Har DU livet kjært…?

Jeg må bare spørre, for det er mange som ikke har det nå i høstmørket… Folk kler seg i mørke klær å går rett ut i gata og regner med at vi bilførere ser dem… NOT!!! På veg hjem fra jobben i dag var det ganske mørk, og det regnet tett å 3 ganger var det på nippet til at jeg kjørte på noen. Det var helt umulig å se dem, før de var rett foran billysene… De kan prise seg lykkelig for at jeg kjørte sagte sånn at jeg rakk å stoppe!

Ingen av disse tre personene hadde refleks på seg, og da gjør de det ganske umulig for oss som kjører bil. Spesielt siden de MENER at det er helt greit å bare kan gå rett over i et uopplyst fotgjengerfelt i høstregnet, og tro at de er synlig. Hvem er det som får skylden hvis de blir påkjørt, jo det er jo bilføreren selvsagt. Jeg blir fly forbanna på disse idiotene som ikke tenker seg om, grrrrr!!! 

SÅ TIL DERE SOM TROR AT VI BILFØRERE KAN SE ALT SOM RØRER SEG I MØRKET, ROPER JEG HØYT… VI GJØR IKKE DET, SE Å FÅ PÅ DERE REFLEKS!!

Så stille…, så innmari stille!!

Det er sjelden det er så stille rundt meg på jobben som det er i dag, mange er ikke på plass som følge av møter eller sykdom. Innimellom kan man nesten høre en knappenål falle på teppet :o)) Det passer egentlig hodet mitt ganske bra, for jeg er trøtt i tryne i dag etter å ha sovet altfor lite i natt, jesp!!

Ute snør det store putevar, men her nede i bygryte legger det seg ikke… Oppe på de stormfulle høyder derimot hvor jeg bor, er det nok kaldere og der vil det nok legge seg et hvitt teppe over isen som hadde kommet over asfalten. Med et kne som ikke tåler for mye krumspring var jeg veldig forsiktig så jeg ikke skle og vre det da jeg gikk bort til garasjen. De siste to dagene har kneet vært i relativt god form og uten alfor mye smerter, og det hadde vært veldig deilig om det fortsatt sånn…


(bilde hentet fra google.no)

Brugata, som går fra Storgata og ned til Lilletorget er nå gågate, og da jeg kom oppover til morran i dag holdt de på å henge opp julebelysningen mellom husene. Ikke bare det, de tente dem oxo, noe som er altfor tidlig… Mulig de bare testet dem….., men det vil jo vise seg når jeg skal hjem i ettermiddag en gang.

Etter lunch i dag blir jeg sittende helt alene da de 3 andre som er på jobb skal på diverse møter, så jeg må passe på å få kjøpt meg litt mat før de fyker avsted. Ellers blir det litt vel lenge vente med å spise for meg.

Ha en fortsatt fin dag, blogges :o))

Å dagene bare flyr avsted…

Det virker som om dagene og ukene har tatt sjumil støvlene på seg, for de fyker avgårde og jeg klarer ikke helt å følge med… Nå har det allerede blitt onsdag kveld, og halve denne uka har forsvunnet uten at jeg føler at jeg har gjort noe serlig. Nå høres jeg veldig sutrete ut, men jeg syntes ikke jeg gjør annet enn å stå opp om morningen går på jobb… går hjem igjen spiser middag og legger meg. For et spennende og rikt liv jeg har, hihihihi!!


Det har vært kuldegrader i natt oxo, så snøen har ikke blitt borte dessverre… Tåka lå ganske langt ned over åskammene til morran i dag, men over var himmelen klar å fin så det tok ikke lange stunden før det var bare fine været. Hvis du lurer på om jeg sitter å kjører bil samtidig som jeg knipser bilder, så ja jeg satt i bilen men den stod helt stille i kø :o)) Merkelig det der, for jeg drar hjemmefra omtrent på samme tiden hver dag å den ene dagen flyter trafikken helt fint, mens neste dag som i dag står det helt stille. Mest sannsynlig beror det på at to biler ikke kunne holde seg unna hverandre et sted lengre frem….

