Å som jeg savner deg

Ronja Lillepuzdatter av Skånevik

født: 30.05.09 – død: 02.12.21

I dag er det altså 1 år siden jeg måtte ta den vonde beslutningen og la Ronja få sovne inn for siste gangen. Selv om det var det rette å gjøre, så var det så vondt og trist. Jeg savner henne fortsatt, og ingen kan erstatte den snille, gode og rampete ulldotten min. Noen ganger så syntes jeg at jeg ser henne i sidesynet når jeg sitter i godstolen, og helt automatisk snur jeg meg men hun er jo ikke der. Andre ganger syntes jeg at jeg hører henne hoppe ned fra senga, og at det knaker i dørstokken som det pleide å gjøre når hun tro på den når kom ut i stua ❤️.

Kommer alltid til å savne henne og alle de rare påfunnene hennes.

 

19 kommentarer

    1. Nydelige Ronja! ❤️ Utrolig trist å miste våre firbeinte, så skjønner deg veldig godt! 🥺 Det viktigste er at hun hadde det bra den tiden hun levde, og det hadde hun virkelig hos deg! 🤗

      1. Hun var en vakker pusejente og jeg er veldig glad for at jeg fikk alle årene sammen med henne. Noen vil nok mene at kattene mine er/var bortskjemte, og det stemmer nok. De skal ha det godt å være en del av hverdagen og er familiemedlemmer ❤️

    2. Ååå, nyyydelig Ronja!❤️
      Skjønner godt at du savner henne.
      Man blir jo fryktelig glad i dyrene sine og det er ubeskrivelig trist å miste dem.🥰

      1. Tusen takk 🥰 Savnet er stort for Ronja, som søsteren, var/er et familiemedlem. Jeg har jo hatt begge pusejentene mine fra de var knappe 10 uker gamle, så vi har opplevd mye sammen.

      1. Tusen takk 🥰 Jeg liker det bilde så godt, og det skaper en sånn god følelse når jeg ser det. Ja savnet etter Ronja er der, og følelsen av at hun er her sammen med oss er også tilstede. Håper du hadde en fin helg, klem 🤗

    3. Så nydelig pus og skjønner godt det er et tomrom og savn. Noen ganger er det å ta slike avgjørelser det riktig, sjøl hvor vondt det er. Vet. Varm klem <3

      1. Tusen takk 🥰 Det er ikke lett å ta en avgjørelse om å la dyra våre få sovne inn for siste gang, selv om man vet at det er det beste. Jeg gikk flere runder med meg selv i fjor, og vaklet fram og tilbake om jeg gjorde det rette. Det var jo selvsagt det, men jeg følte meg som en bøddel. Verken hun eller søsteren er “bare” et dyr, men et familiemedlem med følelser som jeg var og er veldig glad i 🥰

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg