I dag syntes ikke Ronja at matmora er spesielt snill, og hun er sur på meg. Det begynner å avta, men jeg må nok vente en stund til innen jeg er helt tilgitt. Det har seg sånn at frk Lillepuzdatter av Skånevik, har en underpels som tover seg i et sett. Jeg børster henne hver eneste dag, og hun elsker det. Alikevel så klarer hun å få noen store klumper i pelsen.

Jeg har holdt på noen dager med å få børstet og klippet bort disse ubehagelighetene, med større og mindre suksess. I dag måtte jeg bli mer streng for å få vekk så mye som mulig av tovene, og det resulterte i at frk Ronja ble ordentlig sur på mammen sin. Jeg kunne ikke la henne få viljen sin for da ville jeg ikke ha fått vekk noen av tovene, men tilslutt hadde hun fått mer enn nok å det gikk ikke for meg alene å holde henne i ro.

I tillegg er hun litt grinete for at hun ikke får lov til å løpe ut og inn igjennom balkongdøren hele tiden…. Hun har ingen forståelse for at matmora ikke har tjukk pels som henne, og syntes det er greit at kuldegradene slippes inn i stua. Når jeg slipper henne ut så mjauer hun og vil inn, og når hun er inne mjauer hun og vil ut. Egentlig helt normalt for katter det der :o))

Nå har frk roet seg og ligger på toppen av klatrestativet og sover, men det blir nok ikke langvarig kjenner jeg damen rett :o))