Da jeg var 1 år fikk jeg en bamse som jeg kaldte Basse, og han har jeg hatt med meg hele livet. Til dags dato sitter han på sengen min, og der skal han få sitte så lenge jeg er her. Mamma fortalte meg et par historier fra jeg var barn, hvor han spiller hovedrollen. Jeg var jo så glad i ham å hadde han med meg over alt, så det er nok ikke så merkelig at det oppsto noen artige hendelser på veien.
Den første historien var en bursdag hvor jeg hadde fått ny dukkevogn av mamma og pappa. Mormor syntes da at det burde ligge en dukke i vognen, og fra henne og morfar fikk jeg en sovedukke. Jeg hadde smilt over hele ansiktet da jeg så dukkevognen, og fortet meg bort til den for å ta den i nærmere øyesyn. Da jeg kikke opp i vognen så jeg dukken, og ansiktet mitt hadde vist blitt alvorlig…. Jeg tok dukken opp å så på den, og så kastet jeg den på gulvet å sa med bestemt steme…. BASSE SKAL LIGGE DER!! Mormor hadde da blitt veldig suuuur, og fornærmet. (Hun var ikke min biologiske mormor, og viste det tydlig hele tiden)
Den andre historien skjedde nok før den første, for jeg tror nok at jeg fortsatt gikk med bleie. For mamma brukte natursan salve på stumpen min, og den inngår i historien. Jeg hadde nok sikkert vært sår i stumpen, og hadde blitt smurt inn for det var nok derfor jeg fikk ideen. Jeg tenkte nok at Basse også var sår i stumpen sin, og mens mamma holdt på med noe annet i heimen hadde jeg kommet meg opp å fått tak i natusansalven, som sto i badeskapet. Dermed skulle Basse slippe å ha sår stump mer, hehehe… Problemet var bare at lille søte meg smurte inn hele Basse med natusan, og ikke et tynt lag heller. Mamma merket at jeg ble veldig stille, og hun hviste at lille Pittbulljedda hadde funnet på noe igjen……!! Basse måtte jo vaskes ren for denne seie og fete salven, og han ble renere enn han noen gang hadde vært etter at mamma var ferdig.
Da lille Pittbulljedda skulle legge seg den kvelden ble det ikke greit, for på tørkesnora på badet hang Basse fast med klyper i ørene sine. Han var fortsatt kliss våt, og kunne ikke ligge på armen min når jeg skulle sove :o(( Etter det mamma fortalte hadde jeg grått meg i søvn den natten, og kanskje neste også. En sånn bamse tar lang tid å tørke.
Han har ikke så mye fluffy pels igjen lenger, og det betyr at han har vært elsket :o))
#bamse #basse #leke #kosedyr #trist #dukke #dukkevogn #mormor #sur #natusan #elsket
Så fin han er da..og koselig å høre hvor mye omsorg ei lita jente hadde for bamsen sin..men ikke like grei mot den dokka som ble kastet på gulvet da..hehe…
Ha ei fin helg videre <3<3
annebe: Hehehe, jeg hadde og har en stor kjærlighet for bamser. Kan fortsatt forelske meg i en fluffy bamse i en lekebutikk, men det blir med det :o))
Så koselige historier! Skulle ønske jeg hadde EN slik ting fra min barndom.. 🙂 Men akk..ingen ting.. Kos deg med bamsefluffy.. <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg er i grunnen heldig, og har mange fine minner fra barndommen. Både med og uten Basse’n min :o)) Nå for tiden har han jobben med å passe på senga mi, trenger det når kattene mine får en rapptuss opp i der :o))
Mine bamser og dukker er pakket inn og ligger på loftet, – kanskje jeg skulle ta de ned og mimre litt.💕 Fint med sånne minner! Ellers husker jeg vi hadde høner da jeg var liten. De gikk som regel i et inngjerdet uteområde, men noen ganger fikk de gå fritt også, – de var jeg mye sammen med. Jeg husker også godt Natusansalven, den fungerte veldig bra på såre stumper og om man var sår på leppene.
Hanne Beate: Jeg har også pakket bort alle lekene mine, men Basse får lov til å være framme. Det er liksom litt spesielt med han. Mamma kom fra en liten husmannsplass, og hun fortalte at de en gang fikk en liten gris som moren ikke hadde patter til. Mamma og søstrene hennes hadde den inne, og den lå i dukkesenga. Selv da den ble større og var for stor til å ligge i den gikk den å la seg opp i senga… For et syn det var, der mesteparten av den hang utenfor.