Opp igjennom årene har jeg både heklet og strikket ganske mye, kanskje mest hekling. Så måtte jeg trappe ned når armene mine ble såre og vonde. Nå kjenner jeg at det er på tide å ta fram heklenål igjen å prøve seg litt, men jeg må være forsiktig å kjenne mine begrensninger.
For en stund siden kjøpte jeg en heklebok som het «Bestemors hage» hvor det er mange spennende oppskrifter. En av dem fanget blikket mitt med en gang, dels for at den var så fargerik men også for at det var så mange spennende teknikker.
Mange syntes sikkert at denne duken er litt vel fargerik, men det var akkurat det jeg likte ved den. Jeg har så lyst til å lage den, og utfordre meg på alle de nye hersketeknikkene jeg ikke har prøvd før. Jeg telte sånn raskt over og det er 8 eller 9 forskjellige farger. De har desverre ikke skrevet noen fargenummer, men de sier at det er et Drops garn. Finner nok ut av det tenker jeg.
Nå skal jeg skryte litt av bestisen, Anne altså, for det er så fortjent føler jeg. Hun er en kreativ dame, og noe av denne kreativiteten har hun viet til scrapping. Hver jul og bursdag laget hun fine kort, som virkelig er forseggjort. Jeg vet jo at dette er kort som ikke bare blir slengt sammen, nei disse kortene tar det masse tid å lage.
Nedenfor er et fint knippe av kortene jeg har fått, og som jeg bare må spare på. Har ikke hjerte til å kaste dem, for jeg syntes de er så fine 😊
Jeg ryddet i gamle julekort og bursdagskort i dag, å da fant jeg dem alle sammen. Nå har jeg samlet dem alle sammen på et sted i skuffen, sånn at det er lett å finne dem 😊
Noe av det verste jeg kan tenke meg er stive grisebusthår som vokser på haken, og på overleppen. Som i tillegg ikke er lyse, men svarte og veldig synlig når man er ute i dagslyset. Det er heller ikke noe bedre med skikkelig dun i ansiktet. Jeg mener jo at håret heller kan vokse på hode i stedet, og spesielt i mitt tilfelle siden jeg ikke har det kjekkeste håret akkurat.
Når man ung så er ikke hårveksten så kraftig i ansiktet, for de fleste av oss iallefall. Når man derimot blir eldre så begynner hårveksten å øke på de uønskede stedene. Nå snakker jeg om ansiktet, for det er jo den delen av kroppen man viser omverden hele dagen. Selv benytter jeg flittig pinsetten, men dette begynner å bli vanskelig ettersom jeg ikke ser så godt lenger. Jeg syntes ikke jeg vinner den kampen akkurat…
Så når jeg var ute å handlet i dag, stakk jeg innom Vita på Brynsenteret for å høre om de hadde noe som ville gjøre jobben lettere. Jenta bak disken forslo at jeg kunne prøve Veet Beauty styler, som kan brukes på de fleste steder. Den skal bli kvitt uønskede hårveksten i ansiktet, fikse øyebryn, trimme bikinilinjen og jeg kan vist også fikse litt på frisyren også. Akkurat det kommer jeg nok til å overlate til frisørdamen min Rita.
Skal bli spennende å teste den ut, og se om den lever opp til reklameskrytet eller ikke fungerer i det hele tatt. Skal teste den og så får vi se om de fikser grisebusten.
I går var bestis Anne og jeg en tur på kino for å se filmen A streetcat called Bob. Vi hadde snakket om denne filmen lenge før den kom på kino her, men jeg hadde glemt det litt. Så vettu var jo Bob og mennesket hans på besøk her i Oslo denne uken. Jeg så interjuet på God morgen Norge, og etter det ble det bestemt at vi skulle gå.
Ingen av oss hadde lyst til å dra ned til Oslo sentrum for å se den, og da filmen går på Lørenskog kino som er like ved der bestisen bor dro vi dit. Ganske greit for meg også det, for jeg parkerer hjemme hos Anne og så går vi bort. Det tar bare noen minutter. Jeg hadde avtalt med Anne at jeg skulle være hos henne i god tid, så kunne vi sitte å skravle litt først.
Nå er jo jeg verdens største surrehue av og til… Det var jeg i går også, for jeg satt å fumlet med mobilen å tenkte at jeg hadde veldig god tid. Det trodde jeg for jeg hadde fått for meg at filmen begynte kl 20, men den begynte kl 19:30. Anne begynte å bli litt engstelig for at jeg ikke skulle komme i tide, men det ordna seg denne gangen også, pub!
Skal si deg at jeg ble overrasket når jeg kom inn i kinosalen, for den var nesten tom. Et eldre ektepar drev å satt seg, og like før filmen begynte kom ei ung jente. Da ble vi 5 personer som så filmen… Håper virkelig at den får fler besøkende når helgen kommer, for det er en flott film. Katten Bob han spiller seg selv, mens James Bowen ble spilt av en skuespiller. Helt på slutten av filmen er han med i noen få sekunder.
