Jeg våkner i det en voldsom hostekule holder på å kvele meg, og kjenner at magemusklene strammer seg å verker som om jeg skulle ha utført harde treningsøkter. Etterhvert får jeg kontroll over hosten, men da tar nesen over å begynner å renne som en lekk hageslange. Jeg rekker akkurat å hente fram et papirlommetørkle å stopper strømmen av…., ja du vet!! Jeg blåser så jeg får dotter i ørene, og en ny hostekule bygger seg opp….
Jeg nærmest sleper meg ut av sengen, rasker sammen litt rent tøy å sleper meg videre mot badet…. Det å komme seg inn i dusjen krever en enorm viljestyrke, og med de siste kreftene klarer jeg å komme meg inn å få skrudd på vannet. Der blir jeg stående en liten stund mens det varme vannet skyller vekk litt av forkjølelsen. Etter å ha fått igjen kontrollen over kroppen jobber jeg meg igjennom morgenstellet….
Nesen er helt tett, men allikevel kjenner jeg en svak duft av dusjsåpen, og etterhvert som det varme vannet skyller vekk såpen tar den også med seg litt av forkjølelsen. Den gjør jo egentlig ikke det, for feberen, den tette nesen og hosten er der fortsatt, men det føles sånn for en liten stund i alle fall.
Jeg nyter den gode følelsen så lenge den varer ;o))
Da var jeg godt i gang igjen med feber, nysing og hosting….. Det begynte allerede på mandagen med tørrhoste og at jeg var litt slapp, før det utviklet seg til en skikkelig forkjølelse på dagen i går. Jeg kom meg igjennom arbeidsdagen min, men når jeg kom hjem pakket jeg meg godt inn i et par fleezepledd å sank sammen i godstolen.
Ut over kvelden steg feberen bare høyere og høyere, så mesteparten av kvelden ble brukt til å sove å slappe av.
Nå på formiddagen er ikke det ikke feberen som plager meg mest, nei det er nesen som renner som en lekk hageslange. Håper at det fortsetter på den måten, for da blir det en kortvarig forkjølelse.
Jeg har en viss formening om hvorfor jeg ble dårlig akkurat nå. På lørdagen var jeg jo i Folketeateret, og akkurat der vi satt var det veldig varmt å flere enn jeg satt å viftet med billetten for å avkjøle seg. I pausen sto vi like ved baren under en aircondition som virkelig blåste kald luft. Det var deilig men jeg ble veldig kald, og så var det inn igjen i den varme salen. Slike skiftninger i temperaturen tåler kroppen min dårlig dessverre.
Skal bruke dagen i dag på slappe, sånn at jeg er klar for hverdagen igjen i morgen.
I dag måtte jeg opp tidlig ettersom jeg hadde time på Ullevål Universitetssykehus, for undersøkelse av skuldre, nakke og kroppen generelt. Jeg sov dårlig i natt, akkurat som jeg alltid gjør når jeg skal på noe sånt. Når jeg ikke vet eller har kontroll på hva som skjer eller skal skje, da surrer tankene i hode mitt å jeg klarer ikke å slappe av.
Det er ikke så veldig lang vei fra meg til Ullevål, men det har lett for å være mye kø så jeg tenkte at det ville holde å dra 1 time i forveien. Skulle nok ha dratt 15 minutter tidligere, for jeg holdt på å komme for sent pga trafikken og for at det var nesten umulig å finne en parkeringsplass i nærheten av den avdelingen jeg skulle til. Endt opp med å måtte kjøre tilbake mot utkjøringen, for så å parkere i parkeringshuset. Da jeg gikk derfor hadde jeg 8 minutter på meg, og jeg rakk det med et nødskrik.
Legen jeg var hos, var en veldig hyggelig mann som tok seg god tid til å spørre mange spørsmål og til å undersøke meg. Han klemte og trykket på mange forskjellige punkter på kroppen, og samme hvor han klemte var det ekstremt vondt. Jeg både ynket og ropte ut når det ble for ille. Jeg måtte også bevege armene i alle de retningene som er problematisk for meg.
Leddene mine sin status kan man se på røntgen og MR bildene, så der var det ikke så mye å si. Legen konkluderte med at jeg hadde kroniske muskelsmerter, som han vel egentlig ikke hadde noen forklaring på hvorfor var der. Det er ingen mirakelkur for det, men han mente at jeg gjorde riktig med å trene og holde meg aktiv. Mange ganger er det ulidelig slitsomt å trene, men jeg vet jo at det gjør godt etterpå. Det er jo en liten gulerot i et snøre det ;o))
Disse muskelplagene som til stadighet gjør at jeg får betennelser, er vel av den arten som de egentlig ikke vel hva kommer av. Jeg regner med at jeg får mer info når jeg kommer til legen min i slutten av måneden, for da har han vel fått uttalelsen fra dagens undersøkelse.
