I dag ville den god snille og fantastiske mamman min ha fylt 91 år…. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne, og savner hennes gode humør, kvikke kommentarer. Hun kunne så mye, og hun hadde gode forslag til både store og små problemer. Dessverre så fikk hun lunkekreft som hun slet med de siste to årene av sitt liv, og det var utrolig tungt å være vitne til at hun sakte men sikkert forsvant og tilslutt sovnet inn bare 5 dager før hun fylte 85 år, 22.06.06.
Jeg var sĂĄ utrolig heldig ĂĄ fĂĄ bli adoptert av mamma og pappa da jeg var bare 6 uker gammel… To mennesker som ga meg all den kjærlighet et barn trenger og enda litt til. Som tenĂĄring var jeg ikke noe hyggelig mot dem, noe som sikkert mange foreldre gĂĄr igjennom med hormonelle tenĂĄringer som ikke helt har kontroll pĂĄ tanker og handlinger. Heldigvis fikk jeg sjangsen til ĂĄ snakke om det med dem da jeg ble voksen.Â
De som betyr mye for oss kan ikke leve evig, men savnet etter dem er der alikevel….. I dag er savnet veldig stort siden det er mammas fødselsdag, men jeg kan jo prise meg lykkelig for at da både hun og pappa døde hadde vi ikke noe usnakket og jeg har så mange gode minner å tenke tilbake på :o))
Det er livets gang og det er ikke rart at vi savner de som er borte. Da jeg var ung trodde jeg nok at alle skulle leve evig men vi alle har bare et liv. Vi får gjøre det beste ut av det livet vi har og kose oss med gode minner.
hobbyting: Det har du helt rett i :o)) Jeg trodde oxo at vi var her for evig tid da jeg var liten, og jeg husker godt nĂĄr jeg forsto at det ikke stemte…. Ble grepet av panikk over at foreldrene mine skulle dø før meg, en forferdelig tanke nĂĄr man er barn…