Etter en lang dag på AHUS i går, trengte jeg virkelig å sove lenge i dag… Nå blir det jo sjelden sånn som jeg bestemmer, hihi, nei da jeg våknet litt før 8 i dag jeg. Lys våken, og ikke en sjanse til å sove noe mer. Så da sto jeg like godt opp, ryddet litt og ordnet med morgenstellet til kattene, og laget meg en god frokost. Sistnevnte er ikke noe jeg rekker hver dag…
Jeg har en feriedag i dag også, og det er derfor jeg kan ha en hviledag i dag.
Ute er det en grå og regntung dag, og det er egentlig veldig deilig å kunne tilbringe den inne i varmen. Varmeovnene står på, sånn at det er lunt og godt. Vinja ligger rett ut på senga mi og sover, mens Ronja ligger på det lodne skinnet på gulvet. Det er ikke noe jeg trenger i butikken, så jeg skal bare nyte dagen inne å se film på Viaplay…
I dag er jeg med Bestisen til Akershus Universitetssykehus, for cellegiftskur no 5. Hun skulle møte kl 7:30 for å ta blodprøve, så denne damen måtte opp grytidlig i dag 😴
Det var allerede lang kø til blodprøvetaking da vi kom, så det ble litt ventetid. Vi skravler jo i vei vi så tiden gikk ganske fort den.
De har strenge regler inne på avdelingen, når de har en person inne til førstegangs kur. Da må pårørende ut av rommet når kuren starter. Derfor er jeg sendt på gangen, og sitter på Narvesen og nyter en rykende varm kopp kaffe.
Bestisen trodde at hun bare skulle ha 2 behandlinger til, men de ville at hun skulle ha 3. Så da blir hun ikke ferdig før i begynnelsen av desember med siste kuren.
Tidligere på morningen var det blå himmel og antydning til sol, men nå har det skyet over. Det blåser en ganske skarp og kald vind, så det er behov for litt varme klær når man skal være ute.
Nå er snart forvisningen over, og jeg kan gå inn igjen 🤓
I 1974 kom filmen The towering inferno (Inferno i flammer), en katastrofefilm av høyeste rang den gangen. Jeg er litt usikker på om den kom på kino her i Norge i 1974 eller om det var i 1975. Filmen ble satt opp på Coloseum Kino på Majorstua, som den gangen hadde bare en sal. Den var vel den største i Oslo, og lerettet var gigantisk. Selvsagt skulle hele gjengen jeg vanket sammen med se filmen, og da skulle selvfølgelig jeg også det.
Jeg var bare 13/14 år den gangen, og nå kan jeg vel innrømme at jeg var litt pysete når det gjaldt skrekk- og katastrofefilmer. Omtrent midt i filmen begynte jeg å skjelve over hele kroppen, og det var ikke for at jeg frøys… Jeg hadde aldri sett en sånn film før, for det så veldig ekte ut når menneskene ble brent i hjel. Det var så skremmende, og jeg reagerte med å skjelve noe så forferdelig at jeg måtte gå ut av salen. Ute i gangen var det en kafe, så jeg gikk dit å satt meg. Han som sto bak disken så at jeg ikke hadde det noe godt, og kom bort med en kopp med kaffe. Jeg hadde aldri drukket kaffe før, så jeg tok litt sukker i for å få den i meg.
Etter å ha roet meg litt gikk jeg inn i salen igjen, men jeg satt meg ikke på plassen min. Jeg så resten av filmen fra inngangspartiet til salen. Filmen hadde 16 års grense, så jeg var egentlig ikke gammel nok til å se filmen. Sånn i ettertid så burde jeg vel egentlig ikke ha gjort det heller.
For den som ikke har sett filmen, så handler den om at det begynner å brenne i det nybygde høyhuset (glasstower) i San Francisco. Akkurat denne kvelden som brannen starter, så er det åpningfest i øverste etasje i huset. Alt av prominente gjester er invitert, og deltar på festen. Brannen starter en del etasjer under festen, og man kan jo tenke seg hvordan dette utvikler seg. Nesten alt som kunne krype og gå av kjendiser på 70-tallet hadde en rolle i filmen.
