Var nettopp inne på Mine sider hos Foto Video, for å sjekke om de hadde satt opp noen leveringsdato på kamera mitt. Til min store glede så er det klar til å hentes i dag, yes yes yes :o))
Minuttene frem til kl 12 når lunchen min starter går så utrolig sakte…. Gleder meg virkelig til å begynne å bruke det, så i kveld blir det, for en gang skyld, å lese bruksanvisningen til punkt og prikke. Kamera må utforskes fra ende til annen, sånn at jeg kjenner alle funksjonene ut og inn. Har ikke alltid vært like flink til det…!! Mange ganger har jeg bare tatt en “snabb” gjennomgang, sånn at jeg kan begynne å knipse med en gang… Så har finessene gått litt i glemmeboka inntil jeg faktisk har behov for dem…
Ute snør det, men det er ikke så veldig kaldt… rundt 0 punktet da jeg dro nedover til jobben på morran i dag.
Sitter å venter på at det skal bli min tur til å sette bena i et varmt fotbad. For en gang skyld er jeg tidlig ute, noe som ikke hører til vanlighetene. Jeg pleier som regel å komme halsende i siste liten
Skulle egentlig ha vært på Kick Off på jobben i dag, men jeg ville ikke unngå en deilig fotpleietime. Jeg bestiller jo timene i lang tid i forveien, og hadde jeg måtte ombestilt ville det gått lenge før jeg hadde fått ny time igjen.
I går var jeg hos fysioterapeuten igjen, og jeg ble helt utslitt etterpå. Satt innpakket nesten hele kvelden, omkranset av to puser som gjorde alt for å varme mammen sin, hehehe….
I går var jeg altså hos fysioterapeuten til første behandling på nesten et år…. Var det behagelig, NEI DEFINITIVT IKKE…!!! Når behandlingen var ferdig ble kroppen min helt utslitt, og satt for det meste å bare sløva resten av kvelden.
Når jeg våknet i dag følte jeg nesten at jeg hadde fått juling, så mørbanket føltes kroppen min. Jeg syntes ikke han var så brutal heller, men han trykket på noen bestemte punkter som virkelig hadde effekt. Jeg må nok regne med å ha noen behandlinger innen armen fungerer som den skal igjen… Sist gang den dovnet bort som den gjør nå endte jeg opp med en sykemelding, som varte i 11 måneder. Det prøver jeg febrilsk å styre unna denne gangen.
Det er ikke noe morsomt å gå sykemeldt helt eller delvis over lengre tid… Man går glipp av en hel masse som skjer på jobben, og når man er der får man jo ikke gjort halvparten av de tingene man syntes man burde. Selv om jeg ikke burde ha det, så går jeg rundt med dårlig samvittighet hele tiden å innbiller meg at alle mener at jeg burde gjøre mer…!!
Jeg hadde nesten gitt opp håpet om å høre fra fysioterapeuten, om en time til uka. Så i kveld fikk jeg en melding fra ham om at det var ledig time i morgen kl 15:00. Vi skal egentlig si fra en dag i forveien på jobben når vi skal til lege o.l., men det får ikke hjelpe denne gangen.
Armen og skulderen min er helt gåen, og i dag har den vært mer doven enn ikke. Det er aldrig likt noen gang, noen ganger dovner den når armen viler på bordet eller så neste gang gang når den bare ligger på armlenet til stolen. Det er jo til å bli sprø av.
Det blir nok en smertefull time tenker jeg… Den første på veldig lenge pleier å være det, og noen blåmerker følger oxo med, hehehe!! Ikke det at han er veldig brutal, men jeg får veldig lett blåmerker…
Det var så fint vær på formiddagen i dag, at jeg tok på meg vinterjakken min og satte meg ut på verandaen for å spise frokost. Høres kanskje vilt ut, men sola skinte og det var faktisk ganske deilig. Pusene føyk ut som to grå streker med det samme jeg åpnet døra… De har ikke vært ute på en stund, så dette var luksus.
Ski og turfolket var i full aktivitet, og gikk med raske skritt oppover gata for å komme seg i Østmarka. En av inngangene til marka ligger rett ovenfor, så det er ganske stor trafikk forbi her på sånn “fine” vinterdager som i dag. Selv har jeg ikke hatt ski på beina siden 1991… Foretrekker å gå tur uten når sant skal sies.
Det har kommet ganske mye snø, og brøytemannskapet har vært flinke med å holde gater og fortauer rene for snø… Da starter jo jobben for de som parkerer bilene sine i gata. De må jo grave dem frem, og det er like fornøyelig å sitte å se på dem hver gang. Noen eier ikke spade, og står å sparker snøen vekk…, for så å stå å spinne på samme flekken uten noe håp om å komme seg ut, hehehe!!! Han jeg så på i dag hadde spade, men han spadde ikke så mye at han ble svett av det. Bilen skvatt nå ut etter at han bånntrådde gassen…!!
Etterhvert ble det for kaldt å sitte ute på balkongen, så jeg trakk inn i varmen igjen å foran PC’n… Pusene hadde gått inn for lenge siden, og jeg tror nok at de syntes at det var litt kaldt de oxo. Nå kozer jeg meg med en varm kopp kaffe, og et par Freia Melkesjokoladekjeks, mmmmm de er gode :o))
Foresten er det noen som vet hvor man kan få tak i en sånn boks som det er bilde av på kjekspakken?? Jeg vet det finnes, men har ikke klart å få tak i den noe sted.
