Hver eneste gang jeg er nede Bryn senter for Ă„ handle hos Meny ser jeg den gamle mannenâŠ. Han har langt tjukt grĂ„tt hĂ„r, gĂ„r alltid i den samme anorakken og den samme svarte treningsbuksen med striper i siden. Av og til lukter det ikke sĂ„ veldig godt, en eim av uvasket hĂ„r.
Likevel sÄ blir jeg litt trist nÄr jeg ser ham, for han gÄr alltid der nede alene. Sitter alene ved kafebordet inne pÄ Meny, og jeg ser aldri at han snakker med noen. Da begynner tankene mine Ä surre litt rundt vettu du. Har ikke denne mannen noe familie??
Man leser jo gang pĂ„ gang i avisen og pĂ„ nettet om ensomme eldre mennesker, som lever alene, som aldri fĂ„r besĂžk av familien for veldig mange av dem har familie. Problemet er bare at det at den familien de har ikke âhar tidâ til Ă„ besĂžke mor, far, bestemor eller bestefar. Ikke blir disse menneskene blir skjelden invitert noen steder heller. De lever alene de siste Ă„rene av sine liv, og noen av dem klarer Ă„ fĂ„ overskrifter i avisene for de dĂžr alene uten at noen oppdager det. Ikke oppdager naboene at de ikke syntes til pĂ„ en stund heller. SĂ„ ender det med at politi og brannvesen mĂ„ kontaktes for Ă„ bryte seg inn i leiligheten for Ă„ finne det som er igjenâŠâŠ
Med sÄnt i tankene blir jeg alltid litt trist nÄr jeg ser de samme aldre menneskene alene gang pