Kusina mi sendte meg en melding pĂĽ dagen i dag, for ĂĽ fortelle at moren hennes (min tante) hadde dødd i natt. Det skjedde helt uventet i natt. Hun fikk slag for 2-3 ĂĽr siden, og har bodd pĂĽ sjukehjem siden. Det var jo veldig trist. Jeg har aldrig møtt henne, siden hun hører til den biologiske delen av familien min som jeg ikke har sĂĽ mye kontakt med. Ble adoptert som baby, og begynte først ĂĽ nøste opp i mine biologiske røtter i voksen alder. Noe som er det beste jeg har gjort noen gang. Det som er trist er at jeg ikke helt klarer ĂĽ holde kontakt med min biologiske mor, og det er ikke fordi jeg ikke har forstøkt for det har jeg. Jeg hadde jo hĂĽpet at jeg skulle fĂĽ gleden av ĂĽ hilse pĂĽ min tante oxo, men sĂĽnn skulle det altsĂĽ ikke gĂĽ :-(( Det er noe som heter at man ikke skal utsette til i morgen det man kan gjøre i dag. SĂĽ sant sĂĽ santâŚ.