Nå har jeg sett filmen flere ganger siden, både som ungdom og som voksen å syntes ikke den var så skremmende. Årsaken til det er vel kanskje at jeg har blitt mer vant til å se slike filmer, og lar meg ikke skremme så lett lenger… Vel ikke av katastrofefilmer i alle fall, skrekkfilmer derimot klarer jeg aldri å venne meg til!!
Jeg måtte jo ha med et bilde av heltene i filmen, Steve McQueen som spiller Chief i brannvesenet og Paul Newman som spiller arkitekten som har tegnet høyblokka. I midten Faye Dunaway som spiller Paul Newmans kone.
Når det gjelder musikk så er jeg nok en person som liker alt…, og da mener jeg alt også. Hva jeg lytter på kommer litt ann på i hvilket humør jeg er i akkurat der og da.
Akkurat nå følte jeg for noe rolig og behagelig… Det finnes ingen som kan få meg helt avslappet og harmonisk som Medwyn Goodall, og derfor falt valget på ham og albumet Stepping Stones – the Very Best of… De ble utgitt nå i 2017, og er en fin blanding av ting har har produsert. Å bare for å ha sagt det, mannen har produsert veldig mye vakker musikk.
Sjekk ut albumet på Spotify hvis du føler for avslappende og behagelig musikk ;o))
Dette diktet er ikke laget av meg, men noe jeg fant på nettet uten noen forfatter.
Bare i løpet av et par dager har mange av trærne i skogen ovenfor, og buskene rundt blokkene mistet det meste av bladene sine. De fine fargene vi hadde for bare litt siden er mer eller mindre borte. I dag virker alt veldig trist og grått, ettersom det det regner og er litt tåkete ute. Noen solstråler vil nok gi litt mer liv i naturen, men hvis vi skal stole på yr.no så må vi nok vente noen dager.
Det er ikke ofte jeg står opp mens det fortsatt er mørkt på en lørdag, men i går måtte jeg det… Bestisene Anne og Terje og jeg hadde avtalt at vi skulle dra en tur til Nordby shopping for å fylle opp i skapene. Det var litt tynt med forskjellige ting, som kylling, god fiskesaus, karbonadedeig, oppvaskmiddel, tannpasta og Listerine…
Vi liker å reise tidlig sånn at vi får handlet ferdig i matbutikken innen butikken fylles opp av handleglade nordmenn. Det verste jeg vet er å gå i kø når jeg skal handle… Da klarer jeg ikke å konsentrere meg om det jeg skal og ender opp med å glemme noe av det jeg har tenkt til å handle.
Det er lenge siden vi har vært der på en lørdag, så jeg var sikker på at det ville være mange mennesker der. Jeg tenkte først at folk ville dra senere på dagen, men det ble ikke så fult som jeg trodde det ville bli.
Etter at vi var ferdig i matbutikken og skulle tilbake til bilen å stue varene, traff vi fetteren min og kona hans. De har hytte rett ved grensen, og hadde vært nede for å skru av vannet og slike ting som er nødvendig når vinter nærmer seg. Det var lenge siden jeg hadde sett og pratet med dem, så det var veldig hyggelig. Når varene med stor presisjon hadde blitt stuet inn i bilen, stakk vi opp på Joe’s Diner for en matbit og en kopp kaffe ☕
Etter å ha slappet av en liten stund, gikk vi en liten runde til for å handlet inn det siste vi skulle ha… For å slippe å lage middag når vi kom hjem, spiste vi på Nordby Wok. Deilig asiatisk buffe til 129,-, vanligvis noe rimeligere i ukedagene. Veldig greit med en buffe, for da kan man spise akkurat hvor mye man orker, fylle på så mange ganger man vill. Da vi skulle finne et bord, var det ingen ledige… Det tok heldigvis ikke mange minuttene innen det ble ledig. For første gang i mitt liv spiste jeg blåskjell på asiatisk vis, og til min store overraskelse så likte jeg det.
Når jeg kom hjem var jeg rask til å pakke bort alle varene mine, sånn at jeg kunne få resten av kvelden fri…
For en stund siden bestilte jeg noen cilikonformer hos Wish, til å steke amerikanske pannekaker i. Jeg hadde sett en reklame på TV om hvor enkelt å greit det var, og da de ikke kostet så mye bestilte jeg et sett.
