket så mye på pleddet mitt som jeg hadde planer om. Derfor må jeg jeg virkelig være litt effektiv i dag. Jeg har allerede klart å strikke noen cm allerede, og flere skal se bli innen dagen er omme.
Etter at jeg tok et aldri så lite rundkast på søndagen som var, har ikke formen akkurat vært på topp… Jeg har hatt mye vondt, og smertene har tusket til seg det lille ekstra jeg hadde av energi når jeg kom hjem fra jobb. Derfor har jeg stort sett sittet i godstolen å sløvet, og gruet meg til hver gang jeg var nødt til å reise meg opp.
Status: Benet mitt er fortsatt ekstremt blått, og ikke noe pent å se på… Allikevel har smertene avtatt ganske betraktelig, så jeg klarer å gå normalt igjen. I tillegg klarer jeg å reise meg opp fra godstolen uten de største grimasene i ansiktet.
Akkurat i skrivende stund sitter jeg og nyter den aller første kaffekoppen, og ser på at dagen våkner mer og mer til liv utenfor. Enda er det mørkt, men himmelen begynner å lysne, så det tar nok ikke lang tid innen det er helt lyst.
Jeg våknet allerede kl 5 i dag, og fikk ikke sove igjen… Lå fram til kl 6, og når søvnen ikke kom tilbake innen da sto jeg like godt opp. Så nå har kattenes morgenstell blitt gjort, og jeg har ryddet opp litt i heimen. Når resten av blokka våkner skal jeg ta meg en runde med støvsugeren, og vaske litt på badet… Tenk om jeg kunne være like våken og opplagt bestandig, særlig i ukedagene når jeg skal på jobben!!
Denne uken har ikke formen min akkurat vært på topp, og jeg har for det meste sittet godt innpakket i godstolen å slappet av. Da feberen min ikke ville komme tilbake til normalen, var jeg nødt til å kreke meg til legen for en sjekk. Han sykemeldte meg da ut denne uken, og det var nok en fornuftig avgjørelsen for jeg trengte de dagene til å komme meg igjen.
I går dro jeg fram de 4 boksene (sånne smale fra IKEA) jeg hadde igjen med DVD’er for å gå igjennom dem. Jeg hadde bestemt meg for å sortere ut de jeg ikke har sett på de siste årene, som for eksempel CSI, Bones, Midsummer murder og Murder she wrote (Jessica Fletcher). Disse går jo omtrent på repeat hver eneste kveld på diverse kanaler, og da kan jeg se dem når jeg måtte ønske… Hvis jeg gidder da. Etter å ha sett dem noen ganger, er det ikke like spennende. Når jeg var ferdig ble det igjen 2 bokser med filmer og tv-serier som alderi eller veldig skjelden blir vist på tv. Jeg må si meg fornøyd med det resultatet ;o))
Når jeg våknet til morgenen i dag var gresset dekket av frost, og det så nesten vinterlig ut. Det er vakkert når frosten dekker alt, så kommer sola å smelter alt bort. Nå er det bare frost igjen der sola ikke kommer til ;o))
Ettersom jeg ikke skal noe nå på formiddagen, kan jeg sløve litt i pysjen mens jeg hører på Popquiz på NRK. Da kan jeg teste kunnskapene mine i musikk, og selvfølgelig er jeg mester her jeg sitter foran radioen, hihi. Det hadde nok vært helt annerledes hvis jeg vært deltager i programmet. Da hadde nok det beryktede jernteppe gått ned med et brak, hihi!!
Jeg har ikke helt kommet i gang enda, og sitter med søvnen hengende igjen i øyekroken. Trøtt er jeg ikke, men jeg har bare ikke fått i gang hode og kroppen enda. Den kommer nok til å våkne når jeg drar fram skurebøtta og støvsugeren, men først skal jeg ha en kopp kaffe.
Ute skinner sola og en lett vind får bladene på bjørka til å skjelve litt, en perfekt høstdag etter min mening 😊
I kveld er det finale iStjernekamp, som jeg og Bestisen har fulgt med stor iver, og kampen står mellom Didrik Solli-Tangen og Adam Douglas. Sistnevnte hadde ingen av oss hørt om før programmet startet, men vi har blitt heftig og begeistret etter som serien har gått. Han har mestret alle sjangere med glans. Så i kveld heier vi på han, og håper at flertallet vil stemme han frem som vinneren. Vi skal forresten på konsert med ham på nyåret og jeg gleder meg virkelig.
Jeg tror jeg kan telle på en hånd, de dagene i løpet av året hvor jeg våkner utvilt og i fin form. I dag er en av de dagene, og for en følelse… Øyelokkene mine gled sakte opp ved 08:30 tiden i dag, og kroppen knaket ikke nevneverdig da jeg slang bena ut av senga. Sånne dager må man bare nyte…..