Disse muskelplagene min er av en sånn art at jeg ikke tåler massasje, da blir jeg rett å slett dårlig. Det var nettopp det som skjedde etter at jeg kom hjem i dag også. Kroppen var helt i ulage, jeg hadde smerter og jeg var ulidelig sliten. Så sliten at jeg bare måtte pakke meg inn i et pledd å legge meg bakover for å slappe av. Det tok litt tid innen kroppen roet seg, men når den gjorde det sovnet jeg å var borte i ca 3 timer. Er fortsatt ikke helt i slaget, men jeg føler meg i alle fall litt bedre.
Jeg har ikke kommet lenger enn til godstolen med kaffekoppen i dag…. Formen er ikke noe å skryte av i dag, så jeg holder på med gå sakte aksjon rundt i heimen… Jeg slet med stiv nakke og skuldre i går, og derfor bestemte jeg meg for å jobbe i dag i stedet. Det gikk dessverre ikke helt etter planen….
Etter at jeg hadde vært ute å gått i går, som i for seg var veldig deilig, så kjente jeg at nakken var stivere enn før turen. Om det var for at jeg hele tiden å bøyde meg ned for å fotografere, og spente muskler eller om det var noe annet vet jeg ikke. Litt oppgitt blir jeg jo når det går et par steg tilbake, men heldigvis spretter humøret ganske rask tilbake.
Ute er det en grå dag, i alle fall her i Oslo… Det ser ikke ut til at det skal regne, men tåka ligger lavt over Manglerud som jeg ser fra her jeg bor. Da er det veldig koselig å skru litt opp for varmen, og kose seg inne med kaffekoppen.
Akkurat når det begynte husker jeg ikke, men jeg mener nok at det var på slutten av 80-tallet en gang. Å “DET” er hudproblemene mine på fingrene og hendene mine. Med jevne mellomrom løsner huden å tørker inn, og jeg ender opp med å klippe den av i store flak.
Jeg har vært hos x-antall hudleger opp igjennom årene, og det eneste de kunne tilby var fet kortisonsalve og bomullsvanter. Sistnevnte sånn at jeg ikke skulle grise ned alt jeg tok i. De har aldri helt klart å finne ut hva årsaken er, men jeg har funnet noen årsaker selv. Som for eksempel: jord, skitt på bilen, planter og forskjellige håndkremer. Skulle gjerne ha vist hvorfor jeg reagerer på disse tingene. Heldigvis har jeg funnet en fantastisk krem, som lindrer og forkorter angrepene som heter Agrosan. Jeg har sikkert fortalt om dette før…, trur eg!
Akkurat nå holder et nytt angrep på å utvikle seg, og jeg driver å klipper og klipper for å slippe å gå rundt så hudfillene vifter i vinden. I dag da jeg løsnet en hudblemme, kom et søtt lite hjerte fram <3 Det er veldig irriterende når disse angrepene kommer, men i dag var det litt søtt også, hihi!!
For ikke lenge siden kom jeg hjem fra ukas siste treningsøkt, og til tross for feber i kroppen så klarte jeg å komme meg igjennom alle øvelsene med glans. Noen av øvelsene som jeg av og til har store problemer med, gikk veldig greit i dag. En av de jeg syntes gikk over all forventning, er en øvelse hvor jeg trener på å komme meg ned på huk. Dette gjør jeg med hjelp av noen lange tau.
De gangene hvor jeg er ekstra stiv i kroppen, må jeg bruke en kasse å sitte på ettersom jeg ikke klarer å komme lenger ned enn det. Dette var ikke nødvendig i dag, og det føltes veldig godt ;o))
Jeg blir selvsagt veldig sliten etter en sånn treningsøkt, så nå har jeg plantet kroppen godt ned i godstolen. Må hvile kroppen litt innen jeg skal ut for å handle til helgen. Det er ikke så mye jeg trenger, men ettersom det er jeg som skal ha kreativ ettermiddag og kveld her hos meg på lørdag, må jeg handle inn litt ekstra.
Hvordan ser din fredag og helg ut, skal du gjøre noe spennende?
Om ikke lenge skal jeg ut av døra for å dra bort for å trene, og i dag kjennes ikke kroppen så aller verst så jeg ser egentlig fram til å få brukt den litt. Når jeg sier “aller verst” så mener jeg almentilstanden, for nakken og skuldrene er jo ikke helt på topp. I går våknet jeg til hodepine og feber, men den var mer eller mindre borte innen jeg la meg å jeg har ikke kjent noe nå på morgenen.
Kanskje dagen i dag er da jeg skal utfordre meg selv, og prøve noen nye apparater som jeg ikke har turt å teste. Vi får se om hvordan kroppen reagerer på de faste først.
