For mange år siden begynte jeg å forske på slekten til mine adoptivforeldre, og jeg kom ganske langt bakover i begge slektene. På mamma sin siden tilbake til 1400-tallet, og all slekt bodde for det meste i den samme bygda hele livet. På pappa sin siden kom jeg enda lenger tilbake på hans svenske slekt, takket være en svensk slektsforsker som hadde skrevet bok om den. Det viste seg at slektens opprinnelse var fra Finland, og havnet etter hvert i Värmland
Nå kom jeg litt bort fra det jeg skulle skrive om… Pappa hadde 8 søsken, hvor av 2 av de døde som barn. Oskar, som ble 8 år og så en lillesøster som han knapt kunne huske. Bare at hun ikke ble så gammel, men hva hun het hadde han glemt. Da jeg spurte resten av slekten, fikk jeg oppgitt Anne Lise eller Inger Lise. Jeg leste meg igjennom bygdebøker og søkte på nettet, men den lille jenta (min tante) var og forble borte. Så plutselig en kveld for et år eller to siden, satt jeg på nytt å søkte i folketellingene å der plutselig dukket hun opp. Hun het ikke det familien mente hun het, ikke at det spilte noen rolle. For dokumentene jeg fant, hadde ikke vært tilgjengelig tidligere. Endelig var hun blitt en person av kjøtt og blod, med et navn, fødselsdato og dødsdato. Ikke bare det, alle pappas søsken var funnet og dokumentert.
I går var det altså 87 år siden hun døde, og jeg tente derfor et lys for henne. Jeg har tenkt så mye på henne både før jeg fant henne og etterpå. Hvordan ville hun ha sett ut og hva slags person hun ville ha vært. Hadde hun hatt mørkebrunt eller svart hår som sine søsken. Det finnes ingen bilder av henne, for farfar og farmor hadde ikke noe kamera på den tiden.
Har du forsket på slekten din?
Så spennende – og så trist at hun døde så tidlig! Jeg har aldri slektforsket, men det virker veldig spennende <3
Ja det var veldig trist at hun ikke fikk leve opp, men dessverre så var det ikke så lett den gangen når barna ble syke. Det er veldig spennende med slektsforskning. Jeg har tenkt til å ta det opp igjen, men da må jeg skaffe meg en stasjonær PC med stor skjerm. Det blir for knudret med en liten laptop 😉
Så bra at du fant henne til slutt😊 Fint gjort av deg å tenne lys for henne❤
Jeg har ikke forsket på slekten min. Det høres spennende ut😃
Jeg bare måtte finne henne, for hun hadde bare vært noe enkelte i familien snakket om. Jeg ville ha henne fram, og en del av familien. Synd at pappa ikke fikk oppleve det. Veldig gøy å drive med slektsforskning, men også en del frustrasjon for det kan gå år innen man finner det man leter etter 😉
<3 Mange som gjør som deg og forsker bakover. Jeg har aldri tatt meg tid til det egentlig, min bror var veldig
ivrig en stund, så jeg fikk litt oppdatering fra ham.
Det er veldig tidkrevende å drive med slektsforskning, og veldig frustrerende til tider for man kan stå fast lenge får ting løsner som nå. Jeg har tenkt til å ta det opp igjen, men må skaffe meg en stasjonær PC med stor skjerm først. Det koster, så jeg må vente litt med det.
Det er spennende å forske litt på slekta. Har en bror som har gjort det litt for oss.
Jeg hadde en onkel som ble kun 7 mnd, og mamma fortalte om dette for hun var ganske stor når han døde. Rart å tenke på 🙂 Fint innlegg! <3
Jeg er jo litt av en muldvarp, og elsker å grave å finne fram ting fra glemselen. Mamma hadde full kontroll på slekten sin langt bakover, så det var enklere å holde på med hennes. Pappa husket ikke en gang hva besteforeldrene sin het, så det var der jeg begynte. Han snakket ikke så mye om familien sin, og jeg trodde lenge at vi var en veldig liten familie. Hvor feil gikk det ann å ha. Pappa hadde jo to søsken som døde, Oskar som 8 åring og da var pappa knapt 4 år gammel og husket ikke så mye om han. Da søsteren Alice ble født og senere døde var han 10 år så det husket han bedre. Trist at ingen av dem fikk vokse opp, men det var ofte sånn den gangen. Tusen takk 🥰
Å, da hadde du litt å nøste opp i ja. Rart det der, at enkelte ikke vil snakke så mye om familien. Kan være mange årsaker til det tenker jeg. Fint at du har funnet litt om dem da. <3