Frustrasjonen står høyt i taket rundt om på pultene i dag… Mens vi satt å jobba som flittigst, mistet vi nettverket i 30 minutter. Ingen programmer, nett og telefon virket… Der satt vi da helt hjelpeløse og kjedet gørra av oss uten en sjangse til å gjøre noen ting.
Jeg var heldig når alt var oppe og gikk igjen, og fikk ingen problemer med min maskin. Mange av de andre kan ikke si det samme. Enten får de ikke logget seg på, eller så er det programmer som ikke fungerer ordentlig. Det er jo typisk at sånt skal skje akkurat nå som vi har som mest å gjøre….!!!
Nå får vi krysse fingre, tær og andre ting som kan krysses på at alt av systemer holder seg oppe resten av dagen. Det frister jo ikke til å sitte til langt på kveld for å ta igjen det man ikke rakk på dagen.
Jeg gikk litt tidligere fra jobben for å være hjemme i god tid til klokken 17, i tilfelle de skulle komme tidlig til meg. Det var da enda godt at jeg gjorde, for litt over 16:30 ringte de å sa fra at de var 10 min unna. Jeg jubla :o)) for jeg hadde sett for meg at jeg måtte sitte på nåler å vente i timesvis på at de skulle komme.
Jeg er kjempefornøyd med ovnene, og har gjort den klar til bruk i morgen :o)) Det eneste som er dumt er at gutta som kom med den ikke hadde tid til å skru ned beina på den. Jeg har 60-talls benker, og de er mye lavere en dagens benker så nå tårner ovnen over benkeplatene. Jeg klarer ikke å gjøre det alene, så jeg må få noen til å hjelpe meg å vippe den.
Pusene var meganysgjerrig på det nye vidunderet å snuste og spankulerte oppå den… De pleide å spankulere over den gamle, selv når platene var varme. Her var det veldig anderledes og veldig varmt å det var skummelt. De satt på hver sin side av ovnen å snuste å lurte fælt på hva de skulle gjøre :o))
Damen var ute å luftet seg i lunchen, og var da en snartur innom G Sport. Da fikk jeg endelig tak i skøyter, som den over her. De hadde flere sorter, men jeg tok den nest dyreste til 499,- som faktisk var de som satt best på foten. Nå er det bare å vente på at kuldegradene og kunstisen skal komme, sånn at jeg kan begynne å øve meg. For denne sesongen skal jeg klare å gjøre noen små piruetter ute på isen, og ikke gå rundt å klore meg fast til gelenderet rundt isen, hehehe!!
Nå skal jeg få med meg 71* Nord, og ta meg en velfortjent kopp kaffe eller to.
Gleder meg virkelig til at den nye komfyren skal komme i dag, engang!! De skal komme mellom kl 17 – 22, så det blir spennende å se om jeg har trukket vinnerloddet. Dvs. at de kommer til meg relativt tidlig, noe jeg slettes ikke er bortskjemt med ved slike leveranser….!!!
Kom damen seg i seng før midnatt i går, jo da det gjorde hun, men å få sove var det verre med. Kroppen klarte ikke roe seg ned, og nakken og armene verket så fælt at jeg til slutt måtte stå opp for å ta noe for det. Vinja forsøkte å hjelpe mammen sin med å massere skuldrene, men det hjalp dessverre ikke noe serlig det heller.
Kroppen var veldig tung og dorsk da klokka ringte, men jeg tvang meg ut av senga å inn i dusjen. Hehehe, kan nesten ikke huske at jeg gikk på badet engang… så trøtt var jeg!! Da jeg svinsa innom “kontor-rommet” mitt oppdaget jeg oppkast på gulvet…. like flytende som i går. Siden jeg ikke har sett at det er Ronja som har gjort det, kan jeg jo ikke være helt sikker på at det er henne. Hun driver å gnasker på plantene mine, og noen av dem er vel ikke beregnet for små pusemager…..!!! Jeg må nok leke litt detektiv hvis det fortsetter.
Oslo viser seg fortsatt fra en litt grå og trist siden i dag… Tåken henger ikke like lavt som den gjorde i går kveld, og det er jo positivt. Jeg syntes det var veldig deprimerende å se ut av vinduene i går kveld, og nesten ikke kunne se lysene i blokken på andre siden av gaten. Nå burde jeg slettes ikke klage, for heller tåke enn mange minusgrader og snø………………………….!!!
På tide å øke produktiviteten igjen, for jeg har noen arbeidsoppgaver som må være ferdig innen jeg går i dag. Siden jeg må gå litt før for å rekke hjem til de “kanskje” kommer med komfyren, er det ekstra viktig at jeg ikke somler med tiden i dag.