Vi skulle ha fått en korttidsvikar på jobben som skulle ha kommet på fredag, men hun ga beskjed om at hun hadde valgt en annen jobb i stedet. Det passet veldig dårlig, for nå må sjefa inn i en ny runde for å finne en ny vikar. Vi har mye å gjøre, og om ikke lenge skal vi starte med å fornye alle kontraktene våre som har sitt forfall i januar og de må ut som fort som bare den. Derfor er det viktig å få en person i god tid sånn at vi får lært vedkommende opp føre kjøret starter…

Avtalte med Terje og spise lunch i dag, men i stedet for å spise ute på byen ble det en tur i kantina… Etter at kantina ble fornyet endret de oxo på hvilken mat som ble servert, og det er et rikt utvalg som passer for de fleste ganer.


I dag falt valget på en ferdiglaget Ceasar salat… Ellers så har de selvplukk oxo med mye godt å velge mellom og en rekke dressinger… Urtedressingen er min desiderte favoritt, yammi :o))


“Peisen” i kantina varmer kanskje ikke så mye, men det virker lunt og behagelig å sitte å se på…. Særlig på denne årstiden som det er kjølig og det blir fort mørkt. Ikke alle dager er som i dag med klarvær sånn at vi får beholde lyset lenger utover ettermiddagen. De fleste spiser ganske tidlig så når vi kom ved 12 tiden begynte kantina og tømmes for folk…. Det kan være litt behagelig, for lydnivået der kan være ganske høyt når folk sitter å skravler ved de fleste bordene..


Utenfor kantina har vi en Barista og jeg følte sterk for en dobbel latte etter den gode lunchen… Terje har snakket om at Flappjack var så godt, og de hadde noen små stykker som jeg kjøpte et av for å smake. Det var nok ikke helt min smak, litt i søteste laget egentlig. Har alikevel tenkt å lage det selv engang, men da tror jeg ikke at jeg skal bruke så mye sukker. Terje ble med opp for å hilse på resten av damene på avdelingen… Var en stund siden han hadde vært oppom, så det var et populært gjensyn :o)) Han er savnet!!


Jeg hadde igjen et par Skogsbær drøm cookies som jeg bestemte meg for å ta til kaffekoppen min… Vinja var der med en gang, og satt å stirret på cookiene å snuste å da måtte jeg følge med. Ganske riktig i sidesyn så jeg at hun bøyde seg ned for å smake på en. Fikk stoppet henne før hun kom så langt. Hun pleide aldri å bry seg om sånt før, og i går gikk hun løs på en plastpose med pærer som jeg hadde kjøpt. Hun rev i plasten for å få tak i dem, så jeg måtte bare se å få dem inn i skapet i en fei. Var ingen ide å legge dem på et fat gitt.

Sjekket storm.no og yr.no for å se hva slags vær vi får i morgen, men de er ikke helt enig… Den ene viser sludd med et par minus, mens den andre viser litt overskyet med antydning til sol og et par varmegrader.. Blir spennende å se når vi våkner i morgen hvem som rett!!

Tirsdag, en dag med overraskelser….

I løpet av natten hadde gradestokken krabbet ned under 0, og det var ordentlig kjølig ute da jeg dro på jobben… Varmeapparatet i bilen fikk kjørt seg ordentlig, for jeg frøys noe vanvigttig å måtte bare få varmen før jeg skulle ut av bilen igjen. Skulle nesten tro at det var – 20C, men det var ikke på langtnær så kaldt… Bare meg som var ekstra trøtt og frossen til morran :o))

Like før jeg skulle stikke ut i lunchpausen ringte Monica (t-banevenninnen) og spurte om vi skulle spise lunch sammen… Jeg hadde ikke tid til å gå ut å være borte så lenge, så jeg foreslo at vi kunne spise lunch i kantina på jobben. Sånn ble det :o)) Hun var i nede i byen i forbindelse med jobben, og hadde en avtale kl 13. Lenge siden vi har møttes, så det var riktig kozelig å sitte ned å slå av en prat igjen!! 