Nå er det ikke noe problem å steke dem på frihånd, men jeg elsker jo duppeditter å tenkte at det kunne være greit å prøve.
Det ble en sen frokost her, og da tenkte jeg at nå skulle jeg lage amerikanske pannekaker. Det var greit med noe litt kraftigere sånn ut på formiddagen.
Jeg fant en oppskrift på nettet som så grei og fin ut å laget raskt røren. Den ble fort kjukk, men jeg lot den svelle litt ekstra allikevel.
Iflg beskrivelsen skulle man fylle formene helt opp, men jeg fikk nok litt for mye opp i et par av dem. Det var ikke der det gikk feil, nei da!! Formene lå ikke ordentlig nede i pannen, og røren rant ut på undersiden som man kan se på bildet.
Det ble bare klin og det gikk ikke å flippe formen rundt, for det hele hadde blitt til en stor. Jeg hadde vel en liten mistanke om at kor sånt kunne skje. Resten av røren ble stekt på den gode gamle måten, og da gikk det mye bedre.
Jeg brukte en liten panne, men jeg tror resultatet ville ha blitt det samme om jeg hadde valgt en større. Formen blir for lett, og klarer ikke å holde igjen røren.
Nå begynner det å bli mørkt både om morgenen og kvelden. Da er det på tide å finne frem refleksen å feste den på jakken til både barn og voksne, vesken og på hunden når den skal ut på luftetur.
Det er refleksdagen i dag, men vi burde egentlig ikke trenge å bli minnet om å bruke refleks…. Mange er flinke til å gjøre seg synlig i mørket, mens andre har mange undskyldninger for hvorfor de ikke bruker det. Med hånden på hjerte må jeg vel innrømme, at jeg ikke er så flink hele tiden…
At butikkene ruster opp til jul allerede nå i oktober har vært merkbart en stund, og jeg syntes jo selvsagt at det er litt i tidligste laget. Nå trenger jeg jo ikke å kjøpe noe da….
Som sagt jeg trenger ikke å kjøpe, men det er ikke alltid like enkelt å la være 😉 På veg hjem i dag dro jeg innom Meny på Bryn for å kjøpe noen småting, og da kom jeg forbi en stor pall med forskjellige pepperkaker. Jeg fikk helt vann i munnen, og klarte ikke å gå forbi pallen uten å legge en av boksene i handlekurven.
Nå har jeg akkurat smakt på dem, men jeg kan ikke si at Berthas Pepperkakefigurer overbeviste på smak. Helt greie å dyppe i kaffekoppen, men det er ikke de jeg kommer til å kjøpe inn når jula nærmer seg. Bake selv, tenker du… Niks, det kommer ikke til å skje selv om de hjemmelagde smaker bedre. Grunnen er at jeg ikke spiser så mye pepperkaker at det er verdt slitet.
Skal du bake til jul, eller blir det kjøpte kaker?
Kaktusen kommer med knopper og begynner å blomstre 😍 Jeg har fem stykker hvorav kun to kommer igjen hvert år med blomster. Begge to står i det ene soveromsvinduet mitt, og der er det en fin og kjølig temperatur. Av erfaring så vet jeg at ingen av dem liker seg når varmeovnene blir satt på utpå høsten. Da er sjansen stor for at de kaster knoppene før de rekker å springe ut.
Vanligvis pleier disse to kakketussene mine å vente litt med å komme med knopper, slik at de blomstrer når november kommer. I år er de altså litt tidlig ute, men jeg klager ikke av den grunn. De er ikke like disse to, den ene er som du kan se på bilde mer lakserosa mens den andre er hvit med litt antydning av rosa. Den har ikke slått ut i blomst enda.
Begge kakketussene har vært min mor sine, og derfor passer jegseg litt ekstra god på dem. Mulig jeg er litt merkelig, men det gjør meg mer trist når en av min mors gamle planter ikke vil mer, enn om det er noen av de jeg selv har kjøpt. Det er liksom noe godt ved tanken på å holde liv i de plantene som hun puslet så med. Damen hadde grønne fingre, noe jeg dessverre ikke har.
