I dag har jeg og kusinen til Bestisen vært med henne til Radiumhospitalet. Denne gangen var det for MR og undersøkelse mens hun fikk lett narkose, etterfulgt av samtale med legen.
Vi dro hjemmefra meg ved 7 tiden, for å ha god tid ettersom hun skulle ta blodprøver før hun skulle opp på avdelingen. Mens Bestisen var til undersøkelse, satt kusinen og jeg nede i 1 etasje og skravlet og strikket. Selv om det ble mange timer så syntes jeg at tiden gikk ganske fort.
Kusinen og jeg var med inn til samtalen hos legen, og han hadde virkelig gode nyheter. Svultsen hadde nå krøpet så mye at de følte seg komfortable til å operere den ut. Dette var en gledens dag, og noe Bestisen har ventet på. Operasjonen kommer til å bli om ca 4 uker, og hun må vente så lenge for at cellegiften hun har i kroppen skal forsvinne ut.
Jeg er virkelig glad på hennes vegne :o))
Det blir bare en kort tur innom bloggen i dag, for øyelokkene er veldig trange nå i kveld. Jeg var oppe kl 5 i dag, så det blir nok ikke så lenge før jeg tar kvelden.
Ja, jeg må bare spørre om det for tanken kom til meg etter at jeg over flere dager har vært så ekstremt hard og treg i magen, og når man sitter der å ikke får gjort det man skal så kommer assosiasjonene.
Man sitter der og klemmer å presser på samme måte som når et barn skal fødes, men uten flere tilstede og smertene, for det gjør jo sjelden vondt å ha hard mage. Hvorfor jeg spør om dette er for jeg har jo ikke selv født barn, så jeg vet ikke hvordan det er. Barnet kommet jo stort sett etter noen timers hard jobbing, men den harde magen kan jo holde på i flere dager, ja opptil en hel uke innen det hele er over. I tillegg til masse ubehag der i mellom….!!
Du syntes kanskje det er et dumt spørsmål og de to ikke kan sammenlignes, men siden jeg ikke kan sammenligne så spør jeg uansett hvor dumt det måtte høres ut!
I dag hadde jeg time hos UNILABS til røntgen av begge knærne mine, kl 14:10. Jeg var ute i god tid og registrerte meg, og betalte egenandelen før jeg fant meg en ledig plass i sofaen på venteværelset. Allerede når tidspunktet for min time kom, var jeg lei av å vente….., men det skulle bli mer.
Etter hvert begynte folk som hadde kommet mye senere enn meg å bli ropt opp, og da vettu ble jeg ganske irritert. I det jeg var i ferd med å reise meg opp for å spørre om de hadde glemt meg, da begynte det å skje noe. En blid svensk dame kom å informerte om at vi 5 som skulle til røntgen, måtte belage oss på å vente en stund. Grunnen var at røntgenmaskinen var nede, og de hadde problemer med å få den i gang. Hun informerte om at vi skulle få vite mer om en stund. Stunden ble nesten til en halvtime, og da fikk vi beskjed om at de ikke klarte å ordne det. Vi måtte derfor bestille nye timer.
Jeg var rask til å komme meg bort i luka, og var den første som fikk ny time, som ikke ble før ut i september….!!
Når man sitter på et venterom, så blir det fort litt kjedelig og da er det litt gøy å sitte følge med på hva de andre holder på med!
Vi er jo så forskjellige, alle vi som sitter der å venter… Noen sitter to og to og småprater så lavt de kan for at andre ikke skal høre, så er det paret hvor hun sitter stille, mens han sitter å prater høyt i telefonen så alle hører hva som blir sagt. Det hjelper ikke om vi andre stirrer litt småirritert på han, sånn at han skal skjønne at det ikke er okey. Det hjelper ikke. Så har en hel gjeng som er helt fortapt i mobiltelefonen sin, så fortapt er de at de ikke hører eller legger merke til at de blir ropt opp. Noen, som meg, sitter å stirrer på de andre i smyg å nesten skvetter når blikket blir snudd tilbake.
De var der alle sammen i dag, og noen flere også… Ingen av oss hadde vel lyst til å sitte der, og bare satt å ønsket at navnet vårt skulle ropes opp ganske raskt.
På grunn av vondter i skuldre, armer og andre steder i kroppen så går jeg til trening to dager i uken, sammen med en manuellterapeut. Ettersom terapeuten har hatt ferie, så har heller ikke jeg trent noe på klinikken. Jeg har gjort noen øvelser her hjemme hver dag, for å holde knær og ankler i gang.
I dag derimot var jeg til første treningsøkt på klinikken igjen, og det gikk bedre enn jeg hadde forventet. Allikevel ble jeg veldig sliten, så en tur til Akershus Festning sammen med Bestisen og kusinen ble droppet for mitt vedkommende. Tenkte at det var bedre å vile og ta det litt med ro, noe jeg ikke alltid har vært så flink til å som jeg da har fått svi for.