På tide å samle sammen alle mus, reker og rotter som kattene har slengt rundt i heimen, og så ta en flat tango med støvsugeren… De har slåss så hårballene fyker, så jeg føler at det er kattehår overalt…
Når man leser denne oversikriften i VG, så kan det virke som om det skjedde under programmet… Sånn var det jo ikke, men det ser man først når man leser resten av historien. Den 26 år gamle Madelen Lundgren døde i en rideulykke etter at tv-serien var ferdig, og noen uker før premieren. Det er jo veldig trist og tragisk, når en ung jente dør så tidlig… så lenge før sin tid!!
Overskriften får deg som jeg sa over, til å tro at det skjedde under den strabasiøse ferden. Jeg måtte jo selvsagt inn for å lese mer om saken for å finne ut hva som har skjedd. Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er med en god overskrift for å få lesere til historien man vil fortelle.
Det skjer omtrent daglig når man går forbi en avis eller et blad (bl.a. Se og Hør), at en sensasjonell oversikrift skriker til deg og du bare må kjøpe det for å lese historien. Så kommer skuffelsen, og følelsen av at man har kastet pengene ut av vinduet, for historien bak er gammelt nytt, slettes ikke så dramatisk eller rent av bare kjedelig.
Jeg våknet tidlig i dag, allerede 07:30, men syntes det var litt vel tidlig å stå opp så jeg prøvde å få sove igjen. Det skjedde ikke for jeg var vist ferdigsovet, og tilslutt sto jeg like godt opp. Pusene mjauet å fløy rundt beina på meg, og da jeg kom på kjøkkenet skjønte jeg hvorfor….. Det var tomt for mat i skåla…, det syntes de lite om!! Ute har Kong Vinter tatt grep om naturen, og snøen laver ned… Det blåser oxo endel så det fyker godt rundt hushjørnene, og jeg var glad jeg hadde dratt igjen jakka mi da jeg var ute med søppel til morran. Snøen legger en demper på alle lyder, så det blir så stille at man føler at man bor langt ut på landet. I går kveld når jeg lå lettere henslengt i godstolen klarte jeg å sovne, ganske tidlig på kvelden, og våknet kl 03:13 helt fortumlet. Jeg hadde jo planer om å få med meg Skavland, Graham Norton + Mord og Mysterier, men alt det kom og gikk uten at jeg våknet. Rusla halvvåken rundt å slo av alt lyset i heimen, for så å ta et mageplask i senga. Det var vel derfor jeg var så veldig våken og opplagt når jeg våknet 07:30 i dag morges, hehehe!!
Forrige dagen avtalte Terje og jeg at vi skulle spise lunch sammen i dag, og da ble det jo selvfølgelig at vi gikk på Santinos. Dels for at det er i samme bygget som jeg jobber, og så har de knakandes god mat der.
Det var så kozelig å møtes igjen, for det er vel over en måned siden vi sist så hverandre. Vi skravla så fælt at jeg glemte både tid og sted.. Lunchen ble nesten på 1,5 time… å huff a meg!! Nei da, det gikk greit det, hehehehe!! Det er jo ikke vær dag jeg tar så lang lunch :o))
Ååååå, det er godt det er freddan’ i dag…. Jeg lengter etter å komme hjem å slenge kroppen inn i joggebuksa!!
Denne hælja skal jeg gjøre absolutt minst mulig, kanskje ta en aldrig så liten flat tango med støvsugeren i morgen… Ellers bare nyte og koze meg hele helgen igjennom, sier jeg nå…. Det blir aldrig helt sånn, hehehe!!
En kvinne våkner en natt og oppdager at mannen ikke ligger i sengen sin. Hun tar på seg morgenkåpe og går ut på kjøkkenet. Der sitter mannen og stirrer ned på en kopp rykende kaffe. Han ser ut til å være i dype tanker.
Hun ser på at han tørker en tåre fra øyekroken og tar en slurk av kaffen...
Hva er det som er i veien, kjære, hvorfor sitter du her på denne tiden av natten? Mannen ser opp fra kaffen...
Husker du for 20 år siden, da du var bare 15? Kona blir rørt til tårer over at han kan være så følsom... Selvfølgelig gjør jeg det, kjære.
Mannen trekker pusten. Ordene kommer ikke lett...
Husker du at din far tok oss i baksetet på bilen min mens vi elsket?
Jeg husker det også, sier kona mykt..
Husker du at han skjøv ei hagle i ansiktet på meg, og sa at jeg hadde valget mellom å gifte meg med deg eller tilbringe 20 år i fengsel?
Etter å ha vurdert og studert og tenkt noen dager, var jeg nettopp inne på FotoVideo og bestilte meg nytt fotoapprat. Et av den sorten som faktisk tåler litt.
Kamera er vannfast til 10 meter, og tåler å ramle i bakken… Det tar klare fine bilder, om det så er på nær eller fjern. Har vært på jakt etter et sånt en stund. Noen ganger er det så greit å ha et kamera som man ikke bør å være så redd for…. Ikke det at jeg har tenkt til å hive det i bakken, men…..
Fikk melding fra Posten til morran i dag at pakken fra Dolche Gusto med kaffen min var kommet… Jeg fikk ikke hentet den da, men jeg skal gjøre det på veg hjem… noe som betyr at jeg ikke kan sitte lenger enn til kl 16 i dag.