Like før jeg skulle gå fra jobben ved 14 tiden begynte det å snø lett, og det la seg et tynt lag på asfalten… Da jeg kjørte hjemover ble snøfnuggene større og større etterhvert som jeg kom meg opp i høyden. Det var fortsatt minusgrader og snøen la seg fort på bakken. Jeg var bare inne i ca 15 minutter for så å forte meg opp til fysio behandlingen min, og da hadde det lagt seg noen cm allerede å snøfnuggene var større enn noen gang. Da jeg kom ut fra fysio var snøværet over og solen skinte :o)) 

Behandlingen i dag var ikke så altfor smertefull, hun plaget ikke overarmene min så veldig mye. I stedet var det nakken min og muskelfestene oppe i hode…, og med en gang hun satte i gang ble jeg svimmel siden jeg var så stiv. Etterhvert som nakken ble myket opp og bevegeligheten bedre forsvant svimmelheten oxo. Det var deilig å kunne snu på hodet igjen uten at det strammet helt ned i ryggen :o))


Når jeg kom hjem igjen hadde posten vært der, og der lå et brev fra noe som het HomeNet???? Når jeg åpnet det var det et informasjonsbrev som fortalte at Internettleverandøren min Bredbåndsservice igjen hadde blitt kjøpt opp av et firma som het Broadnet AS, som igjen hadde endret navn til HomeNet. Dette må være 4 gangen firmaet har blitt kjøpt opp… Nå har de tenkt å oppgradere hastigheten og litt annet, og det er jo bra. De skal sende ut melding på mail og eller SMS når det skal sette i gang i borettslaget mitt, og det betyr at jeg må logge meg inn for å sjekke om de har rett opplysninger på meg. Jeg har ikke vært inne på de sidene på flere år, så hadde de ikke att mailadressen jeg fikk hos dem i brevet hadde ikke jeg husket det.

Nå skal jeg vie oppmerksomheten til Graham Norton en stund, mens jeg venter på Alan Carr’s Chatty Man kl 22:45..

En tur rundt i bakgatene….

Trangen til å ta meg en tur rundt i byen kom over meg når lunchpausen nermet seg, og siden været var så bra var det deilig å komme seg ut litt. Tok med meg kamera å rusla litt rundt i bakgatene for å se hvilken forandringer som hadde skjedd siden jeg gikk der sist. Noen steder var det kommet opp nye bygninger, men mye var ved det samme…. Noe som jeg syntes er flott.

Jeg ble helt satt ut over hvor mange kaféer og spisesteder det hadde kommet fram overalt…. De fleste av dem var med spennende utenlandsk mat, som duftet så hærlig og innbydende når jeg gikk forbi :o)) 

Carlmeyersgata, som går fra Hammersborggata bort til Hausmannsgate…

Terje tipset om god mat på Hai Cafe i Carlmeyersgate, men jeg klarte ikke helt å få med meg om akkurat hvor det lå… I dag gikk jeg rett forbi det, men hvorfor skal folk tagge ned vinduer og dører så vanvittig!! Skal definitivt ta en lunch der om ikke så lenge :o))

Litt nye bygninger har det kommet i bakgatene siden jeg gikk der sist… En del av dem var nye boligblokker, og det er jo fint!! Jeg er jo veldig opptatt av å bevare de gamle bygningene og fasadene, og heller kanskje fornye dem innvendig. 

Damstredet er en smal og idyllisk og krokete gate i bydelen St. Hanshaugen. Bygningene langs Damstredet er alle lave trehus, og stammer fra perioden 1810 til 1860. Det aller første huset, Solberg, med nåværende adresse Damstredet 1, ble bygget i 1756 av billedhoggeren Ole Meyer.

Dette bildet googlet jeg for å vise hvordan gaten ser ut innenfra…

Kristparken avgrenses av Møllergata i øst, bebyggelse som hører til Deichmanns gate, Wilses gate og Fredensborgveien i nor, Grubbegata i vest og OBOS-bygget som ligger til Hammersborg torg i syd. Terrenget skråner fra Grubbegata ned mot Møllergata.

Jeg viste ikke at det lå en kirkegård i Grubbegata, men det er Krist kirkegård som er en fredet kirkegård. Den ble anlagt i forbindelse med at byen ble flyttet etter storbrannen i 1624. Ved kirkegården ble det i 1626 ble det først satt opp et lite kapell av tre, kalt Christkirken i påvente av den permanente kirken. Christkirken fungerte som gravkapell fram til den ble revet i 1756.

