Anne ringte meg pÄ formiddagen i dag Ä lurte pÄ om jeg hadde bestemt meg for hva jeg skulle, og det hadde jeg egentlig ikke. Hun lurte pÄ om hun komme en tur, sÄnnmedengang, og det var jo bare kozelig det.
Det var sĂ„ fint vĂŠr at vi satt oss ut pĂ„ balkongen, og der ble vi sittende i flere timer inntil hun dro hjem igjen. Fikk et referat fra hvordan de hadde hatt det i Danmark den uken de var der. Huset var jo som jeg har nevnt tidligere ganske lite, men de var stort sett der bare pĂ„ kvelden. Alle middager spiste de jo ute⊠Jeg mĂ„ jo innrĂžmme at jeg lengtet litt tilbake til Nord SjĂŠlland nĂ„r hun fortalte om alle stedene de hadde vĂŠrt. Vi minnes litt siste gangen vi var pĂ„ Fredriksborg Slott i HillerĂžd, hvor jeg ikke klarte Ă„ holde fingre vekk fra de gamle gjenstandene. En mange hundre Ă„r gammel harpe, hvor det sto at man ikke mĂ„tte rĂžreâŠ. Man kan ikke si sĂ„nt til meg, for da mĂ„ jeg bare⊠og jeg dro fingrene over strengene for Ă„ hĂžre om det var lyd i den. Det var det, problemet at vakta kom akkurat da Ă„ hun var vel ikke helt blid. Samme gangen skumpet Anne brot i noen gamle vĂ„penskjold i en vindeltrapp, og de holdt pĂ„ Ă„ ramle ned fra veggen. Puh, heldigvis ble de hengendeâŠ.
NĂ„r Anne dro hjem tok hun med seg det gamle klatrestativet til puseneâŠ.. Jeg hadde tenkt til Ă„ kaste det, men hun og Sven Erik sĂ„ pĂ„ det Ă„ syntes at det sĂ„ greit ut Ă„ ville ha det. Det var jo det samme for meg om de tok det siden jeg ikke skulle ha det lenger. Litt mindre skrot nede i kjelleren som jeg mĂ„ kjĂžre bort pĂ„ fyllinga.
Vinja ligger pÄ toppen av klatrestativet Ä kikker ned pÄ meg⊠Hun syntes nok at det er pÄ tide at jeg slukker lyset og kommer meg seng, for da skal hun vÊre med. Det er standard at hun kommer sÄ fort jeg har lagt meg, og da legger hun seg ved siden av hodeputen min Ä maler hun sÄ summende at jeg sovner nesten med en gang :o)) Vinja har nok rett, det er pÄ tide Ä komme seg i seng, GOD NATT!!