Linda og jeg dro til Etne i dag for å handle, og da tok vi med kattungene i samme slengen for å kjønnsbestemme dem + få resept på ormekur til dem. Vi dro innom dyrlegen først, og ut fra det han kunne se så får jeg med meg to frøkner tilbake til Oslo. De andre to var gutter, selv den minste i kullet, som Linda var skråsikker på var jente. Under turen til Etne syntes de veldig synd på segselv, og mjauuuuuuet høyt og sårt hele veien. En av de ble oxo så redd at den bæsjet i reiseburet……det stinket noe vanvittig når vi tok de ut. Akkurat det gikk veldig mye bedre på hjemveien. Lurer på hvordan det år når vi starter på en 6 timers tur tilbake til Oslo!!!
Som ekte Oslojente, og vant til å kjøre på forholdsvise breie gater og veier, var kjøreturen litt ekkel. Veien som gikk langs fjorden var like brei som lysløypa i Østmarka. Når vi møtte andre biler utom møteplassene måtte vi rygge…… Det gikk jo selvsagt helt greit det.
Vi gikk en tur med hundene i sta, og da var vi innom stallen for å hilse på kattene. De var høyt og laft, og løp om kapp med kaninen som oxo så sitt til å stikke ut for å lufte seg. De var ute i stallen i bortimot en time. Den ene kattungen klatret opp på en palle som sto etter veggen, og den svaiet litt frem og tilbake. Da kom mor løpende med halen i været, og hun stirret på meg så på ungen o på meg igjen. Det var som hun sa, se å få ungen min ned derfra nå med engang. Jeg stillet villig opp jeg vøttø. Da gikk mor vekk igjen å jaktet på en stor spyflue. Gleder meg vilt til å dra bort dit igjen i morgen.