Bare et lite øyeblikk for en time eller to siden forsvant tåka, og det ble helt klart ute….. Hvor lenge varte det? Jo, 20 minutter å så var det like tjukk tåke igjen… om ikke verre!!
Nå halvt ligger, halvt sitter jeg i godstolen å ser på BBC Entertainment som jeg pleier å gjøre like før det er på tide å legge seg. Nå er det Michael McIntyre’s Comedy Roadshow med gjester. Noen er skikkelig morsomme, og så har du de som ikke får med seg publikum i det hele tatt… Det var en sånn på akkurat nå….!!
Ronja syntes synd på lekerottene sine i sta, og slepte med seg alle sammen bort til matskåla. Hun syntes vel at de oxo skulle ha noe å spise. Hun er så morsom når hun samler dem sammen å fyker ut på kjøkkenet med dem. Det er vel morsinnstinktet hos henne som kommer frem…
Kjenner at kroppen trenger å legges i vannrett stilling i noen timer… Klarer jeg å komme meg i seng før klokka 12 så burde jeg jo nesten sette kryss i taket, for det hører nemlig ikke med til vanlighetene :o)) On that note i bid you all good night!!
Nå var det godt å sette seg ned, puh….! Jeg har holdt på det meste av dagen med å skure og vaske på kjøkkenet. Måtte jo nesten det når den nye komfyren kommer i morgen. Flaut hvis det ikke var rent når det setter den på plass. Etterpå ryddet jeg skikkelig i matskapet, og fikk kastet en haug med ting som definitivt hadde gått ut på dato :o))
Uff så ekkelt, for mannen ble funnet på Tveita som ikke er langt fra her jeg bor. Vet ikke akkurat hvor på Tveita, men de driver jo å bygger ved siden av senteret og alt er bare grus å rot over alt. Leste at Politiet ser på dødsfallet som mistenkelig… Håper det ikke tar så lang tid før vi får vite hva som har skjedd.
Ronja har kastet opp i dag, men ikke så mye… Så ut til å være mest blank veske, så det var lett å tørke opp. Hun har vært i farta det meste av dagen, så det virker ikke som hun er dårlig eller noe. Hun er som hun pleier å være hun….. Nå ligger både hun og søsteren å slapper av et eller annet sted. Hun kom slentrende inn i stua, og hentet den ene lekerotta og tok den med seg på kjøkkenet. Den blir som regel lagt foran matkoppen… Litt etter gikk hun å hentet den, og tok den med seg inn på soverommet. Hun er veldig glad i rottene og musene, noe Vinje ikke brur seg så mye om.
Kan ikke helt fatte at helga snart er over IGJEN! Jeg syntes nesten det var fredag ettermiddag i går, og jeg hadde to hærlige dager fri… Nå ja, når klokka ringer i morgen er jeg nok klar for en ny uke tenker jeg :o))
Jeg har vært på beina i nesten hele dag, og nå som kvelden kom var det godt å kunne sette seg ned i godstolen for å se på en film. Syntes ikke jeg hadde noe spennende selv, så jeg havna på Canal +.
Jeg endte opp med å se på Law abaiding Citizen med Gerard Butler og Jamie Foxx… Ganske rå film om jeg skal si det, men skikkelig bra. Gerard Butler var brilliant i rollen som morder, noe han ble etter at han bestemte seg for å hevne seg på han som hadde myrdet familien hans og systemet som sviktet…. ikke uvanlig!!
Gerard Butler er en skikkelig sjarmerende skuespiller, men andre ord godteri for øyet :o)) Interjuene med han er alltid morsomme å se på, for han skravler så fælt, og sier så mye rart.
Det har vært en ordentlig fin høstdag i dag… Sola har vært framme hele tiden, og det har vært ganske bra temperatur ute. Så bra at jeg satt meg ut på balkongen med kaffekoppen på formiddagen. Litt kjølig var det, så jeg slang et pledd rundt meg så jeg ikke skulle bli kald på ryggen. Den liker kulde, og slår seg gjerne litt vrang da.
Etterpå dro jeg en kjapp tur bort på Plantasjen for å se hva de hadde av belysning til verandaen. De hadde mye fint, men ikke akkurat det jeg var ute etter. I stedet ble det en ny lykt til balkongen i hvitt, to pidestaller og jammen ble det ikke en boks med gode pepperkaker hehehe. Jeg dro videre til EuroPris hvor jeg faktisk fikk tak i to granbarkranser med lys i som brukes på batteri. Om batteriene tåler vinterkulda, hvis den kommer, får vi jo se.