I går etter at jeg hadde gjort unna det jeg skulle gjøre, plantet jeg meg godt i godstolen og satte tv’n på Nettflix. Det var på tide å komme seg igjennom sesong 2 i Outlander. Det ble en enosjonell dag og kveld, for noen av episodene av så triste at det var nesten ikke til å holde ut… Når rulleteksten gikk etter siste episode, føltes det tomt og rart…. Jeg lever meg jo så totalt inn i handlingen at den sitter i kroppen en stund etterpå…. Nå er det håp, for på mandag kommer første episode av sesong 3 😍
Her om dagen ringte det på døra, og utenfor sto en ung kar fra Arbeiderpartiet… Han ville gi meg litt informasjon om partiet, og så fikk jeg en rose av ham. Stakkar’n, ikke karen men rosa, hang med hode å trengte sårt å komme i vann. Hvor lenge den hadde blitt båret rundt uten næring vet jeg ikke, men den fikk et nytt snitt i stilken å kom i vann. Den har kommet seg ganske betraktelig, selv om den er litt pjusk enda…
Ute er det en grå dag, men så langt er det oppholdsvær… Det kom nok regn i går kveld og i natt så jeg håper virkelig at det “bare” er grått, men gjerne noen solstråler også. Akkurat det siste tviler jeg litt på ;o))
I går ble det den store rengjøringsdagen, vel på formiddagen i allefall, og jeg ble akkurat ferdig til bestisen Anne kom på besøk ved 15 tiden. Disse dagene har vi ikke med oss like mye bagasje når vi drar på lørdagsbesøk. Nei, nå står den store bagen med tusjer og fargebøker igjen hjemme, og i stedet er det en liten pose med litt håndarbeide.
Vi hadde i forveien bestemt at vi skulle ha ost og kjeks som kveldskos, og da valgte vi en enklere middag. Noe så enkelt som ostegrillpølser og potetmos, som er veldig godt.
Anne hadde kjøpt noen oster når vi var i Sverige for en stund siden, og før helgen var jeg hos Meny å kjøpte inn noen vanlig smøreoster. Jeg må jo innrømme at jeg ikke alltid har vært så glad i ost som lukter eller smaker sterkt, men ettersom årene har gått har jeg forandret meg. I går utfordret jeg meg selv til å spise en muggost, noe jeg har holdt meg langt unna. Akkurat denne var veldig god, og jeg skal helt klart utfordre meg mer på den type oster senere
Det blir ikke så veldig mye håndarbeide, for vi snakker og snakker hull i hode på hverandre å da er det vanskelig å konsentrere seg om strikking eller hekling. Bestisen holder på med en enkel i flerfarget garn, men jeg forsøker meg på et teppe laget av firkanter som er hakket (tunisisk hekling) Jeg kan ikke sitte så veldig mye med det, for da verker armene mine. Jeg klarer en firkant fordelt på to dager uten at armene skriker :o))
Jeg skulle ha begynt med å gjøre rent i går etter at jeg kom fra trening/behandling, men da var ikke formen akkurat på topp. I dag derimot er det har kroppen fått tilbake litt av energien, og smertene i knærne er ikke like ille som de var i går.
Nå har jeg akkurat blitt ferdig med å gjøre rent på badet, og måtte bare sette meg ned en liten stund for å slappe av litt.
Jeg har igjen å støvsuge og dra over gulvene før jeg er ferdig, men det går ganske fort. Kan ikke påstå at rengjøring er mitt favorittgjøremål, men det må gjøres ellers gror det ned her. Med kattene flyende rundt her, så blir det mye myekattehår og støv. Knis, jeg tror jeg så en hybelkanin under senga på str med en rotte, just kidding 😆
Nei, nå må jeg sette i gang sånn at jeg blir klar til bestisen kommer om noen timer…
Da jeg dro opp rullgardinen på morningen i dag, skinte sola fra en nesten skyfri himmel. Jeg subbet igjennom stua og bort til balkongdøra og åpnet den, og lot ny og frisk luft strømme inn. Ute fløy meisene frem og tilbake nede i buskene, mens de kvitret sine lystige vårtoner.
Selv var jeg ikke like lystig, for inne i kroppen romsterte feberen og det verket både i hode og i halsen. Allikevel syntes jeg det var utrolig deilig med det fine været.
Du kan jo tenke deg hvor overrasket jeg var da jeg kom ut av dusjen litt senere, og så at det var helt grått ute og snøen lavet ned. Det var garantert noen lengre opp som luftet sengetøyet sitt… Ronja satt oppe på klatrestativet på balkongen å fulgte lystig med på snøfnuggene som dalte ned. Hun syntes tydeligvis at dette var veldig fasinerende. Inne i stua var det ikke så varmt lenger, så jeg lukket igjen døren. Ronja bare kikket flyktig på meg og så fortsatte hun med å se på snøfnuggene. Hun brydde seg ikke om at døren var lukket igjen…..
I ettermiddag var det meningen at Anne, Terje og jeg skulle ut å spise middag på en Asiatisk restaurant som ligger på Metro senteret. Den heter Chopstix og ingen av oss hadde vært der før. Jeg satt og frøys i stua med en varm kopp kaffe da jeg fikk en Whats app melding fra Terje. Han var ikke bra han heller og kunne ikke bli med. Det var nok ikke meningen at vi skulle gå ut denne lørdagen allikevel. Det kommer andre helger :o))
Nå blir det en kveld foran tv’n godt innpakket i et pledd eller to, og kanskje litt ekstra varme fra et par kosete puser som skifter på å ligge i fanget mitt.