Grubbegata sett mot Regjeringskvartalet….

Denne lille kirken er St. Edmunds Church og ligger i Møllergata 30. Den ble bygget i 1883-84, og er hjem for den norske menigheten av den engelske statskirken. Den ble restaurert i 1990, og da ble tårnet erstattet med et nytt av noenlunde somme form og størrelse som det opprinnelige.

Samfundsplassen med Oslo Politikammer og SpareBank 1 i bakgrunnen.

Tiltross for at jeg gikk forbi mange spennende kaféer var det Deli deLuca som sto for lunchmaten i form av en Børek med Feta og spinat, og det var ganske godt det oxo :o))

Jeg er like frossen i kveld som jeg var i går, og nå har funnet frem vifteovnen å satt den ved siden av meg på bordet. Den står på termostat og slår seg av å på hele tiden…. Ute har gradestokken grabben ned på minus, bare så vidt og det er vel derfor det er litt huskaldt her inne. Blir nok ikke så lenge før jeg krabber opp i senga  å legger meg til å se litt på tv før jeg sovner, sovner fra er vel mest sannsynlig tenker jeg, hehehe!!

Feever…??

Nå sitter langt nede i godstolen og fryser så tennene skelver i munnen, og øynene mine svir, og kroppen min kjennes slapp å viljesløs…. Jeg følte meg helt fin tidligere i dag, men etter at jeg kom inn fra å ha vært på gravlund begynte jeg å bli frossen. Det kom ikke av at jeg frøys ute, for jeg hadde mer enn nok klær på meg…

Tok med meg kamera da jeg dro ut, for å teste det litt mere med varierende resultat… Siden jeg fortsatt er litt stiv i kneet var det ikke så lett å ta nærbilder, for jeg ble ustadig da jeg ikke kunne sette meg ned for å komme nermere. Ellers så ble jeg ganske godt fornøyd med resultatet…



Nede på Alfaset sto dette store treet med disse fruktene, men jeg er litt usikker på hvilken sort det er… Hvis noen vet, så er jeg takknemlig for å få vite det :o)) Kunne se at fuglene hadde spist av en del av fruktene, så det var i alleffall ikke giftig.. Nå på høsten lå det nesten mere frukt på bakken enn det var oppe på treet :o))





Når jeg kom tilbake igjen begynte det å bli skumring, men det skulle man ikke tro når man ser bildene…. Jeg tok meg en aldri så liten tur inn i skogen for å ta noen bilder før det ble altfor mørk. Tok ganske mange, men legger bare ut noen få. Som sagt så ble det ganske varierende kvalitet på bildene, så jeg har slettet ganske mange som JEG ikke syntes var noen bra siden de ikke var helt i fokus. Det siste her er vel på nippet…..!!!

Sjekket akkurat yr.no og det stemmer det de sier så får vi ikke noe mer nedbør før til helgen igjen. Det hadde vært deilig med noen dager med sol nå, etter så mye regn som vi har hatt den siste tiden. Med sol blir dagene og kveldene litt lysere, og det er i allefall noe jeg sier velkommen til :o))

I dag tenner jeg lys…

For to fantastiske mennesker, som valgte meg som deres datter for mange år siden. Mamman og pappan min, Anne og Gunnar, som nå har vært borte i henholdsvis 6 og 12 år. På dager som Allehelgensøndag hvor det er vanlig å tenne lys på gravlund, kjenner jeg at savnet er veldig sterkt. Selv om jeg blir litt vemodig når jeg tenker på at de ikke lenger er her, så har jeg så utrolig mange flotte og gode minner som strømmer på. De var godt likt av alle, og når man sitter å mimrer så har alle små morsomme historier å fortelle om dem, og det varmer :o))

Et flott og nyforlovet par like etter 2. verdenskrig.. De hadde ikke noe eget fotoapparat den gangen, men det var sjelden noe problem for det var alltid fotografer ute på gaten. I albummene i hylla bugner det over av oppstilte bilder rundt om i Oslo :o))