Selv om jeg ble sliten og trøtt av treningen, så var det også veldig godt å komme i gang igjen. Kjente at det var en god treningsøkt, som gikk på å styrke muskelaturen i bena og armene mine. Jeg skulle ha hatt med meg stavene jeg kjøpte i forrige uke, slik at terapeuten kunne få stilt de inn i rett høyde… Glemte dem igjen hjemme like godt, så jeg får ta de med til fredagen i stedet.
Jeg fortalte jo om hvor omsværmet jeg ble av mygg, da vi besøkte Kirkeruinene i Nes. De to siste dagene har jeg virkelig fått merke effekten av stikkene, og har klødd så til slutt har gjort vondt. Alle klør jo på myggstikk, ikke noe å si om det, men noen av stikkene jeg fikk reagerte jeg ekstra på. De har blitt veldig hovne, klør noe helt infernalsk samtidig som de også er vonde.
Bak venstre øre har jeg noe som jeg først trodde var et stikk, men når jeg så nøyere på etter så var det faktisk flere. Det samme er det med venstre hånden min, der er det flere stikk på oversiden og tre på pekefingeren. Hånden har blitt veldig hoven og helt stiv. Det er vel for at jeg har flere stikk der, men også for at jeg har klødd så veldig på det.
Da vi var i Sverige i går var jeg innom apoteket, og kjøpte noe som skulle lindre… Det er en gel med kamfer som er avkjølende, samtidig som den skal lindre en stund. Helt ærlig så trodde jeg ikke den skulle fungere, men til min store glede så gjør den faktisk det.
Nå var ikke dette ment som et sutreinnlegg, selv om det kanskje i enden ble sånn allikevel. Alle får jo myggstikk, og de klør noen dager, så er det over. Det gjør mine også, men de kommer ofte med litt ekstra plager…, ikke akkurat så festlig!
Allerede grytidlig i dag våknet jeg med smerter i magen, og en veldig trang til å komme meg ut på bade i en fart… På den måten har det fortsatt det meste av morgenen og formiddagen, og de fleste vet jo hvordan det kan være så det er vel ingen ide å gå i detaljer!
Om det er noe jeg har spist eller om det er noe jeg dratt på meg, se det vet jeg ikke. Det viktigste er vel egentlig at det har roet seg. Lurer på om hvor mange skritt jeg har gått fra det startet til det sluttet, men det får vi aldri vite for det å ha mobilen med meg hver gang (hvor det er skritteller) var ikke noe som sto øverst å prioriteringslista, hihi!!
Veldig kjedelig at det skulle bli sånn i dag, for jeg hadde nemlig avtalt med Bestisen at vi skulle dra til noen kirkeruiner i Nes for dagen. Vi får heller dra dit en annen dag i stedet :o))
Jeg har en bokserie i bokhylla om alt fra merkedager til kjerringråd, og en av dem heter Kjerringråd og homøopatiske husråd. Den satt jeg å kikket igjennom og smålo litt for meg selv. Det er mye artig i denne boka, og sikker mye som fungerer, men ikke alt….
Kok sterk te av vanlig te. Den må være så sterk at den er nesten svart. Bland dette med avkok av forskjellige urter som du finner i hagen eller ute i marka. Hold deg til noen kjente sorter som det finnes mye av. Hell på flasker , ha i en liten neve spiker og kork igjen. La blandingen stå noen uker.
Gni hodebunnen hver dag med hårvannet, og du unngår å bli gråhåret. Denne kuren passer best hvis det “gamle” håret var mørkt, lyshårede vil få en noe annen fargenyanse, enn mørkere nyanse enn tidligere.
Jeg har vel ikke noe særlig tro på denne… Spiker?? Normalt når man bruker urter, så rasker man ikke bare med seg det man finner å lager et avkok av det. Alle urter man finner ute i naturen, har sin særegenhet som kan nyttes innen medisin og helseprodukter. Det å blande dem sammen ville jeg tro ikke var å anbefale, noen passer jo ikke sammen i det hele tatt.
Har du noen kjerringråd du sverger til og som fungerer?
I dag ringte alarmen veldig tidlig, og det i anledning av at jeg skulle være med Bestis på sykehuset.
Nå sitter jeg å tar en kaffe hos Narvesen. Jeg måtte ut av rommet mens de satte i gang med cellegiftkuren til Bestis og de andre damene på rommet. Jeg skal snart inn igjen, men tenkte å lage et lite inn legg om hvor jeg skal være i dag.
Det er jammen mye forarbeid som skal til, før behandlingen kan starte opp. Mange poser henger i fritt fall på stativet, to med cellegift og to med saltoppløsning eller noe sånt. Alle disse skal inn før Bestis kan dra hjem ut på ettermiddagen en gang.
Utenfor har solen kikket fram, noe jeg ikke trodde den ville gjøre i dag. Det regnet lett og var grått da jeg dro ut i dag. Vi sier ikke nei takk til litt sol 😊
Når det egentlig startet er jeg ikke helt sikker på, men det var nok før jeg fylte 30 år… Plutselig så begynte huden å flasse av fingrene mine, og jeg var knusktørr på hendene og fingrene. Jeg hadde mest lyst til å dyppe hendene i olje, og så gå rundt med dem knyttet, ettersom det var mest behagelig.
