For et par uker siden fikk alle beboerne i borettslaget et skriv fra Brann- og Redningsetaten, hvor de informerte om at de ville komme på befaring i leiligheten. Dette skulle selvsagt foregå på dagtid, og for oss som jobber betyr det at man må omorganisere dagen for å få det til. De hadde satt opp to tidspunkt hvor de kunne komme, og ingen av dem passet for meg!
Jeg ringte dem å fikk heldigvis avtalt en ny tid i går, hvor jeg ikke var på jobb, etter at jeg hadde vært hos manuellterapeuten.
Jeg trodde at de skulle ha en ordentlig sjekk av hele leiligheten…., men det var tydeligvis ikke en sånn type kontroll de skulle ha. Brannmannen som kom var en kjekk ung kar fra Valset, og han sjekket at jeg hadde rett røykvarsler på rett sted, at pulverapparatet og brannteppet var der det skulle. Jeg hadde pulverapparatet i feil rom, og det samme med brannteppet. Jeg flyttet dem mens han var der, sånn at han så at alt var på stell innen han gikk. Naboen var ikke hjemme, så jeg låste han inn for å gjøre samme sjekken der.
Min røykvarsel er av gammel dato, men fungerende, og da jeg sa at den burde vel ha vært byttet ut med de nye vi hadde fått av borettslaget, sa han nei det trengte jeg ikke. De nye levde ikke opp til forventningen, slik at de ville komme med en oppfordring til borettslaget om å gå til anskaffelse av den typen jeg har. Nå slipper jeg å gå rundt å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde byttet ut min gamle røykvarsler, puh!!
Som jeg fortalte på tirsdag så skulle jeg på Humlevandring i Botanisk Hage, som var arrangert av foreningen “La Humla Suse”. Det var ganske kjølig så jeg kledde ganske godt på meg, syntes jeg, men jeg kunne nok ha tatt en enda kjukkere vindjakke for jeg begynte etterhvert å fryse!!
Vi var vel en plass mellom 15 – 20 personer som hadde møtt opp, og vi samlet oss i Urtehagen hvor det også er en søt liten fontene. Først så presenterte de tre damene seg, og så fikk vi en innføring i humlas livssyklus samtidig som det var mulighet for å stille spørsmål. Da vi skulle gå på humlejakt, ble det delt ut en plansje over 6 humlearter som vi kunne finne . Så fikk noen en hov, mens andre fikk et lupeglass som man kunne plassere humla i å kikke på den. Vi skulle ikke bare fange å se på den, men også artsbestemme den.
Det var ikke så mange humler som var våknet opp, men noen var det og vi klarte å fange inn noen som vi kikket på før vi slapp de løs igjen. Jeg hadde et lupeglass og klarte å fange en stor dronning, som ikke var så veldig happy for at den ble forstyrret i jakten på nektar. Nå var det ikke så veldig mye den kunne gjøre med det, og måtte tålmodig vente til alle hadde kikke på den å bestemt hvilken sort den var.
Jeg storkoste meg der jeg gikk rundt å jaktet rundt på disse lodne brumlebassene, og syntes det var ekstra gøy at jeg klart å fange en i glasset mitt. Har tenkt å skaffe et eget lupeglass, slik at når sommeren kommer å flere humler er ute kan jeg få sjansen til å se litt ekstra på dem.
Det ble ikke anledning til å ta noen bilder, for vi var alle så opptatte med å letet etter humler… Neste gang jeg drar tilbake til Botanisk Hage skal jeg ha med meg glasset mitt, og da skal både se på og ta bilde av de humlene jeg fanger inn.
Hviste du at vi faktisk har 35 forskjellige humlesorter her i Norge, og at de faktisk er bier?
I går kom endelig vegvesenet å feide gaten nedenfor for sand og annet rusk, som har samlet seg over vinteren. Når det skjer er det en del mennesker som ikke har noe sted å gjøre av bilen sin. Borettslaget har derfor vært så snille at de har gitt tillatelse til, at folk kan parkere inne gården. Vel og merke så sant de ikke står i veien for utrykningskjøretøyer eller sperrer for annen ferdsel.
Jeg har selv vært i samme situasjon før jeg fikk egen garasje, så jeg vet hvor vanskelig det kan være å finne et sted å gjøre av bilen mens man er på jobb.
Grunnen til at jeg ble så vanvittig sint i går, var at da jeg kom hjem hadde to personer parkert inntil gresset vis a vis garasjeanlegget vårt. De sto sånn til at jeg ikke klart å få kjørt bilen inn i garasjen, og jeg forsøkte virkelig å få det til på alle måter. Desto mer sint og irritert jeg ble jo dårligere gikk det selvfølgelig med bilkjøringen. Jeg sjekket med henne som var blokktillitsmann for å høre om hun viste hvem som eide den bilen som var i veien for meg, men det viste hun ikke. Det var da ingen annen mulighet enn å parkere på en ledig plass foran et blomsterbed. Siden bilen min ikke er av de største sto den ikke i veien for noen andre.