For de som ikke kjenner historien handler bøkene og filmen om James Bowen som er tidligere heroinmisbruker som desperat forøker å bli rusfri. Han går på metadon, og klarer også bli det. For å tjene til livets opphold spiller og synger han på gata. En dag finner han Bob i huset han bor i, og pus flytter inn. Bob er en klok pus og han bestemmer seg for å bli med James ut i Londons gater. Nå skal jeg ikke fortelle hele historien, men snus på hode for James til de positive. Han skriver bok om livet med Bob, og etter hvert blir det film. James er fortsatt rusfri, og har fått en bra liv sammen med sin beste venn…. Bob the cat 😻
Det å jobbe full dag med påfølgende trening/behandling var ikke det beste for meg akkurat nå, kan det virke som. Da jeg våknet til morran i dag verket skuldre og venstre kne såpass mye at det ikke var lett å komme ut av senga. Det var faktisk så ille at jeg valgte å bli hjemme idag.
Jeg var ikke i form da jeg gikk å la meg i går kveld, men jeg trodde faktisk at en god natt søvn ville rette på det. Sov godt gjorde jeg i alle fall, men plagene forsvant dessverre ikke. For at jeg ikke skulle stivne helt til har jeg trasket rundt i heimen, forsøkt noen lette øvelser for å myke meg opp. Det hjalp heldigvis litt, og jeg føler meg heldigvis mye bedre nå i kveld.
Da jeg sto opp og kikket ut var tåka så unik i at den nesten kunne skjæres med kniv, så lettet det litt før det igjen ble like tett. Om det var like glatt ute i dag som i går, se det har jeg ikke peiling på form jeg har ikke vært utenfor døra. Tåka har heldigvis forsvunnet helt nå i kveld, og det er helt klart igjen. Det holder seg fortsatt på minussiden, men bare så vidt.
Naboen vår kaffetørst og skravlesyk så hun lurte på om hun kunne komme inn en tur. Det var jo bare hyggelig så hun var hjertelig velkommen. Det er alltid koselig når hun kommer inn for en prat 😊
Da jeg gikk ned til banen idag var det ikke så glatt, bare noen partier her og der. Jeg gikk i joggesko så jeg tok det litt forsiktig, for å ramle er noe jeg prøver å unngå i det lengste. Jeg har nemlig litt problemer med å komme meg opp igjen….
Ut over dagen begynte det å regne, og man man jo tenke seg hva som skjedde da. Det kom som underkjølt regn og frøys på bakken med en gang. Jeg var ikke klar over hvor glatt det var, og tok noen flaksende kast ute i Storgata. Kan levende forestille meg at det så morsomt ut, hihihi!
Når jeg forsøkte å komme meg opp fra banen, var det litt to steg fram og et tilbake. Brukte dobbelt så lang tid som jeg vanligvis pleier å gjøre, men opp kom jeg da til slutt. Jeg hadde time til behandling kl 16, og jeg vurderte sterkt om jeg skulle blåse i dieselforbudet og kjøre bort. Ble enig med meg selv om at bilen skulle stå. Da var det bare en ting å gjøre, nemlig finne fram broddene. Uten dem hadde jeg nok ikke klart å rekke timen min. Broddene hang fint nede isen!
Det ble en hard økt denne gangen, og jeg fikk så vondt i kneet at det ble vanskelig å gjøre de siste øvelsene. Det er ganske frustrerende, for selve øvelsene er ikke vanskelige eller tunge. Bare min kropp som er så nedkjørt at den ikke takler dem. På sikt vil det nok forhåpentlig bli lettere, og jeg orker mer.
På veg hjem valgte jeg å presse meg opp bratte bakken og igjennom skogen. Akkurat det angret jeg litt på, for det var bekmørkt der inne og glatt. Litt vanskelig å se isen og de glatte røttene, men jeg kom meg da helskinnet igjennom uten knall og fall.
Jeg håper at det har blitt mildere ute til i morgen, for det frister ikke å bruke broddene… Må jeg så må jeg jo!!
Hun satt så fint ved siden av meg på armlenet, og så på meg med disse grønnaktiv øynene sine. Så tålmodig som bare den, satt hun der å ventet på at mamsen hennes skulle rufse pelsen og kose masse. Ikke sitte på armen, nei vil damen ikke… Hun vil ligge i fanget med hode mot meg, og alle fire potene mot magen min. Som blir omhyggelig massert i takt med kosen hun får selv 💖😻💖
Det tok litt tid å gni søvnen ut av øynene på morran i dag, men når jeg først var kommet meg opp og inn i dusjen gikk det ganske greit. Jeg tror nesten at kattene mine var trøttere enn det jeg var på morran i dag. De løftet så vidt på hode da jeg føyk rundt å fant frem klær. Da jeg gikk ut på kjøkkenet derimot for å skifte vann i skålen og fylle opp tørrforet, da våknet de å kom løpende med halen i været begge to
Jeg hadde time hos legen kl 08:40, og som vanlig sosa jeg bort tiden sånn at jeg “nesten” kom for sent, men bare nesten. Ute var det en frisk morgen med – 7C grader, men jeg hadde kledd meg godt så jeg frøys ikke. Jeg ble dessverre ganske stiv i leddene mine når jeg hadde vært ute en stund. Det ble ikke så lenge å vente for å komme inn hos legen, og besøket resulterte i en forlengelse av min sykemelding på 50% en måned til.
