Jeg vet at jeg satte alarmen på 05:30 i dag, for at jeg skulle rekke å vaske håret å enda komme meg på jobb nogenlunde tidlig. At den ringte er det ingen tvil om, og at jeg har slått den av er det heller ingen tvil om. Etter det er det vel heller ingen tvil om hva som skjedde…… JEG SOVNA IGJEN!!!!
Våknet av av Ronja kom hoppende opp i senga litt over 08:00, og da burde jeg jo allerede ha vært på jobben. Det var jo ikke noe annet å gjøre enn å kaste seg på telefonen å si fra at jeg hadde FORSOVET MEG!! Jeg satte inn turbogiret, noe som gjorde at kroppen min var inne i dusjen innen hode mitt var det. Det er utrolig at jeg var klar til å gå kl 09:00, men det klarte jeg altså. Litt stolt av det.
Når jeg kom ned på t-banestasjonen var begge registreringsboksene for Flexikort ut av drift….. Da tenkte jeg at nå er det garantert kontroll på banen eller nede på Jernbanetorget. Heldigvis var det ikke det, men det ville vært typisk. Noe som hadde resultert i en voldsom diskusjon om hvorvidt jeg hadde sneket meg ombord eller om det var sånn at boksene ikke virket. Jeg kjenner lusa på gangen…
Tenkte at jeg gjør den gode gjerning å sier i fra i luka på Jernbanetorget om at begge var ute av drift, sånn at noen kan dra opp å sjekk å fixe. Damen pratet høyt og voldsomt om dørene sto åpne eller om de var lukket, og jeg forsøkte febrilsk å forklare at det ikke er noen dører på disse automatene på dene stasjonen. Etter 5 minutter forsto hun, og lovet å melde fra. Vi får se om det har skjedd noe til i morgen tidlig!!!!!
Om litt skal jeg dra hjem, og siden det er sol og flott høstvær skal jeg ta meg en liten sykkeltur. Nytter ikke å sitte inne å se på det flotte været :o)
Nå måtte jeg bare sette meg ned en liten stund…. Har satt en megastor bolledeig, som nå står å hever seg på benken. Jeg måtte virkelig jobbe for å få den sammen denne gangen. Vil ikke bruke så mye mel før jeg skal trille dem ut, og da må jeg jobbe mye for å få orden på den før heving. Pleier som regel å ha noen boller i fryseren, godt å ha hvis det kommer noen eller hvis jeg er fysen på noe på kvelden.
Jeg er ikke så flink til baking av kaker å sånt, men boller har jeg heldigvis dreisen på. Pleier å ha med meg en pose på jobben, og de blir borte før jeg får snudd meg. Sist helg bakte jeg en krydderkake, og det var noen som ikke var helt fornøyde da jeg ikke hadde tatt med meg en smakebit. Så i morgen vanker det boller på dem…. da blir det smil fra det ene øret til det andre, he he!!
I går fikk jeg besøk av veninna mi Anne, og hun hadde tatt med seg tanga sånn av vi skulle klippe klørne til kattene.
Med frisk mot gikk tok vi fatt, men datt fort ned på jorden når mine to hårballer ikke hadde lyst til en manekyr. De hylte, freste, klorte og beit. Det hørtes ut som om vi tok livet av dem. Jeg kledte på meg en tjukk jakke for ikke å bli klort opp på armene mine, og så satte vi i gang igjen. Pus vant ikke denne omgangen, og etter 15 minutter strøyk de slukøret ut av kjøkkenet å inn i stua. Der lå de på hver sin hylle i klatrestativet å vasket potene sine, og pelsen.
Det gikk nesten en time innen de hoppet ned, og kom bort til meg for å koze litt. Veninnen min holdt de seg lagt unna enda en god stund til. Tilslutt smelta de, og krabbet opp i fanget til henne oxo…. Da hun skulle gå hjem, løftet hun opp tanga fra bordet…., da forsvant pus å gjemte seg med en gang. De var helt sikker på at nå skulle vi klippe mer.
Jeg kom til den besluttningen at vi skal gjøre dette igjen om en måneds tid, ikke nødvendig klippe noe serlig, men "late" som sånn at de blir vant med det. Blir for dumt vøttø å betale dyre hundrelapper hos dyrlegen når man kan gjøre det hjemme.
Når jeg kommer hjem løper de mot meg, mjauer og stryker seg mot bena mine. Det er ikke vanskelig å se at de er glad for jeg kommer hjem til dem. Når jeg bøyer meg ned å stryker dem over pelsen maler de høyt å mjauer enda mere. Det er glede det :o)
Om morgningen når jeg våkner hører jeg to dunk ute i stua, og så like etter er de inne på soverommet. Da er det opp i senga, og mor får to våte nesenuss på kinnet. Så legger de seg tett inntil meg for å få litt koz innen vi skal stå opp. Noen ganger maler de så høyt at jeg nesten sovner igjen. Når jeg har fri så kan vi ligge sånn lenge å bare slappe av alle tre, og det tar ikke lang tid før vi sovner. Det er glede det :o)
Jeg har blitt spurt om jeg ikke angrer på at jeg skaffet to katter… jeg blir jo bundet!!! Det svarer jeg definitivt nei til, for all den gleden det gir meg veier opp for at jeg kan bli litt "bundet" innimellom. Ville ikke bytte dem bort noen ting.