De fleste sommerferier ble tilbrakt på campingplassen til Brekko i Hallingdalen… De var begge ivrige fritidsfiskere, og den gangen var det mer enn nok av ørret i Hallingdalselva. Pappa pleide å sitte på sin faste plass i føssen med teleskopstanga, og kom titt og ofte tilbake med en stor flott fisk til middag eller kvelds. Mamma pleide å hoppe fra stein til stein for å finne en fin plass nedefor fossen, og så ble det pause med matpakke og kaffe på termos :o))

Nyttårsaften 31.12.1998 feiret de 50 års bryllupsdag… Pappa hadde tilbrakt 11 uker på sykehus det året pga sviktende nyrer, men han fikk permisjon til å komme hjem på julaften og på nyttårsaften. Det var stort for da fikk han lov til å sove hjemme til dagen etter. Da hadde vi en god gammeldags jule- og nyttårsfeiring sammen :o))

Så lenge man har foreldrene sine her så tar man dem kanskje litt for gitt, og utsetter ting til neste dag… IKKE GJØR DET, for plutselig er de ikke der mere. Avslutt aldri et besøk, en kveld eller en samtale uten å si hvor glad  du er i dem, for plutselig kan det være for sent. Hos oss var det alltid sånn, uansett hvor uvenner vi kunne være så gikk vi aldri til sengs uten å ha bedt om omforlades eller si at vi var glad i hverandre. Derfor når de ble syke og senere døde var det ikke noe usnakket, og heller ingen dårlig samvittighet som gnaget i tiden etterpå…

……………………………………………………………………. Tenker på dere   ………………………………………………………………………

Hmm, det hadde da jeg oxo….

I går skrev ideatroll på sin blogg at hun testet ut et lite rosa kamera fra Nikon, og det fikk meg til å tenke at jeg har jo oxo et lite kamera fra Nikon… Mitt derimot er lilla og et til to år eldre. Dermed begynte jeg å romstere rundt i alle skuffer og skaper i går, for å finne igjen kamera. Jeg åpna alle skuffer og skaper, men fant jeg det? Å, nei da det gjorde jeg ikke til min store irritasjon. Da bestemte jeg for at det måtte være, og det dukker vel opp når jeg ikke ser etter det….!!!


Ha, klarte jeg det, hehehehe, selvsagt ikke å plutselig kom jeg på et sted jeg ikke hadde vært å sett. I skuffen der jeg oppbevarer alle julekort, et veldig logisk sted å legge et kamera!! Vel, det var jo akkurat der det lå å ikke sa noen ting. Nå hadde ikke kamera vært i bruk på veldig lenge så batteriet var helt utladet, og da begynte leteaksjonen på nytt… Hvor var laderen til kamera :o)) Den ble heldigvis ikke så lang, for den lå sammen med en hel masse andre ladere og ledninger.




Til morran i dag var kamera ferdigladet, så jeg kunne teste det ut…. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bruker dette lenger, for det tar da ganske gode bilder. Fargene er flotte og bildene er klare og detaljerte, noe man ser når man forstørrer dem. Det er kanskje ikke det aller beste på macro-fotografering, men det er jo ikke det jeg tar mest av sånn til det daglige. Det får speilrefleksen ta seg av. Jeg tror at jeg skal gjøre som ideatroll å putte dett i veska i stedet for allværskamera, som oxo tar gode bilder, men er mer tungvindt å bruke. Det er tyngre og tar større plass i veska, og hvor ofte skal jeg ta bilder i øsende regnvær?


Ronja satt i stuevinduet å kikket på meg da jeg var ute på balkongen… Hun satt å fulgte med på noen fugler som spaserte ute på gressbakken, og det tok ikke lange stunden før damen var ute sammen med meg å kikke fra klatrestativet i stedet. Der satt hun å mjauset og gikk opp på to ben for å se om hun kunne fange dem da de fløy av sted…. Der ble damen litt lurt gitt!!


 Prøvde meg på noen nærbilder av blomstene til novemberkaktussen min, og det gikk greit så lenge jeg ikke gikk altfor tett på…. Skal ut en liten tur senere i dag, og da skal jeg ta det med å teste litt til for å se hvordan det funker i det lyset som er da…, noe mørkere!!

