Her kjører vi fortsatt med balkongdøra oppe, men bare litt sånn at pusene kan løpe ut og inn. Ettersom det ikke er så kaldt ute går det å ha døra åpen på en liten sprekk. Pusene elsker å være ute på balkongen. Enten så ligger de i en av stolene og dormer seg, eller sitter oppe på klorestativet å kikker på fuglene. Spesielt skjærene er interessante og det er så morsom å se hvordan de erter hverandre. Skjærene sitter mange ganger i balkonkassen når kattene er ute, og de vet at kattene ikke kan ta dem, hihi!!
(Vinja, men litt utydelig)
(Ronja)
(Vinja)
(Ronja i stolen med halen til Vinja i forgrunnen)
Ingenting gleder meg mer enn når jeg ser at pusene mine har det bra, og koser seg. Det gjør de definitivt når de er ute på balkongen. Jeg gruer litt for tiden når det blir så kaldt at døra ikke kan stå åpen lenger, for da blir det et evig mas om først å komme ut, og et par minutter etterpå så skraper de på døra for å komme inn igjen.
Ingen av kattene mine har noen gang vært spesielt begeistret for å ligge i godstolen min… De har sine favorittplasser, i sofaen, på gulvet eller på senga mi, inntil nå. For ca 14 dager siden begynte Vinja å ligge i stolen min, og ikke noe galt i det hvis jeg ikke skal sitte der selv.
Som regel pleier hun å legge seg i stolen når jeg går å legger, men i det siste er det akkurat som om hun ligger på lur. Så fort jeg løfter baken fra stolen er hun der, hopper opp og legger seg godt til rette. Hun ligger så godt at jeg hater meg selv for å jage henne bort… Noen ganger får hun lov til å ligge der, og så finner jeg meg et annet sted å sitte ;o))
Her ligger frk godpus å håper på at mamsen ikke skal jage henne bort igjen…..
Det er vel ca 14 dager siden jeg gikk til anskaffelse av ny støvsuger, noe Vinja (den ene katten min) ikke syntes var så greit. Første gangen jeg brukte den ble hun så fryktelig redd, at hun måtte sitte på armen for å få kos leeeeenge. (Hun er ikke en pus som har for vane å sitte på armen). Da brukte jeg en annen fot med egen motor, og som er fin til å fjerne rusk i teppet. Det ble da ekstra masse støy fra støvsugeren…
Senere har jeg latt være å bruke akkurat den foten, og da har hun ikke blitt like redd. I går var det på tide å ta en runde med støvsugeren igjen, og jeg tok den fram å lot den stå en stund på kjøkkenet før jeg satte i gang. Tenkte at Vinja skulle få litt tid til å venne seg til den, og hun var bortom å snuste på den flere ganger…
Det kommer nok til å ta tid innen hun liker den “litt mer”, for jeg er realist å kjenner frk Pus så pass godt at hun kommer aldri til å godta den helt.
Da jeg satte i gang med å støvsuge lå hun på sengen min å fulgte med, men når jeg nærmet meg rommet og hun skjønte at jeg skulle inn dit også. Ja da forsvant hun inn i skapet, for hun har en egen hylle som hun går til når det er noe hun ikke liker eller blir skremt. For ikke å stresse henne opp noe mer lukket jeg døren inntil mens jeg holdt på å herje, og lukket opp igjen så fort jeg var var ferdig. Da stakk hun hode ut, hoppet opp i sengen igjen å la seg der for å se på mamsen jobbe videre.
Heldigvis ikke så dramatisk som første gangen, og så snart støvsugeren var satt inn i skapet var hun i hælene på meg med en gang… Årsak, jo det var på tide med ukens høydepunkt, en skål med våtfór ;o))
Nå har jeg planet ut i godstolen, og har ikke tenkt å reise meg opp med det første… Er så sliten og kroppen verker, så da er godstolen det beste stedet i de nærmeste timene. Har nemlig vært på farten det meste av dagen i dag også, for å “ordne” til det som skal skje om litt…. ;o))
Som jeg fortalte i går så kjøpte jeg ny kattesand, og nå i kveld har jeg tømt kattedoen for gammel og ekkel sand. Skuret den skikkelig ned, for så å la den luftetørke ekstra etter at jeg hadde gått over den med en klut. Vinja satt oppe på vaskemaskinen og fulgte med, for å se om alt gikk rett for seg. Når jeg satte delene til ekstra tørking, var hun ikke fornøyd å mjauet høyt og irritert. Om det var for at hun faktisk måtte veldig på toa eller hun bare ville inn å sjekke viste jeg ikke da.