Jeg var hos fastlegen og hos diverse hudleger uten at de kunne fortelle meg hva som var årsaken. Den siste hudlegen jeg var hos ba meg kjøpe kortisonsalve, som er veldig fet… For å ikke kline ned alt jeg tok i måtte jeg gå med bomullsvanter. Til slutt ble jeg så lei dette klinet, og gikk til helsekostbutikken å fikk foreslått den norske kremen Agrosan. Den er min redning.
For en måned siden var jeg hos Body Shop hvor de hadde noen kremer som damen i butikken skrøt veldig av. Jeg tenkte at jeg kan jo prøve dette, og se hvordan det fungerer. Den typen jeg kjøpte var med mandelekstrakt og honning, og duftet helt fantastisk. Til å begynne med fungerte kremen veldig fint, men så kom noen kjente symptomer som ikke var til å ta feil av. Jeg følte meg tørr, så tørr at det var ekkelt å strekke ut fingrene. Like etter begynte det…….
Bildene over her beskriver ikke helt hvor ille det har vært… Jeg tok disse i dag, og utbruddet er på god veg tilbake å nå ser det nesten bra ut sammenlignet med hvordan det var. For et par dager siden satt jeg og klippet hudfiller av fingrene mine. Det var sårt og ømt. Jeg smører Agrosan på hendene flere ganger om dagen, og jeg tenker at om ca 3 dager er utbruddet mer eller mindre over for denne gangen. Så lenge jeg ikke prøver å smøre på noe annet enn min gode Agrosan, så vil ikke neste utbrudd bli like ille som dette har vært. For det blir et neste!!
Ettersom jeg ikke har noen oppvaskmaskin, så må jeg være det selv…. Derfor blir det nå engangshansker på denne damen noen dager fremover. Det er enda godt at jeg var på Staples for en uke eller så siden å kjøpte et par nye esker.
I dag hadde jeg satt alarmen på kl 7 for at jeg skulle ha litt god tid på meg, men den hørte jeg jo ikke… Sånn en time senere bråvåknet jeg av megselv, og forsto med en gang at noe var galt. Jeg spratt opp og satte inn turbo-giret, og klarte å bli ferdig til kl 9. Hvorfor dette stresset spør du deg selv? Jo, jeg hadde avtalt med bestisen å bli med henne til Apollo Hårsenter i dag. Hun skulle plukke ut en parykk, som hun skal bruke når hun mister håret…..
Jeg kom til bestisen i god tid, sånn at jeg rakk å sitte ned en stund å prate litt innen vi dro. Apollo Hårsenter ligger ikke mer enn 2 -3 minutter med bil fra bestisen, så det tok ikke lang tid å kjøre bort dit. Til orientering så har jeg fått tillatelse til å publisere bildene nedenfor.
Den hyggelige damen som jobbet der, hadde på bakgrunn av samtale med bestisen på morningen i dag, funnet frem noen forskjellige parykker. Alle sammen var på den lyse siden, men det ble denne du ser på bilde her hun gikk for. Den hadde den fargen som hun syntes passet, og den var kort. Parykken skal klippes og friseres, men ikke i dag. Nå var det kun for å finne en hun likte, og den fikk hun også med hjem for å prøve litt å venne seg til den. Siden bestisen fortsatt har alt sitt eget hår enda, blir det sikkert litt rart å ha den på seg.
Jeg syntes hun var superfin med det nye håret, og var overrasket over at det så helt ekte ut… Man må helt opp i hårbunnen å stirre for å se at det ikke er ekte, og det er jo fint. Etter at den blir klippet og frisert blir den enda finere. Denne behøver hun ikke være engstelig for at noen skal stirre på og tenke at ikke er ekte.
Etter at vi var ferdig hos Apollo hadde vi noen ærender hos Staples, innen vi satt nesen mot Strømmen. Jeg hadde bestemt meg for endelig å ta en tatoering på underarmen som jeg har snakket om en stund. Derfor dro vi innom Tattoo Tom som ligger i Storgata 56, for å bestille en time. Jeg var heldig, og fikk en time allerede i morgen etter jobb. Bilde av den kommer i morgen :o))
Vi hadde ikke spist noe på en stund, så vi stakk inn på Strømmen Storsenter for å spise en lunch. For en gang skyld var vi ikke på Jordbærpikene, men hos Cafe Opera. Tror vi angret litt begge to jeg når vi så utvalget deres, for det var veldig sparsommelig!! Vel jeg valgte det eneste som fristet, et høyt smørbrød som betyr reker, egg med majones. Vi ble sittende en god stund å skravle, før vi brøt opp å tok en kort runde på senteret før vi gikk tilbake til bilen og dro hjemover igjen.
Ute regner det og det er grått, så grått og mørkt at jeg har måtte slått på vinduslampene mine for å gjøre det litt mer stemningsfult og lyst inne….
