MÃ¥ skryte litt

Når jeg hadde bursdag 1. juledag fikk jeg dette fine bursdagskortet av venninnen min Anne, som jeg syntes var så flott. Jeg hadde tenkt til å ta bilde av det å legge ut når jeg fikk det, men så glemte jeg det helt bort. Når julepostmappen ble lagt ned i helgen kom jeg på det igjen. Syntes hun er flink, og fortjener litt skryt for det tar tid å lage et sånt kort.

Hun har egen blogg, sjekk den ut, og jeg sier hun skal legge ut bilder av det hun har laget på bloggen sin…. Håper hun gjør det, for det hun lager er så fint :o))

Alltid på jakt

Jeg har vært på jakt etter en ny lommebok lenge nå, men jeg finner ingen som jeg liker… Det er alltid noe galt med alle de jeg finner rundt om i butikkene, og det gjelder i alle prisklasser.

Hvis du spør meg hvordan den perfekte lommeboken skal se ut, så kan jeg ikke fortelle deg det. Her går det mer på at når jeg ser den så vet jeg at det er DEN jeg vil ha. Jeg så en i dag som hadde store muligheter, men når jeg åpnet den dalte interessen betraktelig. Når kortene kom på plass var det ikke plass til noen småpenger, og det føler jeg at jeg må ha med meg.

Jakten på lommeboken som bare sier YES, ta meg med hjem, fortsetter…!!

Almanakken har kommet

Endelig dumpet den ned i postkassen min…, den nye almanakken min for 2013/2014 og jeg er kjempefornøyd med resultatet :o)) En ting er jo å se den på den lille skjermen på laptoppen, noe annet er det jo når man sitter med den i hånden å kikker i den :o))

Truse til besvær

Når man som meg er brei over baken som ei låvedør, er det viktig å ha truser som sitter godt men de må oxo ta seg bra ut. For en stund siden kjøpte jeg en del nye truser hos Kapp Ahl, og deribland to shockrosa og en knallgul i et virkelig mykt og deilig matriale. De var utrolig deilig å ha på seg med en gang, men så vettu begynte morroa… Når jeg beveget meg eller bøyde meg begynte trusene å vise sitt rette jeg. Sakte men sikkert krøyp kantene bak over rumpeballene og samlet seg midt i sprekken, og for de som bare bruker string er ikke dette noe stort problem. Så er det meg da, jeg liker ikke når mine relativt store rumpeballer får lov til å slenge fritt å klaske mot hverandre. Ikke er det pent og ikke er det behagelig. Nei, her må det truser til som holder orden på de edle bakdeler sånn at de ikke får bevege seg altfor fritt….

 Kommer jeg til å bruke disse nyervervede trusene igjen? Det er et stort NEI!!!

 

Med glede, Ã¥ nei da…!!

Bunken med regninger hadde igjen nådd toppen, og bankkontoen var fylt opp så da var det bare å sette seg ned å betale dem… En av dem derimot var større enn de fleste andre, og det var definitivt ikke med stor glede jeg betalte den. Jeg hadde ikke noe valg, for skal jeg ha bil slipper jeg ikke unna den årlige avgiften….

Jeg er ikke alene om dette pengesluket, nei det gjelder det fleste av oss…. Hva går egentlig disse pengene til? Det kan ikke være til å fixe og reparere gamle å slitte veier, for etter det jeg kan se så er de like hullete hvert eneste år. Ser bare småveiene her jeg bor, de er fulle av hull å da snakker jeg ikke om småhull…. Nei, det er store hull som du fort kan kjøre i stykker bilen i, surt!

Kozesvin..

Soria Moria – Rudolf Nilsen

Just her må byen ha et filmens slott
og navnet ikke være Torshaug kort og godt,
men Soria Moria ? fjernt og stjerneblått!

Fra glansen øst og vest for solens gull
og mann i månens blanke smilehull
tas lyset inn med filmens tryllerull!

Og det skal senke sine stråler her,
at vi må være eventyret nær
iblandt når dagens byrde blir for svær.

For disse strålene er verdens eget lys!
– Og fattet sitter vi og ser det, uten gys,
at hele jorden kommer reisende til bys.

Den ganske jord med sletter, berg og hav,
fra ørkenen med strutsene i trav
til vidda der en reinflokk beiter lav?

Bestandig skiftende fra sted til sted,
fra tid til tid, går filmen som et skred
i unge sinn og driver drømmen med.

Fra Metropolis? babelsbygg mot sky
Til tømmerkoja under granens ly
nomadens telt, kasernen i vår by?

Og gjennom menneskenes rare liv ?
fra slagsmål mellem mann og mann på kniv
til ydmyg elskov mellom sinn som unge siv.

Og hele menskehetens lange gang,
snart smått og tungt, men snart i forte sprang.
snart spredt, snart fylket om en merkestang.

Og alle tider går oss flimrende borbi
fra før vår klode hadde vei og sti ?
– Så rikt et eventyr kan filmen gi!

Ja, Soria Moria. Øst for alle ting
og rett i vest der Melkeveien gjør en sving ?
men lettest når man det med Sagene ring!

Litt utenfor folkeskikken, ja!
Men ellers ligger det ganske bra!
Og alt skal heller ikke Centrum ha.

Just her i øst hvor mangt er grått i grått
kan trenges slikt et fagert drømmers slott,
men ei til lyst og ei til glemsel blott.

I aften da her lukter kristenblod
fra digre troll som sikkerlig må bo
i sogn langt vest for Bentsebro

bør leiligheten nyttes til et ord:
– Vi også elsker byen, hvor vi bor,
– og den skal også her bli smukk og stor!

Og det skal Soria Moria hjelpe til.
Vår skjønnhetstrang skal i dets lyse spill
bli smidd til våpen, slik som jern i ild.

Vi ser jo litt til livet her og der,
har vinduer til gata noen hver ?
men vinduet til eventyret det er her!

MÃ¥ skryte av megselv…. har endelig starta Ã¥ rydde!!!

Jeg er litt stolt av megselv i dag….  Starta nemlig med å rydde i skuffer og skaper, og herregud så mye skrot det er overalt. Jeg rakk å komme meg igjennom en kommode full av gamle julekort og annet skrot. Så gøyv jeg løs på et skap i entreèn med duker, håndklær og vaskekluter og sengeklær.  Det ble endel til Fretex, men enda mere gikk i søppelposen. Jeg kasta tilslutt 5 store søppelposer.  Kjenner at jeg er ganske sliten i kroppen av å krabbe opp og ned av stoler.

Ronja og Vinja syntes det var veldig morro når de fikk krabbe opp i tomme skaprom, og sitte der å kikke ned på meg der jeg surra rundt. Jeg måtte jo le av dem der de satt i hvert sitt skaprom, og ikke kunne komme til hverandre. De strevde noe voldsomt uten nytte, men så skjønte Ronja at hun kunne krabbe ned på skulderen min å så inn i den andre. Da var lykken oppnådd, he he!!!  Nå har de krabbet opp i senga mi hvor de ligger å kozer seg i det rene sengetøyet.

Jeg måtte gå ned i kjelleren å hente en tynnere dyne i dag, den andre er så varm at jeg har holdt på å avgå de siste dagene.  Fant ut at det var på tide å skifte nå innen det blir full sommer, da blir det ulidelig.  Jeg husker hvor ille det var i fjor når varmen kom for fult, den lille tiden vi hadde den.

Nå skal jeg synke tilbake i godstolen med en varm kopp kaffe å slappe av resten av kvelden.