Jeg avsluttet med en tur på Smart og Expert. Jeg skulle egentlig bare kikke litt, men endte opp med å kjøpe meg ny komfyr. Det ble Gorenje med 65 L stekeovn, og jeg får den allerede på mandag. Nå slipper jeg å bekymre meg for julebaksten og julemiddagen. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å vente med å kjøpe til jeg fikk julelønningen, men hvorfor vente når den gamle ovnen allerede så smått har begynt å klappe sammen.
Klatrestativet til pusene holdt på å ramle sammen i sta… De har løpt og hoppet så fælt på det i det siste at skruene hadde skrudd seg skikkelig opp. Da jeg lempa det over på siden for å skru, fikk jeg selvsagt hjelp… Pusene vil jo selvsagt være med når mammen skal gjøre noe utenom det vanlige… Begge to satt oppe på stativet for at det skulle ligge stødig, hehehe!!!
Kom nettopp hjem fra Fetsund hos fetteren min og kona. Han hadde ordna med time hos et dekkverksted der opp for meg, sånn at jeg kunne få bytta ut de gamle vinterdekkene. Mønsterdybden var litt dårlig, men det verste var at gummien hadde blitt hard noe som gjorde at dekkene ikke var så gode på vinterføre lenger.
Her står Forden på bokken og venter på å få de nye Contintal dekkene sine. Gutta var kjappe til å skifte alle fire, og fra de jekka bilen opp til de var ferdig hadde det bare gått 20 minutter. Det var ikke så gæli :o))
Vi dompa ned i hver vår sofa, og så vel ikke så nøye på hvordan de så ut…, med en gang. Den jeg satt i var vel ikke så ille, men den fetteren min satte seg i var vel ikke så veldig ren akkurat……..!!!!
Jeg ble invitert på middag før jeg dro hjem til Oslo igjen… Formen min var egentlig ikke så veldig bra i dag, så jeg egentlig tenkt å dra rett hjem når bilen var ferdig. Når jeg kom inn og kjente den deilige duften av nylaget mat, klarte jeg ikke å motstå. Det er veldig hyggelig hos dem, og vi satt lenge ved matbordet og “jugde” som vi pleier så si, hehehe!!
Da jeg kjørte hjem fra Fetsund var tåka ganske tjukke, og minusgraden kom snikende… Veiene var alikevel relativt tørre og ikke glatte. Man advarte tidligere denne uka at det kunne bære glatt på veiene i Akershus, men det var iallefall ikke tilfelle i kveld. Ved Karihaugen var det som om det snødde litt, og jeg kunne se at det lå noe hvitt på siden av veien.
Forrige dagen kjøpte jeg meg en boks med pepperkaker, og det var tydeligvis flere enn meg som syntes de var verdt å smake litt på. Begge pusetassene kom å stakk nesa borti og sleika på dem, så de havna rask i søppelkassen, hehehe!! Vanligvis pleier jeg å få ha ting i fred for dem, men ikke peppekakene.
Skuldrene og armene mine er ikke så happy om dagen, og derfor har jeg ikke sittet noe serlig på PC’n om kvelden. Dette er nemlig den tiden av året hvor vi har veldig mye å gjøre på jobben, men mange kontrakter som skal fornyes og kjøres igjennom Det blir veldig mye tasting på tastaturet, og nå har det blitt litt for mye for meg kjenner jeg. Jeg ble ferdig med de enkleste på onsdag, så i morgen er det å sette i gang med de litt mer inviklede, puh!!!
Jeg kjenner at humørbarometeren har nådd nye høyder i dag…. For ute er himmelen knallblå, solen skinner og det er bare litt kjølig i luften. Etter to dager med tjukke grøtete tåke er dette helt himmelsk.
I går ordnet fetteren min med time til å kjøpe og sette på nye vinterdekk på bilen min. De gamle vinterdekkene min holder dessverre ikke en sesong til, og da var det ikke annet å gjøre enn å skaffe nye. Når jeg gikk igjennom fetteren min fikk jeg det litt billigere… Det blir jo noen 1000 lapper alikevel, så det er jo greit når en kan spare litt.
Når jeg kom hjem fra jobb i går hadde pusene og jeg en skikkelig kozekveld, langt unna PC’n. Vi lå alle tre i en haug oppe i sofaen med teppe rundt oss. Pusene hoppen opp og ned ettersom de ble for varme, hehehe!! Vinja vil jo helt ligge under teppe, da kozer hun seg veldig. Det vil ikke Ronja, hun skal ligge oppå sånn at hun har oversikten.
Jeg har to fedre, en pappa (Gunnar) som sammen med mamma adopterte meg, og en far (Halvor) som er min biologiske far.
