Jeg hører til stadighet folk forteller om drømmene sine, som er fantasifulle om kjærlighet, flaue øyeblikk og unaturlig hendelser. De kan fortelle om drømmene de har hatt hver eneste natt. Så har vi meg da, som omtrent aldri husker en eneste drøm… Hvorfor gjør jeg ikke det? Jeg sover jo godt når jeg først sovner, men kanskje det ikke er en dyp nok søvn?
I natt eller var det tidlig morgentime så drømte jeg en drøm som jeg faktisk husket noe av, når jeg omsider slo opp øynene. For at jeg ikke skulle glemme den måtte jeg skrive den ned med en gang, ellers ville den garantert blitt borte for meg igjen.
I drømmen var det vinter og begge foreldrene mine var fortsatt i live. Vi satt i stua og snakket sammen, med kattene springende mellom bena på oss. For de var også med. I stedet for balkong hadde vi terrasse utenfor leiligheten, og der hadde vi pyntet til “jul”. Foran på terrassen sto to små grantrær, som vi hadde satt julenek til fuglene. Plutselig så hørte vi noen utenfor, og da vi gikk ut for å se hadde noen dekorert grantrærne med belysning. De som hadde gjort løp avgårde da vi kom ut, og vi fikk aldri sett hvem de var…, for det var to stykker. Kattene fløy ut å begynte å klatre i grantrærne… Så våknet jeg!!
Ettersom mamma og pappa ikke lever lenger var det en veldig hyggelig drøm, for de virket så levende. Jeg savner dem jo begge to, så det er jo veldig hyggelig å kunne drømme om dem. I drømmeland mikser man jo sammen ting fra gamle dager og nåtid til en stor røre. Håper virkelig at jeg ikke det går evigheter til neste gang jeg husker drømmene mine :o))
#drømme #drømmeland #huske #sove #mamma #pappa #katter #blogg