Grua meg nesten til å begynne på jobben igjen i dag, etter å ha vært sjukemeldt i en uke. Den første dagen tilbake pleier som regel å være den verste.
Sånn har det ikke vært denne gangen nei, dagen den har frest avgårde i speedy gonzales fart fra jeg kom til nå. Jeg har hatt fult opp å gjøre hele dagen, så det har ikke vært tid til å kjede seg. I tillegg hadde jeg delt telefonvakt når resten var på et mini-kurs.
Uansett så skal det bli godt å komme seg hjem igjen om ca 1 time.
Satt å sløve med en bok i sta, og fikk plutselig lyst på en kake….. Jeg stupte inn i skapet for å se hva jeg kunne finne, men jeg hadde ingenting som fristet. Fant en pose med Toro krydderkake som jeg raskt mixa sammen å slang i ovnen. Nå står den på kjøkkenbenken å avkjøler seg litt for jeg skal dele den opp. Det lukter så vanvittig godt at jeg klarer nesten ikke å styre meg, men SKAL IKKE smake på den før jeg har spist middag.
Jeg føler meg som Pluto i tegnefilmen som plutselig kjenner en god duft av mat, og så svever han avgårde. Nesen min glir automatisk opp og snuser, men jeg nok litt for tung til å sveve ut på kjøkkenet, he he, må nok gå selv.
Kanskje best å sette i gang med middagen sånn at jeg får noe annet å tenke på……..
Jeg kan ikke få sagt hvor godt det er at garasjen endeli er ferdimalt…. Det har hengt over meg i hele sommer, og jeg har utsatt det så lenge som mulig. Venninna mi Trude har garasje ved siden av, og hun hadde heller ikke fått satt i gang. Vi hadde allerede avtalt at vi skulle ta en skikkelig dugnad i dag, og vi var jo så heldig med været. Akkurat passe temperatur til å stå i sola å male. i tillegg blåste det litt så vi slapp å få all malingslukten opp i ansiktet.
Vi starta kl 12:30, og gikk vel ikke inn før kl 17:00…. Jeg må jo si at vi holdt ikke på å male hele tiden, de siste timene satt vi på krakken å drakk kaffe å kozte oss i sola. Vi syntes jo at vi fortjente det etter den gode jobben vi hadde gjort.
Det er fortsatt to stk tilbake som ikke har malt, og de får vel sikkert en aldri så liten påminnelse nå tenker jeg.
Nå må jeg skryte litt av megselv syntes jeg, for…. Jeg har nemlig klart å la være å spise noe form for godterier i over en uke.
Min store lideskap er ikke akkurat det søte, men gi meg et rør med Pringles m/sour cream and onion. Da er jeg jo solgt med en gang. Jeg klarer ikke å holde fingrene borte fra det, og kan definitivt ikke ha det i skapet . Det surrer rundt i hodet mitt, og roper KOM Å HENT MEG NÅ. Har funnet ut at jeg har det samme forholdet til godt og potetgull som narkomane har til stoff, jeg må bare ha det!
Det er urettferdig at noen av oss har denne lasten, og jeg er slettes ikke alene om det. Vi er desverre altfor mange, og vekta er deretter oxo.
Nå har jeg bestemt meg for at nok er nok, og være bestemt når jeg går i butikken for å handle inn. Handleturen i matbutikken er ikke den festligste heller, for hva er de har plassert rett ved kassen: GODTERIER. Dette er ikke bare uheldig for oss godteslaver, men oxo for småbarnsforeldre. I et uoppmerksomt øyeblitt har barnet klart å gripe en neve med løsgodt å spiser så fornøyd inntil mor eller far oppdager det. Da blir det oppstandelse, og alle andre uten barn er glad det ikke er dem som må si Nei.
Denne uken har jeg vært syk så jeg har ikke vært i butikken mer en en gang, og derfor ikke blitt fristet. Tror at jeg har klart å få det værste suget ut av kroppen, og krysser fingrene for at det varer en god stund fremover.
Jeg har ikke sett faren min på veldig lenge, men vi snakker jo jevnlig på telefon da. For noen uker siden sa han at han gjerne skulle ha vært en tur i Sverige å handla. Jeg foreslo at han kunne bli med neste gang jeg skulle, noe han godt kunne tenke seg. I går ringte jeg han igjen for å fortelle når jeg skulle dra, og om det passa for han å komme nedover da. Jammen så gjorde det gitt :o)
Har egentlig veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke drar opp oftere for å hilse på han, men det blir aldrig til det. Jeg lover meg selv å gjøre det… så går dager og uker uten at noe skjer. Vi har et veldig godt forhold, så det er ikke derfor heller. Må nok bli litt flinkere til å besøke familien, for den eldre generasjonen blir jo ikke yngre!!!!
Man må holde god kontakt med familien, for plutselig en dag er de ikke mer å da er det for sent!!
Jeg gleder meg virkelig til at han skal komme nedover, selv om det bare blir for dagen. Skal gjøre det meste ut av dagen, og sørge for at han får en fin opplevelse.
