Til morran i dag måtte jeg sende en SMS, og overraskelsen var stor da jeg ikke fant vedkommende i kontaktene mine. Når jeg skulle se nærmere etter, så var det kun 10 lagrede kontakter!!!!!!!!!!! Hvor pokker hadde alle de andre blitt av???? Ikke vet jeg. Hvor lenge jeg snoket rundt på mobilen for å finne ut hva som hadde skjedd, vet jeg ikke, men jeg fant nå iallefall ikke ut av det.
Enden på visa ble at jeg måtte legge inn alle sammen på nytt 😫 Det har tatt meg hele ettermiddagen å få dem inn igjen, så nå krysser jeg fingrene for at at de forblir der. Jeg har en Samsung Galaxy 6 Egde, og liker telefonene veldig godt, MEN etter en programoppdatering i våres har jeg bare hatt problemer med den. Sosiale medier vil ikke oppdateres uten at telefonen starter opp på nytt, batterikapasiteten er superdårlig mm, og nå ble nesten alle kontaktene borte. Hadde det ikke vært for at den nye edge 7 er så dyr, og jeg har binding på abonnementet mitt en stund til så hadde jeg byttet.
Nå var jeg heldig som hadde en gammel iphone hvor kontaktlisten var oppdatert, så jeg fikk heldigvis tak i alle sammen igjen.
På denne dagen for 10 år siden sovnet min kjære mamma inn etter å ha vært syk en god stund. Hvor har disse årene egentlig blitt av, og jeg kan nesten ikke fatte at det er så lenge siden hun døde.
Hun fikk en stor svuls i den ene lungen, som dessverre ikke kunne opereres bort. Hun var for svak i kroppen til det, og derfor ble det å ta en dag av gangen å håpe på at hun ville ha det relativt godt så lenge som mulig.
Hun bodde hjemme helt til i februar/mars 2006, men da ville hun selv flytte bort på sykehjemmet. Jeg var jo borte på jobb hele dagen og hun var hjemme alene, og hun følte seg ikke trygg hvis noe skulle skje. Jeg spurte henne flere ganger om hun var sikker, for et sykehjem er jo ikke like hjemmekoselig som det blandt de tingene du selv har kjøpt og omgitt deg med. Etter å ha tatt med mange av de kjære tingene til rommet hennes, ble det ganske fint og koselig der.
Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på henne, og savner henne ❤ Mamma var et varmt og kjærlig menneske, som ofte satte andes behov foran sine egne. Hadde hun plukket masse bær, da fikk alltid naboen, hadde hun stekt kaker, lomper, vafler…. ja da fikk naboen da også. Hun gikk aldri bort til noen uten at hun hadde med seg noe og kom noen på besøk disket hun alltid opp med noe…., enda det ikke så ut til at det var noe i skapet. Etter at pappa ble borte, tok jeg henne med meg over alt. Hun ble med på alt og var ei tøff dame.
Jeg tror noe av det hun satte stor pris på, var når hun og jeg dro til Rjukan for å møte min biologiske far, tanker, onkler, søsken og søskenbarn. Det var ikke bare jeg som ble tatt i mot med åpne armer, for det ble hun også. Den kjærligheten hun følte var ikke noe hun hadde følt i sin familie da selv vokste opp, og syntes at det var så stort. Jeg husker godt hvordan hun gang på gang snakket om dette møtet, og de påfølgende.
Med hånden på hjerte vet jeg at det flere enn jeg som savner denne flotte damen ❤
Jeg har brukt bilen til jobben disse første dagene tilbake på jobb, og det er jeg glad for at jeg har gjort for som jeg nevnte i går har jeg blitt sliten. Da jeg kom til parkeringshuset når jeg skulle hjem, var jeg så opptatt av å taste koden for å komme inn og så finne lommeboken at jeg ikke la merke til hva som var rundt eller foran meg.
Da jeg så opp skvatt jeg skikkelig for der sto nemlig Alex Rosén og gliste til meg….