I forrige uke jobbet jeg hver dag og halve dager, men jeg syntes ikke at det fungerte noe serlig… Denne uken tester jeg ut å være hjemme mandag og fredag, og så jobbe tirsdag, onsdag og torsdag. Det blir ikke helt fulle dager, så det skal bli spennende å se hvordan kroppen min reagerer på det. I morgen blir det første dagen med “nesten” full dag, og så blir det trening/behandling på ettermiddagen. Det kan bli en utfordring, vi får se!!
Så lenge jeg har bodd på Oppsal, og det begynner å bli noen år, har det alltid vært livsfarlig å bevege seg over dette feltet. Hver eneste vinter så renner det vann nedover gresset på milde dager, som fryser til å gjør gresset, fortauet og deler av gata utrygg å bevege seg over. Mange har gått over ende her innen det blir strødd… I dag så jeg svært lite til sand eller singel noe sted, men den kan jo selvsagt ha rent bort!
Vi har ikke noe snø her i Oslo, men på morningen innen sola tar tak er naturen dekket av frost…. Dersom det skulle komme snø nå er bakken så hard at den ville legge seg med en gang. Iflg værguruene så ser det ikke ut til at det skjer med det første, men jeg gråter ikke av den grunn. Syntes det er veldig fint nå jeg, for jeg slipper å gå i kjukke vinterstøvler og kan bruke joggeskoene :o))
I dag har det jammen vært nydelig vær ute… Himmelen mer eller mindre knallblå og sola som gjorde så godt den kunne for å varme opp dagen. Akkurat det var nok ikke så enkelt, for det var ganske kjølig ute. De fleste som var ute å gikk tur hadde kledd seg godt kunne jeg se :o)) Selv har jeg ikke vært lenger ut enn på balkongen i dag. Jeg har hatt noen småting å ordne her hjemme.
På sånne dager kjenner jeg at humøret stiger flere hakk, og jeg bare lengter etter at våren og sommeren skal komme. Det ser jo veldig vårlig ut, men temperaturen sier jo noe helt annet.
En av tingene jeg hadde bestemt at jeg skulle gjøre i dag, var å ta ned julebelysningen ute på balkongen. Det så litt upassende ut med at balkongen min lyste opp i rødt, grønt, blått og oransje nå, som de fleste andre har fjernet sitt lys. Jeg måtte ned i kjelleren å hente gardintrappen, og der er det mørkt og kuselig. For noen år siden ble det satt opp nye lamper over hele kjelleren, og det var jo bra….. Det er bra lys inne i boden, men det ble dårligere ute i gangen å når det er mørkt er det ikke så lett å se…. I dag var det ikke så ille siden solen skinte :o))
Jeg sleit litt med å ta ned belysningen, for armene mine protesterte høylydt hele tiden. Jeg fikk det til, men med påfølgende smerter. Det er godt at tingene har gått tilbake til sin naturlige tilværelse igjen, selv om det er slitsomt.
Pusejentene mine merker nok også at nye tider kommer, for de er og blir mer aktive nå som dagene sakte men sikkert blir lenger. På fredagen fikk de to nye leker av meg, og som alltid er det veldig spennende. Det varer dessverre ikke så lenge, og lekene har ligget på entregulvet siden fredagskvelden. De har snust på dem i det de har gått ut på kjøkkenet, men ikke vært noe mer interessert. Jeg har litt catnip oppe i skapet, og hvis jeg gnur lekene inn med det blir de plutselig veldig interessante igjen :o))
I morgen skal jeg tilbake til legen igjen, for det er fortsatt veldig tungt og vanskelig å jobbe noe mer enn 50%. Enkelte dager er nesten det for mye også, men jeg føler selv at det er viktig at jeg er tilbake på jobb. Det er mest for meg privat, men det at man vet at det er mye å gjøre på jobb er jo en stressfaktor. Det burde ikke være det, men det er nesten uungåelig. For det å være langtidssykemeldt er ingen dans på roser akkurat, Helt i starten er man så elendig at man orker ingenting, så blir man noe bedre å da begynner man å savne det sosiale. Det er jo veldig kjedelig å være hjemme over lang tid, og de eneste man prater med er kattene….. Nesten i allefall :o))
Jeg har jo fortalt i tidligere innlegg om at jeg kjøpte juleroser (helleborus) til jul, som i utgangspunktet skulle så i vinduet ved siden av adventslysestaken. Nå ble det jo ikke sånn, for de ble så pjuskete allerede før jula begynte på ordentlig. Det endte jo med at jeg kjøpte to Ardisia i stedet for, som fortsatt står ranke og fine i stuevinduet mitt.
Var jo veldig i tvil om julerosene skulle klare seg, selv om det begynte å komme nye skudd. Lenge så det veldig dødt og livløst ut oppi der, men så plutselig ble det veldig livat i den ene potten i allefall. Den andre er ikke fult så voksevillig enda, men den kommer seg sikkert den også…
