Når man er ung, så kunne man innimellom tenke at…. HERREGUD, kommer ikke mensen denne månden…HJELP!!! Man kunne gå rundt med nervene på høykant inntil den bestemte seg for å komme, puh! Nå som man har blitt eldre så er det mer…. NEI POKKER, kom den denne måneden oxo :o((
Det er akkurat der jeg er nå…. Mensen er i ferd med å avslutte, og til tider kan det gå flere måneder mellom hver gang jeg får det. Gjerne på sommeren, og det er jo perfekt. Nå er jeg dessverre inne i en fase hvor den har bestemt seg for å komme hver måned :o(( Ikke med sterke smerter som tidligere, men med kraftige blødninger i stedet. Forrige måned var en sånn gang, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har måtte løpe så ofte på toalettet for å skifte…, puh!! Denne gangen er det ikke fult så ille, og jeg krysser fingrene for at det forblir sånn oxo!!
Ellers så er det en fantastisk vinterdag i Oslo, sola skinner og himmelen er blå og det er bare – 3C ute. Noe som er enda bedre er jo at det er FREDDA’N i dag etterfulgt av to deilige fridager :o)) Jeg skal ikke ha vinterferie til uken, men skal nyte at det er mindre folk i farten på t-bane og på veiene :o))
Jeg hater egentlig å syte og klage, men nå følger jeg at jeg må….
De siste dagene har skulderen og armen min vært veldig vond, og følelsen i fingrene mine har kommet å gått hele tiden. Kommer litt ann på hvordan jeg har sittet med armen min. Behandlingene hos fysioputten har heller ikke gjort sånn at jeg har blitt noe bedre…., heller det motsatte :o((
Vanligvis er jeg ganske så sprudlende og i godt humør, men nå kjenner jeg virkelig at dager, uker og måneder med smerter har begynte å tære på humøret mitt. Jeg prøver å tenke positivt, men lykkes ikke helt med det kjenner jeg. Hittil har jeg vel klart å sette opp en maske med et blidt ansikt på jobben, som fort faller sammen igjen når jeg går ut av døra :o((
….., men ikke uten litt bistand fra noen små hjelpemiddler på boks. Så når klokka ringte til morran i dag, var det en relativt utvilt person som slo opp øynene. Litt ullen i hode sånn med en gang, men det forsvant når jeg kom meg i dusjen. Ubeskrivelig godt å føle at man har nok overskudd til å komme seg igjennom arbeidsdagen :o))
Pusene var skikkelig mammasjuke i dag, og lå omtrent oppå meg når jeg kledte på meg fjeset. Begge to syntes make-up’n var spennende, og Vinja klarte å plante poten sin mitt i bronse-pudderet mitt, hehehe!! Det ble noen fine gylne potetrykk rundt på bordet… Hun syntes det var noen rare greier, og så lukta det så merkelig, hun snuste og snuste poten sin :o))
Da jeg dro hjemmefra så det ut til at sola skulle komme og lyse opp dagen våres her i Oslo, men nå er det veldig grått og trist… Det ser nesten ut til at det skal komme noe ned fra skyene hvert øyeblikk, hmmm…. hørte jeg ikke noe om det på Radio Norge til morran i dag??
Det var dagens første lille pause, og nå må jeg være veldig produktiv frem til lunchpausen. Tror jammen at det blir en utelunch, føler sterkt for å få litt god eksosluft ned i lungene og samtidig få rørt litt på kroppen :o))
Helt siden jeg var hos fysio på fredagen, har skulderen og armen min vært vond. Det har strammet veldig i muskler og sener, som igjen har gjort hånden min nummen. Det er så slitsomt, for jeg har ikke ordentlig grep når jeg holder noe. Jeg f.eks ikke holde kaffekoppen i venstre hånd, for da misteren jeg den. Jeg trodde at det kunne være pga behandlingen på fredag, men når jeg nevnte det for Jan Vidar trodde han ikke at det var sansynlig….
Muskulær revmatisme
Han mener at det er mer sannsynlig at jeg har en muskulær revmatisme, for jeg får tilstadighet voldsomme smerter på forskjellige steder uten at jeg har påvirket det på noen måte. Det merket jeg veldig godt da Jan Vidar begynte med å trykke på forskjellige steder rundt skulder. Smerten bare skar igjennom kroppen, og jeg kunne ikke ligge stille. Nå noen timer etterpå er hele skulderen blitt ganske stiv og fryktelig vond :o((
Det er ikke fritt for at jeg blir litt deppa når formen går den gærne veien i stedet for fremover…. Nå er det en viledag før jeg skal tilbake igjen for mer behandling til onsdagen. Akkurat nå gruer jeg meg faktisk til det, for hvis det er like vondt på da så blir det ikke noen behagelig opplevelse…
Noe mer triveligere…. Jeg satt å så på et dyreprogram på NRK, og plutselig ble jeg oppmerksom på Ronja. Hun lå i utgangspunktet å sov på klatrestativet, men våknet da de fire ulvevalpene lagde lyder. Plutselig ble hun veldig interressert, og satt seg opp… mellomlandet på meg for så å sette seg på bordet hvor hun kunne se bedre. Der satt hun med kulerunde øyne å fulgte med på dyrene, og alle sammen var tydeligvis like spennende å se på, hehehe!!
