Anne ringte meg på formiddagen i dag å lurte på om jeg hadde bestemt meg for hva jeg skulle, og det hadde jeg egentlig ikke. Hun lurte på om hun komme en tur, sånnmedengang, og det var jo bare kozelig det.
Det var så fint vær at vi satt oss ut på balkongen, og der ble vi sittende i flere timer inntil hun dro hjem igjen. Fikk et referat fra hvordan de hadde hatt det i Danmark den uken de var der. Huset var jo som jeg har nevnt tidligere ganske lite, men de var stort sett der bare på kvelden. Alle middager spiste de jo ute… Jeg må jo innrømme at jeg lengtet litt tilbake til Nord Sjælland når hun fortalte om alle stedene de hadde vært. Vi minnes litt siste gangen vi var på Fredriksborg Slott i Hillerød, hvor jeg ikke klarte å holde fingre vekk fra de gamle gjenstandene. En mange hundre år gammel harpe, hvor det sto at man ikke måtte røre…. Man kan ikke si sånt til meg, for da må jeg bare… og jeg dro fingrene over strengene for å høre om det var lyd i den. Det var det, problemet at vakta kom akkurat da å hun var vel ikke helt blid. Samme gangen skumpet Anne brot i noen gamle våpenskjold i en vindeltrapp, og de holdt på å ramle ned fra veggen. Puh, heldigvis ble de hengende….
Når Anne dro hjem tok hun med seg det gamle klatrestativet til pusene….. Jeg hadde tenkt til å kaste det, men hun og Sven Erik så på det å syntes at det så greit ut å ville ha det. Det var jo det samme for meg om de tok det siden jeg ikke skulle ha det lenger. Litt mindre skrot nede i kjelleren som jeg må kjøre bort på fyllinga.
Vinja ligger på toppen av klatrestativet å kikker ned på meg… Hun syntes nok at det er på tide at jeg slukker lyset og kommer meg seng, for da skal hun være med. Det er standard at hun kommer så fort jeg har lagt meg, og da legger hun seg ved siden av hodeputen min å maler hun så summende at jeg sovner nesten med en gang :o)) Vinja har nok rett, det er på tide å komme seg i seng, GOD NATT!!
