Når man er ute og shopper så hender det at man må innom et offentlig toalett, før man kan fortsette med shoppingen. I utgangspunktet har jeg ingen problemer med det, men jeg vet jo at enkelte mennesker ikke “gidder” å vaske hendene før de går ut igjen. Det er noe som irriterer meg noe så grenseløst. Det er både ekkelt og lite hygienisk. Basseluskene florer på håndtakene til dørene, så jeg orker ikke å ta i dem uten å ha et papir i hendene eller bruke et jakkeerme.
Denne uken skjedde det igjen på Metro senteret på Lørenskog. Jeg var bare helt nødt til å stikke innom toalettet og “kaste en tiss” før jeg skulle inn for å handle. Det var en annen dame der, som kom ut i det jeg gikk ut av lokalet. Hun speilet seg og sjekket håret sitt, og så fulgte hun etter meg uten å vaske hendene, grøss!!
Ettersom jeg irriterer meg så veldig over dette, burde jeg vel egentlig si noe. Normalt er jeg ikke redd for å si min mening, men i slike situasjoner blir jeg veldig pysete og sier ikke et ord. Men irriterer meg etterpå det gjør jeg.
Hva gjør du når du oppdager at noen ikke vasker hendene? Som meg eller sier du fra hva du mener?
Har du noen gang vært så sliten at du sitter i sofaen eller godstolen, og er så trøtt at du burde gått å lagt deg? Men så finner du bare ikke kreftene til å reise deg opp. Sånn hadde jeg det i går kveld… Da var jeg så vanvittig sliten at jeg satt rett opp og ned i godstolen uten å evne at reise meg opp.
Jeg var ikke hjemme før klokka var 21:30 i går kveld, etter å ha vært noen timer på Strømmen Storsenter. Sammen med noen andre jenter/damer driver jeg å styrer med noe, men det kan jeg ikke fortelle om riktig enda. Det kommer et innlegg om det litt senere ;o))
Det var mye som skulle ordnes, og vi fløy inn og ut av butikkene så det ble mange handleposer. Noen av dem så tunge at vi måtte lesse av å legge dem i bilen. Etter å ha løpt rundt en stund begynte jeg å bli litt vissen i kroppen, så vi gikk å satt oss hos Jordbærpikene for å spise. Jeg vet ikke hvordan det var med de andre, men jeg hadde kun spist et par skiver brød tidlig på dagen så jeg trengte litt næring til kroppen. Det gjorde veldig godt å sitte ned en stund å slappe av….
Jeg har tydeligvis sovet godt og hardt igjennom hele natten, så godt at jeg ikke våknet før kl 10:30. Da kjentes kroppen helt nummen, og litt matt. Hadde store planer om å stå opp tidlig, for å dra ut for å handle inn kattesand og kattefór. Jeg må ut, men det blir ettermiddagshandel i stedet.
Da jeg kikket ut med søvndrukne øyne så jeg at det hadde regnet i natt, eller på morningen. Det er fortsatt ganske grått ute, men det har ikke kommet noe mer regn. Det ser ikke ut iflg værmeldingen i alle fall at det skal komme noe mer i dag, men kanskje litt i morgen.
Nå får jeg vel se å komme meg ut av døra, og bli ferdig med det jeg har planlagt i dag. Blogges ;o))
Da jeg våknet til morgenen i går, hadde jeg mest av alt lyst til å bli i sengen. Skuldrene mine var helt stive, og det føltes som om noen klemte dem innover. Det gjorde at det ble tungt å puste. Som om ikke det det var nok kranglet isjiasen min, som gjorde at jeg hadde vondt for å gå på det ene benet.
Jeg kreket meg ut av senga og haltet rundt å fikk unna morgenstellet til kattene. Hele tiden tenkte jeg, hvordan i huleste skal jeg klare å komme meg til treningen. Heldigvis ble det noe bedre etter at jeg hadde trampet rundt i heimen, og tatt meg en glovarm dusj. Det hadde vært veldig lett å bare dumpe ned i godstolen å sitte der, men jeg valgte å dra bort til treningen allikevel.
Jeg bet tennene sammen og strevde meg igjennom alle øvelsene mine, selv om det ikke var like effektivt som det pleier å være. Vanligvis pleier jeg ikke å vile når jeg trener, men i går hadde jeg ikke noe valg. Når jeg dro fra treningsstudioet var jeg noe mykere i kroppen, det vonde benet var friskmeldt, men skuldrene var like ille som før jeg dro.