Sånn med en gang var jeg helt sikker på at det var han på ordentlig, men det gikk jo opp for meg at det bare var en pappfigur. En reklamefigur for en parkeringsapp eller noe sånt. Han er jo en ganske artig fyr, så det hadde vært hyggelig om han faktisk hadde stått der 😏
Det er jo selvsagt ikke det samme, men jeg kunne ikke motstå fristelsen til en selfie med pappkaren, hihihi! Det har blitt Postkontor rett på andre siden av inngangsdøren og han som sto bak disken så meg, og begynte å glise. Jeg gliste tilbake og vinket til han før jeg pilte opp til bilen, litt ekstra rød i kindene :o))
Jeg klarer simpelten ikke å la være å doodle, eller skrible/tegne… Har jeg en pen eller blyant i hånden, og papir foran meg så begynner jeg uten egentlig å tenke på hva jeg driver med. Noen ganger skriver jeg noen ord i en finere skrift, men som oftest tegner jeg øyer med lange øyevipper. Noen ganger kan det hende at det blir noe som kan ligne på en menneskelig skikkelse også. Vakkert er det ikke alltid :o))
I går doodlet jeg i vei på noe reklame som hadde kommet i postkassen, og da ble det jammen et par dameskikkelser og en jeg ikke helt vet hva er, hihihi!
Hvordan er det med deg, skribler du i vei hvis du har papir og en pen i hånden?
Jeg kan vel ikke akkurat påstå at det har vært en “slow start” på denne uka… Både i går og i dag har det blitt lange dager for meg, og jeg har virkelig vært så sliten at når jeg endelig kom hjem har jeg bare sittet og halvsovet det meste av kvelden. Ettersom det har skjedd noe fra morgen til ettermiddag, har det ikke blitt mye tid til å ta det med ro.
I går var jeg oppe mye tidligere enn hva jeg pleier å være, når jeg skal på jobb, og jeg gikk inn døra litt over 8. Jeg hadde fått en god del mail disse ukene som jeg har vært borte, og mesteparten av timene mine gikk med til å gå igjennom dem. Mye var informasjon, men det var jo også noen det må gjøres noe med også. Det tok ikke lang tid innen jeg var stiv i nakken og hodepinen kom snikende, men da var det ikke så lenge til jeg skulle gå hjem. Det var litt merkelig å komme tilbake på jobb igjen, men veldig hyggelig når kollegene sa at de syntes det var koselig at jeg var tilbake :o))
Når klokka ble 12 ish så dro jeg hjem igjen, og da rakk jeg å være hjemme lenge nok til at jeg rakk å skifte til treningstøy og spise en brødskive. Så var det opp til fysioterapeuten.
Før jeg skulle ha behandling tok jeg å syklet i 10 minutter, så fort knærne mine orket, før jeg gjorde noen lette armøvelser. Jeg hadde ikke noen vekter på apparatene nå, det får komme senere. Nå er det mer at jeg skal gjøre øvelsene for å få bevegelse i armene. Jeg orker mer belastning og bevegelse på venstre armen enn på høyre. Den er mer sår og stiv, men jeg klarte da å gjøre det jeg skulle gjøre.
Etterpå ble det en litt tøffere behandling, hvor fysioterapeuten tok i litt hardere enn hun har gjort. Det var ikke godt, men vondt skal vondt fordrive heter det jo. Jeg prøvde så godt jeg kunne å slappe av, og puste ordentlig selv når det var som vondest. Etter behandlingen lå jeg 20 minutter med varmepute på nakken og ryggen. Det var så deilig at jeg kunne ha ligget der enda lenger, hvis det ikke hadde vært for at timen var over + at jeg ble så tett i nesen av å ligge med ansiktet ned i ringen. Jeg puster som regel bare med nesen, og når den er tett sliter jeg litt.
Når jeg skulle hjem hadde det begynt regne ganske bra, og det fortsatte det med resten av kvelden. Det ble skikkelig kjølig inne så jeg skalket alle luker og pakket meg godt inn å sank langt ned i godstolen. Der ble jeg sittende å halvsove helt til det var på tide å finne senga.
I dag trengte jeg ikke å stå opp like tidlig, for jeg hadde time hos fotpleie kl 10 oppe på Manglerud Velvære, som tidligere lå på Oppsal. Kristin som jeg pleide å bruke var veldig busy både denne uke og neste siden hun snart skal på ferie. Derfor fikk jeg ikke time hos henne, men hos kollegaen hennes Randi som var veldig hyggelig. Jeg dro sånn at jeg hadde god tid, for jeg viste ikke om det ville være kø nede ved Bryn. Noe det ikke var, og jeg var på plass 10 minutter før tiden å fikk satt bena i vann med en gang. Jeg hadde glemt hvor godt det var å sitte der å la noen pusle og stelle med bena mine, og for ikke å snakke om den herlige massasjen av føttene og leggene etterpå. Det er ikke ofte at jeg er stille, men akkurat da var jeg det å nøt hvert minutt :o))
Jeg brukte bilen i dag, for det ble for trælete å komme seg opp til Manglerud uten den, og jeg dro ikke hjem med den før jeg dro på jobb. Problemet var bare det at når jeg skulle parkere i P-huset i Christian Kroghs gate var det midlertidig stengt. En vakt sa at det åpnet igjen en time senere, men så lenge kunne ikke jeg vente så jeg kjørte videre. Det er to P-hus med innkjøring på Grønnland, og jeg valgte det hvor jeg kom opp på Bussterminalen. Derfra tar det ikke mer en 5-6 minutter å gå opp på jobben.