Lørdagen er godt i gang…..

Når var det sist?? At jeg våknet skikkelig utvilt og uten noen serlig smerter å snakke om, ja det kan jeg ikke huske men jeg gjorde det i allefall i dag. Å, DET VAR DEILIG :o)) Når Vinja hørte at mammen var våken kom hun med en eneste gang, opp i senga og bort til meg… Så stakk hun en våt liten nese bort i min, og mjauet litt, og mammen forstod jo at det var ikke bare for å si god morgen men oxo for å informere om at det nok var litt lite mat eller ingen i det hele tatt i matkoppen!!


Etter at frokosten var servert fikk pusejentene ta i bruk den nye doen sin, som jeg kjøpte til dem på Europris i går…. På bildet ser den veldig stutt og liten ut, men den er ikke det altså…, bildet lyver litt. Litt misstenksomhet var det nok, og doen ble grundig snust på og undersøkt før den kunne prøves… Den ble godkjent av dem begge :o)) 

Ronja er litt værsjuk i dag, og syntes ikke at regnet er noe kozelig i det hele tatt. Hun vil heller ligge på sin faste plass i sofaen å dorme seg. Jeg lukket opp balkongdøren for å lufte litt, og begge to skvatt ut med en gang, men det tok ikke lange stunden før Ronja var inne igjen på plass i sofaen :o)) Skjønner henne godt, for det er mørkt å trist ute, så jeg er i grunnen glad jeg ikke har noe jeg må ut å gjøre i dag.

 Det er nok litt mer fart i Vinja i dag, for hun er høyt å lavt… I tillegg er hun veldig kozete å kommer bort til meg her jeg sitter ved skrivebordet for at jeg skal klø og stryke henne. Jeg har tent t-lys i lysestakene på hylla rett over skrivebordet, men det er ikke så høyt og når Vinja kom på bordet sleit jeg litt med å holde halen hennes unna flammene. Det holder med en katt som svir av seg haletuppen.

 Novemberkaktuss no 1 som jeg ikke viste fargen på står nå i full blomst med en vakker lakserød farge.. Den trives godt i den kjølige vinduskarmen.

 Novemberkaktuss no 2 har ikke begynte å blomstre enda, men knoppene er blitt ganske store så det er nok ikke lenge før nå. Med tanke på hvor tragiske de så ut for et par mnd siden, er det et under at de har kommet seg å blitt så fine igjen. Jeg var sikker på at de kom til å takke for seg denne gangen, men de hadde tydeligvis livsgleden i seg å kom tilbake med glans :o))

Planen for lørdagen var egentlig at jeg skulle ta fram en bok å begynne å lese litt igjen, men så slo jeg på Pc’n å da var hele lesingen glemt. Nå tror jeg ikke at hode mitt er der for at jeg skal klare å konsentrere meg om det som står på sidene, så jeg gjør et nytt forsøk i morgen i stedet. Jeg har så mange bøker stående/liggende over alt som jeg “skulle” ha begynt på, så nå må tv-slaven, jeg altså, lære seg til å slå av “dumboksen” å gjøre litt annet på kvelden enn å glo. Litt behagelig musikk i bakgrunnen og en god bok….. ingen dum måte å komme seg igjennom en mørk høstkveld!!

Ikke akkurat Pussy Galore….

…., men Vinja Lillepuzdatter av Skånevik som har blitt helt vill etter Roger Moore!! Verken hun eller Ronja er spesielt interresert i hva som skjer på tv-skjermen, men her denne uka satt jeg å så på 007 James Bond – The Spy who loved me på Max å plutselig ble Vinja veldig interresert i hva som foregikk!!



Frk. Lillepuzdatter hoppet opp på tv-bordet å satt helt fixert å så på det som foregikk på skjermen. Da den hvite bilen til Bond og damen forsvart under vann var det enda mer spennende å hun forsøkte å fange det som var på skjermen. Jeg måtte le av henne der hun satt, og hun satt der ganske lenge oxo. Filmen gikk i reprise i går kveld, og da satt hun på gulvet foran tv’n å glante opp så noe måtte det være med den filmen som fasinert henne så voldsomt :o))