Jeg gikk å satt meg å tok en kopp kaffe mens jeg ventet, mens Vinja fløy rundt å mjauet og bar seg. Da jeg omsider gikk for å fylle opp i ny sand sto hun bak meg og nærmest trippet, HUN MÅTTE PÅ TOA, noe jeg skjønte etter at lokket var satt på. Da strøyk hun forbi meg og inn, snuste veldig og tråkket omkring en stund innen hun gjorde fra seg. Nå har hun sluttet å mjaue, og har lagt seg på sengen min for å ta seg en kveldslur. Ronja kom inn fra balkongen for å se hva alt oppstyret var, og når hun oppdaget at de hadde fått rent toa måtte hun jo inn å sjekke hun også ;o))
Godt å se at de setter pris på det er rent og pent i doen deres ;o))
Denne sjarmøren her heter Ruben, og er en ordentlig kosegutt. Jeg lærte ham å kjenne for bare et par uker siden, men jeg hadde hørt mye om han lenge før det. Mamsen til Ruben er niesen til bestisen, og de bor begge hos henne for tiden. Akkurat det at Ruben har flyttet inn syntes nok ikke Felix er så veldig stas. Han er katten til bestisen, og er ikke vant til å dele leiligheten med noen andre enn akkurat bestisen.
Det går stort sett ganske greit mellom de to flotte puseguttene, men innimellom fyker de i tottene på hverandre. Etter det jeg har blitt fortalt, så er nok lyden de lager verre enn selve slåsskampen.
Ruben er ikke vanskelig å be når det gjelder kos… Det er bare å snakke til han, eller klappe seg litt på lårene så kommer han med en gang. Selv til meg som han ikke kjenner i det hele tatt, har han masse kos å gi. Jeg elsker jo katter å har ikke noe i mot å få en kosete kattepus i fanget 💖
For et par uker siden mottok jeg brev fra Evidensia Dyreklinikk på Lørenskog, om at det nå var på tide med den årlige kontrollen og vaksinering av kattene. Jeg kjente at jeg fikk hjertebank med en gang, for et besøk hos dyrlegen er lik masse drama. Kattene er nemlig ikke begeistret for dette besøket, og Ronja er som regel den som lager mest drama rundt hele besøket.
Jeg ringte i går for å bestille timen, og var heldig å få time allerede i dag kl 10:45. Etterpå gikk jeg å hentet opp reiseburene, sånn at kattene kunne venne seg til dem. Henter jeg dem samme dag, så slår de seg helt vrange å det blir vanskelig å få de til å gå inn i burene. I løpet av kvelden var de bortom å kikket å snuste litt på burene, og gikk inn for så å sprette raskt ut igjen.
Når jeg sto opp til morgenen i dag prøvde jeg å gjøre alt så vanlig som mulig, sånn at Ronja og Vinja ikke skulle bli stresset. Da tiden nærmet seg bestemte jeg meg for å få Vinja inn først, for hun pleier vanligvis å være den letteste å håndtere. Ganske riktig, hun forsvant inn på andre forsøket uten å frese å sette seg i motverge. Ikke noe drama. Ronja lå ute på balkongen og sov i en stol, men når jeg kom listende med buret våknet hun med en gang. Det så ut som om hun skulle hoppe ned fra stolen, men hun ventet litt for lenge så jeg rakk å sette buret foran henne. Da hadde hun ingen annen mulighet enn å gå inn i buret. Ikke noe drama der heller.
Jeg hadde avtalt med bestisen, som bor like i nærhet, om å bli med meg for å hjelpe meg å bære burene inn og ut igjen. Når vi kom til Evidensia, var det vel ca 10 minutter til timen min. Det trengte vi for at kattene skulle roe seg litt ned, for de mjauet mye og var ikke helt fornøyd.