Når man blir revet ut av søvnen av en ilter alarm tidlig på morgenen, samtidig som man kjenner at kroppen er død og slapp, er det ikke lett å motivere seg til å dra bort for å trene. Jeg klarte heller ikke å få opp motivasjonen, men jeg dro allikevel bort for å gjøre en innsats på treningssentret.
Jeg ble enda mer motløs da jeg satt å syklet, og ikke klarte å komme opp i den hastigheten jeg pleier. Allikevel tråkket jeg på det beste jeg kunne, og klarte de minuttene jeg må ha men ikke flere. Jeg kom meg nå igjennom alle øvelsene mine, selv om jeg ikke var like effektiv som jeg pleier å være.
Det er veldig viktig at jeg drar og trener to ganger i uken, selv om det er tungt og vanskelig som i dag. Gjør jeg ikke det, stivner bare kroppen min til og jeg får flere problemer.
Hehe, uten å ha sjekket speilet på veggen inne på treningsstudio, så tenker jeg at ansiktsuttrykket mitt var ganske likt som damen på bilde her ovenfor ;o))
Etter treningen dro jeg ned på Bryn senter og kjøpte meg en salat som jeg har tatt til lunch. Meny har egen salatdisk med veldig mange godsaker, og jeg har besøkt den ganske mange ganger de siste månedene.
Ettersom jeg for det meste har vært inne hele dagen, fant jeg ut at jeg bare måtte ut å røre litt på meg ut på ettermiddagen. Jeg viste ikke hva jeg skulle ha til middag, så jeg kombinerte en aldri så liten spasertur med et besøk hos Kiwi. Det så ut som det skulle begynne å regne, og det blåste ganske hardt så jeg tok på vindjakken.
For å forlenge turen litt, gikk jeg igjennom skogen som begynner i enden av gården våres. Det er så stille og rolig inne i det lille skogholtet, men med et yrende fugleliv. Det finnes også flere ekorn som man ikke alltid ser, men de høres. Et av dem er et ganske stort, mørkebrunt et med en ordentlig buskete hale som av og til klatrer rundt på platene til blokkene. Flere enn en gang har det landet på vannbrettet å kikket inn, til kattenes store glede. Det er gøy å se dem, kattene på ene siden og ekornet på utsiden å alle sitter bare å kikker på hverandre ;o))
Ved enden av skogholtet kommer man opp på en grusveg som går forbi kirken. Jeg fulgte den, og ruslet så over gaten å bort til Kiwi. Hele turen tok ikke mer enn 20 minutter, men det gjorde godt allikevel ;o))
Det er lenge siden jeg var i akkurat denne Kiwi-butikken, og siden jeg var der sist har de gjort om totalt. Før var det trangt og uframkommelig der inne, mens nå var det lett å komme rundt hyllene. Jeg hadde heller ingen problemer med å finne det jeg skulle ha, ikke at det var så veldig mye akkurat. Jeg skulle bare ha melk, kjøttdeig og en pakke med Meksikansk gryte i familie størrelse. Da har jeg middag i dag og i alle fall i morgen. Da skal jeg nemlig være sjåfør på morgenen og på ettermiddagen, og da er det greit å ha en middag som kun trenger å varmes opp.
Når jeg kom hjem hadde stivheten i knærne bedret seg en del, og det var ikke lenger plagsomt å sette seg og reise seg fra stolen. Før jeg gikk ut, hadde jeg til og med problemer med å komme meg ned de 5 trappetrinnene fra 1 etasje.
Når man er ute og shopper så hender det at man må innom et offentlig toalett, før man kan fortsette med shoppingen. I utgangspunktet har jeg ingen problemer med det, men jeg vet jo at enkelte mennesker ikke “gidder” å vaske hendene før de går ut igjen. Det er noe som irriterer meg noe så grenseløst. Det er både ekkelt og lite hygienisk. Basseluskene florer på håndtakene til dørene, så jeg orker ikke å ta i dem uten å ha et papir i hendene eller bruke et jakkeerme.
Denne uken skjedde det igjen på Metro senteret på Lørenskog. Jeg var bare helt nødt til å stikke innom toalettet og “kaste en tiss” før jeg skulle inn for å handle. Det var en annen dame der, som kom ut i det jeg gikk ut av lokalet. Hun speilet seg og sjekket håret sitt, og så fulgte hun etter meg uten å vaske hendene, grøss!!
Ettersom jeg irriterer meg så veldig over dette, burde jeg vel egentlig si noe. Normalt er jeg ikke redd for å si min mening, men i slike situasjoner blir jeg veldig pysete og sier ikke et ord. Men irriterer meg etterpå det gjør jeg.
Hva gjør du når du oppdager at noen ikke vasker hendene? Som meg eller sier du fra hva du mener?