Når jeg kom hjem satte jeg meg en stund i stuen og så litt på tv mens jeg spiste lunch. Etterpå verket det noe så infernalsk i nakken at jeg bare måtte gå å legge meg en stund. Vinja syntes at mamsen trengte litt trøst og ekstra varme, så hun kom å la seg inntil magen min å så sovnet vi begge to mens hun malte så hypnotiserende ;o))
Det planlagte møtet oppe på Egon Nordstrand ble droppet, for selv etter at jeg våknet verket skuldrene mine. Bare tanken på å dra ut for å være sosial bø meg i mot. Nakken og skuldrene mine krangler en del i dag også, men jeg er heldigvis mye bedre igjen.
Motivasjonen til å dra bort for å trene på morgenen i dag, var ikke akkurat på topp. Jeg hadde mest lyst til å ligge under dyna litt lenger, men når jeg først kom meg opp av senga gikk det ganske greit.
Kroppen var egentlig i ganske god form i dag, noe som overrasket meg litt ettersom den var ganske ille da jeg gikk å la meg i går kveld. Jeg starter alltid med å sykle for å bli varm, går over til å trene armene med forskjellige øvelser, så får bena og setemusklene gjennomgå før jeg strekker ordentlig ut.
Det som blir spennende nå er å se hvordan kroppen reagerer på treningen når kvelden kommer.
Siden i april har jeg månedlig vært hos legen for å få ny sykemelding, og i dag var det på tide med et nytt besøk. Disse kranglete skuldrene mine og nakken min er fortsatt ikke helt der de skal være. Heldigvis har jeg blitt mye bedre enn jeg var for noen måneder siden. Det har vært en stri tørn med mye smerter, sliten og generell dårlig form. Derfor kjennes det godt at formen er noe på oppadgående.
Forrige fredag var jeg, min nærmeste sjef og bedriftslegen hos NAV til en samtale. Jeg gruet meg nesten syk til møte, men det var det ingen grunn til for det gikk veldig fint. Vi ble enig om at jeg snart skulle forsøke meg litt i jobb igjen, så når jeg var hos legen i dag ble jeg sykemeldt 100% til 16.09., og deretter 80% videre. Det vil si at skal jobbe 20%, noe som tilsvarer 2 halve dager i uken.
Fastlegen min har også sørget for at jeg skal til Ullevål sykehuset, fysikalsk og medisinsk avdeling, for videre utredning. Der har jeg fått time i midten av oktober, og det skal bli interessant å se hva som kommer ut av det besøket. Jeg fikk en konvolutt i posten i går fra Ullevål med informasjon, og flere sider med spørsmål som jeg må fylle ut og ha med meg.
Jeg håper at jeg kan få svar på hvorfor kroppen min reagerer som den gjør, og hvorfor betennelser og plager dukker opp igjen og igjen uten at jeg gjør noe spesielt anstrengende.
Jeg kan ikke påstå at jeg er like motivert til å gå på trening hver gang, som i dag hvor kroppen min ikke helt var opplagt før jeg skulle gå. Jeg gjorde meg allikevel i stand, og kom meg ut av døra. Så er det jo sånn da, at når jeg setter i gang å trene så våkner kroppen til liv å ting går litt lettere.
Det var akkurat det som skjedde i dag, sakte men sikkert så begynte musklene reagere positivt på de forskjellige øvelsene. Det ble en økt hvor jeg klarte å yte mer enn jeg har gjort på lenge. Nå vet jeg jo også det at det kommer ikke til å være sånn hele tiden, så jeg må benytte sjansen til å få noen gode treningstimer når jeg kan. Blir veldig sliten etter en sånn time, og da er det godt å komme hjem å slappe litt av før jeg skal gjør noe mer i løpet av dagen.
Jeg har jo fortalt før at jeg er veldig uheldig, og med jevne mellomrom brekker jeg en tå, ramler og slår meg, eller slår meg på annen måte, og krangler med en av kattene sånn at jeg får et kraftig klor.
I dag skjedde det igjen, da jeg kom hjem på ettermiddagen. Jeg hadde tatt ut varene mine av bagasjerommet på bilen, og skulle lukke bagasjedøren. Jeg tar tak i håndtaket på innsiden, og rykket til…. I det jeg gjør det hektet klokken min seg fast i noe, og bagasjedøren treffer armen min før den går igjen.