Pappa (Gunnar) har vært død i 11 år nå i november, og jeg savner han enormt. Hans store hjerte, hans humor, måten han kunne erte på seg fjell, hans munnrappe replikker, og ikke minst viljestyrke når sykdommen innhentet han. Sykdommen reduserte hans store barnevennlige mage til en slank midje, men han ga ikke opp. Hadde han tunge stunder, lot ikke mamma og jeg han få lov til å synke for langt ned i tristhetens dal. Til slutt orket ikke kroppen hans mer, og han sovnet stille inn 10:11.2000. En time etter stoppet armbåndsuret hans å gå…..!!
Det sies at alle har både gode og dårlige sider, men når jeg tenker virkelig hardt etter kan jeg ikke finne en dårlig side hos pappa. Jeg har bare gode og trivelige minner om han og barndommen min. Han og mamma hadde det veldig godt sammen, og de oppnådde å være gift i nesten 52 år. Han var utrolig snill, og det var sjelden nei i hans munn når noen spurte om en hånd :o))
Jeg kan fortsatt se han for meg, der han satt på kjøkkenet med rullingsen, det grønne askebegeret og kaffekoppen….
Faren min (Halvor) har jeg ikke kjent hele livet mitt. Legger ikke ut noe bilde av han da han ikke ville like det. Den første samtale skjedde like før jul i 2000, etter at jeg hadde skrevet til Fylkesmannen i Oslo for å få vite hva mine biologiske foreldre het og hvor de kom fra. Lite viste jeg at i det jeg tok kontakt med Fylkesmannen, ble de tilskrevet og informert og spurt om de ønsket å få kontakt med meg. Faren min ringte meg noen dager før jul mens jeg var på jobb, men han ringte meg tilbake senere på kvelden.
Jeg har aldrig noen sinne vært så nervøs, som når jeg ventet på at han skulle ringe meg tilbake. Husker ikke så mye av samtalen, men jeg vet at jeg peppret han med spørsmål om søsken og familie mm. Vi fikk veldig god kontakt med en gang, noe som har fortsatt.
Pappa Gunnar og faren min Halvor er veldig ulike, men samtidig veldig like oxo. Faren min Halvor har den samme humoren, og er full av morsomme påfunn så det er aldrig kjedelig å være sammen med han. Når jeg møtte han for første gang, kunne jeg se at han hadde mye av de samme faktene som jeg, og gjorde mange andre ting likt.
Jeg er veldig glad i faren min Halvor oxo, men vi har ikke helt det samme varme forholdet som pappa Gunnar og jeg hadde. Det har nok med at han var der hele livet mitt. Siden min adoptivfamilie ikke er så stor, er jeg glad for at jeg har funnet min biologiske familie… som er megastor. Innimellom får jeg litt dårlig samvittighet for at jeg besøker faren så skjelden, men jeg er ikke så veldig glad i å reise bort over natten. Trives egentlig best hjemme… Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, og er glad i han for det er jeg :o))
På farsdagen tenker jeg på begge fedrene mine, og tenker på hvor synd det er at de aldrig fikk sjangsen til å treffes. Jeg er nemlig 100% sikker på at de hadde likt hverandre, og kommet godt over ens.
Ringte nettopp til faren min for å gratulere han med dagen, men han lå langt under dyna i influensa, stakkars… :o(( Han hadde vært dårlig i 14 dager syntes jeg han sa. Influensaen er ikke noe å spøke med, og i allefall når man begynner å dra på åra. Jeg får ringe han igjen om noen dager, for å høre om han har kommet seg på bena igjen.
Alle gode forsetter om å legge meg tidlig i går gikk i vasken da jeg begynte å se på Hulken fra 2003. Jeg trodde at jeg hadde sett den før, men det hadde jeg ikke. Filmen var grei den, men det blir for dumt når Hulken bli animert å så diger som et hus. Syntes faktisk tv-serien fra 80 tallet med Bill Bixby som Banner, og Lou Ferrigno som Hulken. Han hadde jo enorme muskler, og var en stor kar….
Ronja er så selskapsjuk og stryker seg inntil meg og mjamrer seg… Hvis jeg ikke bøyer meg ned for å koze og stryke henne, stanger hun til meg, står på to ben å setter klørne i bena mine og liksom kozeknurrer. Hun er jo bare en stor godklump…. :o))
Jeg kikket et år tilbake i bloggen for å se hva slags vær vi hadde da, og på bildene jeg hadde lagt ut var det snø på bakken. Ikke mye, men det var tydeligvis kaldt nok til at den lå på asfalten å ikke bare på gressplenen. Nå er det vel en + 2-3 grader ute og overskyet, men heldigvis ikke noe snø i vente. Det kan godt vente en 14 dager til, hvis det var opp til meg…
På tide å fylle opp kaffekoppen med litt rykende varm kaffe, det holder ikke med bare en kopp på formiddagen…. Nei, minst to for å sparke i gang kroppen.