Det blir nok en tidlig kveld for meg i dag…., sliten etter behandlingen + at jeg sov veldig lite i natt.
Hun står foran speilet og hva får hun se? Ei halvgammel kjerring hvor alt henger ned! Hvor ble det av jenta som trodde på alt? Hun ble nok fordrevet av alt som gikk galt. Hun rynker på nesen og geiper en geip. Hun heiser opp brysta og ønsker seg tape! Da ser hun i speilet en herlig filur som ler seg fordervet av egen figur. Der er jo den jenta, noen kilo for tung. Om kroppen har eldes av sinn er hun ung!
Når jeg kom til meg selv ut på formiddagen i dag, var ikke formen spesielt noe å skryte av… Det ble nemlig litt vel mange øl i går kveld, hmmm hvor mange er jeg ikke sikker på. Med tanke på hvordan jeg følte meg tidligere i dag, så var det definitivt alt for mange, hehehe!!
Da jeg kikket ut på balkongen når jeg sto opp var det søte små frostroser på vindusrutene, men når sola kom rundt hushjørnet og varmet opp forsvant de. Plutselig ble det vår, for snøen dryppet fra taket og inne på balkongen var det varmt og godt. Både pusene og jeg var ikke sene om å trekke ut dit. Jeg med varm kaffe, og med en lun jakke… just in case!!
Ronja satt en stund på trappa, og var ikke helt sikker på om hun skulle være ute eller inne. Tilslutt fant hun ut at det var så deilig der ute at det var der hun skulle være.
Hun hoppet opp på krakken å myste ut mot sola, men så fikk hun se noen måker som svevde forbi gang på gang. Da satt hun med kulerunde øyne å fulgte med, og smatret med munnen. Jeg måtte flire av henne der jeg satt.
Vinja hoppa opp på klatrestativet for å ta måkene i nermere øyesyn… Hun syntes de var veldig spennende, men det var jo oxo alle de andre småfuglene som kvittret i busker å kratt. Kjøttmeisen var veldig aktiv, og det hørtes ut som de kvittret som de gjør om våren.
Vinja hoppa litt opp og ned på klatrestativet, og hun er litt av en akrobat når hun vil. Spesielt gøy er det å hoppe oppover røret og sette klørne ordentlig inn sånn at hun ikke sklir ned.
Ronja hørte noe inne på kjøkkenet, og sto lenge å kikket inn for å finne ut hva det var hun hørte. Mest sannsynlig var det nok radion hun hørte, som sto ganske høyt på der inne :o))
Etter å ha hoppa opp og ned fra klatrestativet en stund ble Vinja sliten, og da hoppa hun opp i stolen å la seg ned. Det tok ikke lang tid før hun sovnet, men da var jo Ronja der med en gang å vekket henne… Hun tirret henne opp, og da var det vill fart inn i heimen for en aldrig så liten slåsskamp, hehehehe!!!
Tilslutt måtte jeg rive meg løs fra slaraffenlivet på balkongen, og kle på meg husmortrynet for å støvsuge heimen for kattehår. Var det mye av det, å ja da…., puh!! De røyter en del akkurat nå, så støvsugeren blir flittig brukt om dagen. Nå holder det kanskje et par dager :o))
I dag ble det en veldig kjedelig middag, men veldig god. Røkte pølser med poteter :o)) I kjøleskapet sto det to ensomme Aas Juleøl, og jeg syntes så synd på dem at jeg tok dem like godt ut og drakk dem opp til maten, hihihihi!!
Venstre arm og skulder har ikke vært god i dag, og som et resultat av det har hånda mi vært mer eller mindre doven hele dagen. Var litt sånn i går oxo, og jeg misstenker at det har med fysiobehandlingen på fredagen å gjøre. Jan Vidar utførte behandlingen litt anderledes enn han pleier, så det kan jo være en årsak til denne reaksjonen. Jeg skal tilbake til han i morgen ettermiddag, så da får jeg nevnte det for han.
Nå våkna Vinja, og hoppet opp i fanget… Hun må få litt ekstra koz, vi krangla nemlig litt i sta! Hun er en trassig liten frøken, og hun ville ikke høre når jeg sa at hun ikke fikk lov å spise opp den døende palmen på balkongen. Jeg skulle jo ha kastet den, men har glemt det… Vinja skulle absolutt spise på den, men den er giftig å sist gang hun spiste den i høst kasta hun opp ganske mye :o/ Etter vår lille krangel gikk dog palmen i søppla, så slipper vi å bli uvenner over den flere ganger :o))
Jeg satt med hjerte i halsen under hele poengutdelingen, og krysset fingrene for Tooji som jeg syntes hadde den råeste og beste låten under MGP. Det går jo ikke ann å sitte stille når man hører den, jeg klarer i allefall ikke det. Hode vil gjerne gjøre noen tøffe moves, men kroppen følger ikke helt med, hehehe :o))