Jeg trampet hissig inn, og skrev en lapp om hva jeg syntes om parkeringen å satte den på frontruten. Når jeg kom inn igjen tenkte jeg at det måtte da være mulig å finne ut hvem som eide bilen. Etter en del søk på google, klarte jeg faktisk å finne vedkommende å ringte opp. Heldigvis for damen som eide bilen, hadde humøret og temperamentet mitt nådd normalen å jeg klarte å være sivilisert. Hun var veldig lei seg for at hun hadde sperret meg, og ba om unskyldning flere ganger og fortale at hun hadde flyttet bilen allerede. Jeg klarte ikke å være sint på henne, og avsluttet raskt samtalen for så å flytte min egen bil inn i garasjen. Bil no 2 sto fortsatt på samme plassen, og en annen nabo klarte ikke å få sin bil inn i sin garasje…. Jeg tipset henne om hvordan hun kunne finne ut hvem som eide bilen, og takket meg for det.
Jeg håper virkelig ikke at dette skjer igjen, og folk bruker hode neste gang…. for det blir jo en neste gang.
I dag har jeg vært hos tannlegen til den årlige kontrollen, og det er første gang på veldig mange år jeg ikke har sittet der med bankende hjerte. Jeg var helt rolig og avslappet, og gruet meg ikke i det hele tatt. For en deilig følelse det er .o))
Jeg byttet jo tannlege for 2 – 3 år siden, og jeg er så fornøyd med ham. Han har klart noe ingen andre tannleger har klart, nemlig å fjerne panikken og redselen for å gå til tannlegen. Da jeg satt i stolen, og han romsterte rundt inne i munnen min sovnet jeg nesten. Etter 20 minutter var jeg klar, og kunne gå smilende ut fra kontoret med beskjeden om at jeg heller ikke i år hadde noen hull :o))
I et par år har bestisen og jeg forsøkt å kommet oss på humlevandring i Botanisk Hage, men det har ikke blitt noe av. Dette året, nærmere bestemt i dag, skal vi endelig få vært med på det.
Ettersom jeg er så begeistret for disse lodne små brumlebassene så gleder jeg noe helt vanvittig til dette. Dersom en humle setter seg på en blomst i nærheten av der jeg befinner meg, er det fram med kamera for å prøve å få et fint bilde av den. Hittil har jeg ikke klart å få DET PERFEKTE BILDE, men jeg lever i håpet. Om det blir anledning til noe fotografering i dag, vet jeg ikke. Jeg regner med at det blir ganske mange som møter opp, og da kan det bli litt vanskelig å leke fotograf!!
Vi skal møte i Botaniske Hage kl 17, og så varer vandringen i ca 2 timer….
Da jeg var barn ble de fleste sommerferier tilbrakt i Hallingdalen, hvor begge mine foreldre brukte mye av sin tid nede ved Hallingdalselva med fiskestangen. Selv så syntes ikke jeg at det var så veldig artig, for jeg hadde lopper i blodet å klarte aldri å stå så lenge stille. Jeg kan faktisk ikke huske at noen fisk bet på min krok. Det eneste som bet var myggen, såpass mye at jeg ble dårlig med høy feber. Derfor ble det lite fisking på meg…
De første årene leide vi noen rom hos en mann som het Kvelprud like ved Ål. Det var et pensjonat, med kafe i første etasje i tillegg til at han hadde teltplass på andre siden av elven. Det hendte nok at vi lå i telt også, men ikke så ofte. Når jeg ble litt eldre flyttet vi på oss til Bekko Camping, som lå bare 5 km fra Gol. På oversiden av campingen var det fin foss, hvor man kunne sitte å se på ørreten hopp opp når den skulle gyte.
Pappa hadde en teleskopstang, og satt mange dager og kvelder oppe i fossen for å få en av de store fiskene på kroken. Det lyktes han innimellom.
Ettersom jeg ikke fisket, hoppet jeg rundt på stene langs elva å kikket etter ørretyngel, og annet morsomt som man kan finne i og ved siden av elva. Det var mange fine stener som elva hadde slipt glatte og fine. En dag fant jeg en sten som var blitt formet som et egg, og inni stenen ser det ut som det sitter bergklystall. Jeg har aldri fått det undersøkt, men det ser nå i allefall sånn ut… Jeg er veldig glad i denne stenen, og den har sin faste plass i hylla mi :o))
Med en gang man ser på den, kan den se litt trist og kjedelig ut…., bortsett fra formen da. Ser man litt nærmere så oppdager man at den gjemmer på noe spennende :o))
Det er ikke så ofte jeg finner Ronja og Vinja liggende på sengen samtidig…. Når de skal ta seg en hvil og slappe av, så vil de som regel ligge hver for seg. Det eneste stedet de til nød kan ligge sammen er på sengen, enda det er god plass i begge sofaene i stua også. Der velger de hver sin sofa, og så ligger de å kikker på hverandre.