Det ble normal jobbing med saker i dag, og jeg måtte virkelig konsentrere meg om det jeg skulle gjøre. Det føltes som om hjernen var full av vatt, og jeg var nesten litt redd for at jeg skulle gjøre noe feil eller glemme. Det gikk greit om noe saktere enn normalt…
Jeg ble sliten i dag også og mesteparten av ettermiddagen og kvelden har blitt brukt til å slumre i godstolen…. Mye av årsaken til at jeg blir så sliten, er nok ikke bare betennelsene i armene, men også at jeg ikke har vært så aktiv de tre siste ukene og nå skal kroppen i gang igjen.
Når jeg skal slappe av, eller jeg ikke får sove pleier jeg å sette på noe av Medwyn Goodall. Han komponerer hele tiden ny og behagelig musikk, som får meg til å slappe av totalt. Her er en fin og rolig melodi, Fairyland. Nyt og sov godt i natt :o))
…. vi rydder i smykkeskrinene for å få litt oversikt. Jeg elsker fargerike øredobber, og det har blitt kjøpt litt vel mange av dem det siste året. Det lå noen her og noen der og jeg hadde til slutt ikke noe oversikt over hva jeg hadde. Ettersom armene mine ikke tåler stor gjennomgang av skapene mine, som også sårt trenger å ryddes, så måtte jeg begynne i det små.
Det tok ganske lang tid, for jeg bestemte meg for å pakke bort det jeg aldri bruker eller bare bruker en gang innimellom. Dermed ble det litt bedre oversikt over de jeg faktisk bruker hver dag. Tror at jeg må begrense kjøp av flere øredobber og smykker en stund nå, eller blir det like fult å uoversiktlig igjen med en gang. Hihihi, jeg hadde glemt både de rosa og gule papegøyene, og banene som jeg brukte mye på 80 og tidlig 90 tall… Det var ikke så lenge siden jeg brukte de gule papegøyene, og da glante folk da, knis!!
I morgen skal jeg tilbake på jobb, 50%, og da må jeg jo se litt ordentlig ut på neglene også…. Like etter at jeg ble sykemeldt tok jeg på en grønn neglelakk, og siden den har sittet så godt har jeg like godt latt den være. Jeg har jo stort sett bare vært her hjemme, så har det ikke gjort noe. For å starte en ny uke, en jobb uke, ble det en frisk rosa farge denne gangen 😄
Nå sitter jeg å sløver foran tv’n å ser på Søstrene Kardashian, og for en gang klarte jeg å få med meg noen nyere episoder. De siste dagene har det blitt repriser av utgamle episoder, og de har jo gått mange ganger før. Hehe, men jeg kom faktisk over et par jeg ikke hadde sett også 😄
Jeg tror alltid jeg har hatt en forkjærlighet for griser, og møter jeg en… Om det er en skulptur, figur eller en levende en må jeg bare bort å ta på og kose litt. En periode for noen år siden begynte jeg å samle på figurerer av griser, og jeg fikk etterhvert en ganske stor samling. Så stor at jeg faktisk ikke hadde plass til dem alle etterhvert. Nå har jeg pakket bort mange av dem, og har bare de fineste stående framme :o))
Da vi var på Bærums Verk i går kom jeg over denne flotte skulpturen av to griser. Den er laget av billedhuggeren Skule Waksvik, som har laget mange andre flotte dyreskulpturer. Jeg må vel være så ærlig si at jeg ikke er så bevandret med dette temaet, så jeg måtte google litt om mannen for å se noe mer av det han hadde laget.