Dyrlege Ingrid, som vi kom til i dag, var flink med kattene og uten noe drama ble de sjekket, vaksinert og fikk klørne sine klippet. Mamsen, altså jeg, fikk derfor raskt kontroll over pulsen som hadde vært veldig høy innen vi gikk inn. De er veldig flinke med kattene hos Evidensia på Lørenskog. Rolig i kroppsspråket, og en lav å behagelig stemme som gjør at kattene ikke blir mer stresset enn de allerede er. Selv om jeg bor i Oslo har jeg brukt klinikken på Lørenskog fra jeg fikk kattene, enda om det finnes flere klinikker i nærheten av her jeg bor.
Når vi kom hjem igjen var ikke Ronja og Vinja sene om å komme seg ut av burene sine når dørene ble åpnet. Da var det å gå fra rom til rom, for å sjekke at alt var slik de forlot det. Sånn er det hver eneste gang.
Som jeg nevnte på toppen så pleier det å være drama, men denne gangen ble det ikke det ;o))
På fredagen var jeg en tur nede på Rusta for egentlig å kjøpe avfallsposer både til søppelbøtten og til kattedoen. Bare for å ha sagt det, så ble begge deler i rosa, hihi!! Filleryene jeg hadde ute på balkongen var modne for utskiftelse, så jeg svingte innom teppeavdelingen og hentet med to nye.
Jeg valgte maken til de jeg fra før, da de passer godt til de nye grå putene jeg kjøpte til stolene og krakken min. Jeg hadde ikke engang fått av plasten som holdt dem sammen, før Ronja og Vinja kastet seg over dem. De snuste på dem og gnudde seg inntil dem. Når jeg så fikk lagt de på gulvet, nærmest kastet de seg ned på ryene. Der ble de liggende og kose seg resten av kvelden. Det samme gjorde de i går og i dag også… Nå er det ikke så varmt ute på balkongen lenger, og begge to har kommet inn å ligger i sofaen å koser seg i stedet ;o))
Vinja kom akkurat inn fra balkongen, og nærmest kastet seg ned på stuegulvet. Der lå hun rett på rygg i blåsten fra viften, og strakte på seg å lot vinden rufse i pelsen hennes. Vinja er ikke av dem som pleier å ligge så mye på ryggen, hun liker best å ligge på siden. Det er bare når hun virkelig skal kose seg og slappe ordentlig av hun gjør det…
Jeg zoomet henne inn, men det ser jeg at jeg ikke burde ha gjord. Bilde ble dessverre veldig utydelig, men nå har frk Pus forsvunnet og et nytt bilde er ikke mulig…..
Nå trodde du kanskje at jeg skulle bruke skjeggtrimmeren på meg selv? Nei, så hårete har jeg enda ikke blitt, og jeg blir det forhåpentligvis ikke heller, hihi!
Nei, jeg kjøpte den for å fjerne tover i baken på Ronja. Min søte og veldig bustete pus, som får tover bare hun går igjennom stua. Jeg børster og børster til ingen nytte, for så fort jeg har blitt kvitt dem er de tilbake. Jeg pleier ofte og ta en runde med saksen på de verste, men det liker frk Lillepuzdatter lite. Derfor etter gode råd fra en hyggelig og hjelpsom kar hos Clas Ohlsson, ble det altså en skjeggtrimmer fra Remington.
I går bestemte jeg meg for å teste den på frk pus, og tenkte at hun kanskje ville bli redd pga av lyden. Niks, hun lå helt stille og malte, helt til mamsen traff en litt lei tove på magen. Da lugget det litt, og med en dyp murring stakk frk pus av.
Nå er ikke Ronja av den langsinte typen, så det gikk ikke lang tid innen hun kom tilbake igjen. Da vanket det masse kos og en god rufs i pelsen. Litt senere på kvelden lå hun på fotskammelen foran meg, og da lot hun meg villig fjerne den jeg ikke fikk tatt før på dagen.
Hun har noen få igjen, og de skal jeg prøve å fjerne litt senere i dag. Å bruke maskinen var mindre stress for Ronja, så når de kommer tilbake (og det gjør de) så vet jeg hvor lett de kan fjernes.