Alarmen sto på “grytidlig” i dag for at jeg skulle komme meg opp litt tidlig, for å gjøre litt hagearbeidet i bedene mine. Det var ikke så veldig mye som trengtes å gjøres, men litt luking, fjerne døde kvister og blader, og vende om på jorden. I tillegg til at jeg skulle plante de to Ackeleiene jeg hadde kjøpt.
Ute var det altså så vanvittig kaldt, og på et tidspunkt kom det ned noe som så ut som snøfnugg. Jeg hadde ikke tatt på meg så mye klær, og ble iskald selv om jeg jobbet. Jorden var knusktørr men ganske porøs, så det var ikke så hardt å vende den. Jeg var litt bekymret for om armene mine skulle klare jobben, men det var ikke så hardt arbeid for dem så det gikk greit. Det var nok bena mine som gjorde mesteparten i dag. Jeg brukte høyre ben på spaden, på den måten sparte jeg også på det venstre benet mitt som fortsatt er ganske vondt!
Når jeg prøvde å krave hull til Ackeleiene mine klarte jeg ikke å komme dypt nok. Det var så mye sten når jeg kom 20 – 25 cm ned at jeg klarte ikke å lage hullet noe dypere. Det var en gang veldig fin matjord i bedet ved balkongen, men etter at de for noen år siden gravde opp for drenering og isolering av grunnmuren ble alt ødelagt. Store stener og grus ble blandet sammen med jorden, noe som har gjort at det er nesten umulig å plante noen større planter der. Hvor jeg skal gjøre av Ackeleiene mine er jeg ikke sikker på, men det er mulig at jeg skal klare å finne en plass til dem i bedet på forsiden av blokken.
I verste fall kan kanskje Ackeleiene stå i noen store krukker ute på balkongen. Det er varmt der, men hvis jeg velger en krukke som ikke er så tung kan de flyttes inn i stua på den varmeste tiden av dagen.
Brrr…., nå fryser jeg noe så vanvittig at jeg tror at jeg må sette på varmen i stua igjen, for i skrivende stund er det faktisk under + 20C inne. Det er altfor kjølig for en sånn fysepinne som meg
På moringen i går var jeg hos frisørdamen og fikk klippet håret og fjernet litt grå ettervekst…. Når jeg var ferdig hadde jeg noen erender, og et de tok meg forbi Plantasjen nede i Smalvollveien ved Alna.
Om ikke så lenge er påskeliljer og andre vårløker ferdigblomstret, og da må jeg ha noe mer farger inn i bedet mitt ved balkongen. Derfor stakk jeg innom Plantasjen for å se om de hadde noe spennende jeg kunne plante. Jeg hadde ingen ide om hva jeg skulle skaffe, men tilslutt kom jeg over noen flotte Ackeleier. Det har jeg aldri hatt før, og de er voksevillig å frør seg lett, så det blir nok etterhvert mer av dem. Ettersom jeg i dag kun har en rose og en Soleiebusk som gir farge til bedet, er det fint å tilføre noe mere.
Jeg var litt usikker på om det kunne bli for varmt inne i kroken der den skal så, men etter å ha lest litt om den ser det ut til at det skal kunne gå greit allikevel. Foreløpig står de på balkongen, men jeg skal ta de med ut på formiddagen i morgen å plante dem. Det inngår i den puslejobben jeg henviste til i mitt forrige innlegg :o))
Som jeg fortalte på fredagen ble jeg veldig sliten og satt ut av treningen jeg gjorde. Dessverre så har ikke helgen akkurat vært smertefri, og jeg har virkelig slitt med det venstre benet mitt. Hoften og kneet protesterer høylydt når jeg er i bevegelse, men det har ikke stoppet meg fra å røre på meg. Det blir i allefall ikke noe bedre av å sitte i ro hele dagen heller!!
Jeg skulle egentlig ha vært til behandling i morgen mandag, men timen ble avlyst ettersom terapeuten ikke kunne. Jeg må heller oppdatere han til fredagen i stedet, for vi må nok se litt på øvelsene igjen. Det er ikke riktig at jeg skal gå rundt å ha vondt i flere dager etter en behandling. Det er ganske lenge siden det har vært så ille som det er nå……
I dag blir det ikke noen store utskeielser, og jeg skal ta det litt med ro å få unna noen småting her i heimen. Jeg har ikke helt bestemt meg, men det er mulig at jeg baker en kake litt senere til dugnaden i morgen. Skal scanne igjennom oppskriftene mine å se hva jeg finner som kan friste :o)) Jeg skal delta på dugnaden, men det blir noen lette oppgaver for mitt vedkommende. Mulig at jeg tar en liten minidugnad i mine egne bed på formiddagen, som å fjerne litt løv og klippe av noen tørre kvister. Det er ikke noen stor jobb, for jeg rufset ganske bra i høst!
På morningen i dag regnet det lett, men det stoppet opp etter en stund….. Nå har skylaget åpnet seg opp, og sola har kommet tilbake igjen. Det gir muligheter for litt balkongliv når sola treffer balkongen om litt :o))
Jakten på humla 
Jeg ble bare så innmari sint 