Hehe, da var på Langedrag i fjor sommer, så møtte jeg grisen Emma som er ei stor sugge som rusler løst omkring. Hun er ikke bare diger, men utrolig vakker også. Jeg oppdaget at hun har egen Facebook side, og den måtte jeg jo selvsagt inn å like. Så nå får jeg vite litt mer om hva hun gjør og opplever :o))
Etter at jeg kom fra fysioterapeuten på morgenen i dag, var jeg som jeg fortalte tidligere veldig trøtt og sliten. Jeg hadde mest lyst til å gå å legge meg, og dra dyna over meg. Kunne ikke det, for jeg hadde gjort en avtale med Terje og Anne om at vi skulle ta en tur ut til Bærums Verk i dag. Avtalen var at Anne skulle komme å hente meg kl 11, og skulle vi dra ned til Terje.
Været var jo ikke akkurat strålende for en tur på et museum der mesteparten av utstillingen er ute, men vi dro avgårde allikevel. Alle sammen var utstyrt med paraply, hvis det det skulle bli så ille. Det ble ikke det, men jeg brukte jo paraplyen allikevel jeg da… Hårspray og regnvær går dårlig sammen ☔
Da vi kom fram var vi alle tre ganske sultne, og bestemte oss for å spise lunch innen vi begynte å rusle rundt. Anne fortalte at hun hadde vært på Vertshuset en gang før, og syntes at de hadde god mat der, Det kostet litt ekstra å spise der, men vi valgte allikevel å spise der.
Vertshusbygningen ble bygget rundt 1640 på Bærums Jern Werk, og er et solid tømmerhus som ligger ved elva Lomma.
Alt på Vertshuset var i gammel stil, og det var en ro over stedet som gjorde at man kunne senke skuldrene. Vi var de første gjestene den dagen, og vi var også de yngste kunne jeg se etterhvert som flere gjester kom innom.
Terje og jeg bestilte Vertshuse øl fra Rena Bryggeri, som hadde en god og sterk smak. Det ble iflg etiketten klasset til årets øl i 2011.
Jeg bestilte Grillet ishavsrøye med urtehollandaise, som serveres på mandelpotetpuré med sinat, og glasserte gulerøtter og sukkererter. Det var altså så vanvittig godt at jeg nøt hver eneste bit, og jeg spiste så sakte at nytelsen kunne vare ekstra lenge. De andre to valgte Biff av urfe fra Røros med bearnaise saus, og de koste seg like mye med sin rett :o))
Til dessert ble det Rabarbraostekake med rabarbraiskrem og noen sukrede rabarbra ved siden av… Ostekaken var også så god at praten stoppet helt opp, og det skal i grunnen ganske mye til, hihihi. Hadde det ikke vært for at jeg var så mett, så hadde jeg tatt et stykke til…., trur eg!!
Det var godt å reise på seg å gå en runde å kikke på kunsten og de gamle husene, etter et sånt rikt og godt måltid 😄 Jeg kommer med noen flere bilder av det i et senere innlegg.
“Hvor mange vakre tanker kan det ikke komme ut av et godt måltid?”
Jeg kan vel ikke akkurat påstå at jeg er like sprudlende som avataren min nå på morningen, og det kommer av at jeg nesten ikke har sovet i natt. Da jeg la meg ganske tidlig i går hadde jeg store forhåpninger om å sovne med en gang. Jeg vet ikke om det er psykisk, men når jeg vet at jeg må opp å må høre alarmen for ikke å forsove meg, ja da får jeg ikke sove. Litt søvn har jeg nok fått meg, selv om det ikke virker sånn. Forhåpentlig så går det seg til ettersom dagen går.
Da jeg føyk ut av døra for å rekke fysioterapi-timen, som var kl 07:50, så hadde jeg bare 5 minutter på meg. Siden jeg tok bilen så tok det meg bare 3 minutter opp, så jeg kom inn døren akkurat på slaget. Før vi startet med behandlingen så gikk vi igjennom de øvelsene jeg skal gjøre selv, og de skal jeg gjøre før jeg begynner med selve behandlingen. I dag var ikke Elin like snill med kroppen min, og det var ikke noe behagelig. Det var ikke bare skuldre og overarmene som var ømme og vonde. Det var også albuene mine, noe jeg ikke har tenkt så mye på før hun tok tak i dem. Det ble mye konsentrasjon på å puste, blandet med en del au og stønning. Hihihi, ikke var det noe bra for frisyren heller 😄 Jeg så ikke så aller verst ut da jeg gikk inn, men ikke fult så bra når jeg gikk ut igjen!
Nå skal brygge meg en diger kopp med kaffe, og sitte her i stillhet å nyte den. Kanskje jeg kommer litt mer til meg selv etterpå. Ha en strålende fredag 😄
