Besøket hos fysioterapeuten i dag var langt fra noen fornøyelse, og det var så vindt jeg ikke skreik høyt av smerte… Jeg regnet ikke med at det kom til å bli behagelig, men ikke så forbanna vondt. For å skyve vekk smertene var jeg nødt til konsentrere meg om å puste riktig, men det hjalp ikke noe serlig. De neste sesjonene kommer neppe til å bli noe bedre, men på sikt så vil det hjelpe :o))
Ble helt tappet for krefter så jeg bare laget meg en glohet kopp kaffe å sank langt ned i stresslessen…. Jeg hadde bestemt meg for å vaske kattedoen med en gang jeg kom hjem, men jeg orket ikke tanken på det før jeg hadde fått slappet av en liten stund. Vanligvis pleier de å sitte ved siden av å følge med når doen vaskes og gjøres klar, men i dag lå de rett ut på balkongen å bare kikket på meg. Ingen fight om hvem som skal være første man inn for å markere….
Lille frøken Vinja la en skikkelig pizza på gulvet rett før jeg skulle dra til fysio, og da var det bare å begynne å tørke og vaske gulvet. Frøkna var i fin form både før og etter, er bare en sånn ting som skjer innimellom. Det er bare så rart at det skjer akkurat når man skal ut av døra og har litt dårlig tid. Sånn er det med å ha kjæledyr, 99,99% glede og 00,01% ikke fult så festlig.
Nei, nå har jeg sittet lenge nok å syntes synd på megselv… Opp å hoppe og røre litt på meg sånn at jeg får noe annet å tenke på enn denne hærsjens vonde skulderen. Den virker alltid verre når man sitter å kjenner etter!!! Blogges :o))