Det gjorde noe inni hampen vondt, og jeg klarte å lire av meg en lang rekke med fargerike, og ikke så pene ord heller. Akkurat da måtte en nabo jeg ikke kjenner noe særlig komme forbi, men han hadde jo ikke sett hva som hadde skjedd. Hele hendelsen skjedde i ly av garasjen. Han sa hei, og så litt rart på meg, hihi.
Det ble jo et merke med en gang, som så langt verre ut da enn det gjør nå. Allikevel er det veldig vondt og ømt, og det skal bli interessant å se hvordan det ser ut i morgen 😳
Om ikke lenge skal jeg avsted for ukas siste treningsøkt. Det er alltid like spennende å se hvordan kroppen reagerer, for det er ikke alltid like positivt. Noen ganger får jeg veldig vond, og blir ekstremt sliten, mens andre ganger går det veldig greit å jeg føler meg i fin form. På onsdag var det faktisk sånn. Selvsagt kjente jeg det i skulderen etterpå, men den ble ikke så veldig sår.
Grunnen til at det gikk så greit er vel at jeg også tok det litt forsiktig, noe jeg ikke har tenkt å gjøre i dag. Nei jeg skal prøve å teste ut hvor mye jeg tåler, for å se hvordan jeg skal legge opp treningen. Det er greit å presse seg litt, men innenfor visse grenser selvfølgelig 😊
De neste ukene skal terapeuten min ha ferie, så jeg kommer til å trene alene for det meste. Noen av de andre skal selvsagt holde et lite øye med meg, sånn at jeg ikke gjør noe galt. Har litt lett for å glemme at jeg ikke skal bruke for tunge vekter…., og det fører ikke noe godt med seg!!
Føttene mine har ikke akkurat fått 1. prioritet den siste tiden, og i dag var de både tørre og veldig ømme. Jeg hentet derfor fram det gode gamle fotbadet mitt, som jeg fant nede i kjelleren for et par uker siden. Der hadde det stått i flere år, og var ganske skittent. Lat som jeg er så gjorde jeg det ikke rent da jeg tok det opp, men satte det bare inn i skapet. Derfor hadde jeg en liten jobb å gjøre før jeg kunne pleie mine ømme føtter.
Jeg hadde helt glemt hvor behagelig det var å sette bena ned i varmt vann med litt olje, og lene meg tilbake og bare nyte. Fotbadet mitt har 3 innstillinger, vibrering, vibrering med bobler og bare bobler. Den midterste innstillingen er bare himmelsk, og jeg kjenner hvordan all stress og ømhet i føttene sakte men sikkert slipper.
Jeg skulle ønske at jeg husket hvor jeg hadde kjøpt oljen jeg bruker, men det gjør jeg altså ikke. Fotkremen jeg bruker har jeg kjøpt på apoteket i Sverige, og den er så god. Trekker seg godt inn i huden med en gang. Jeg har brukt den i mange år, og nå tror jeg faktisk at man kan få kjøpt den her hjemme også. Mener jeg så den i en reklame et eller annet sted:
Nå har jeg happy feet, og hadde jeg hatt knær til det ville jeg danset lett bort over gulvet, hihi!!
Det går ikke akkurat fremover som jeg hadde håpet med skulderen og nakken min. Betennelsen sitter godt nedover langs skulderbladet, og selv med både betennelseshemmende tabletter og trening er jeg ikke der jeg hadde håpet å være.
I går var jeg på nytt hos legen, og endte opp med en ny sykemelding. Denne gangen ble det til og med 27. juli. Ettersom det var en stund siden jeg hadde tatt MR, ville legen at jeg skulle ta en ny. Jeg tok av den venstre i fjor, mens det er veldig lenge siden jeg tok av høyre. Det skal bli interessant å se hva som foregår inni skulderen.
Jeg er jo en person som liker å observere folk, og det får man rikelig anledning til når man sitter på et venteværelse. I går var det ikke mange pasienter der, kun 5 stk med meg. En mann som satt å avslappet av med en avis, en ung dame satt å støttet hode i hånden, en eldre dame satt å tviholdt på vesken sin som om noen skulle stjele den, en annen dame så ut som hun sov, og så var det meg som satt å kikket på alle de andre, hihi!!
Det er ikke aircondition på venteværelset, bare en liten vifte så det var ganske varmt å sitte der… Legen var litt forsinket, så jeg satt en stund å ble varm i pannen ;o)) Selv om det også var varmt ute, var det litt luftigere siden det blåste litt.
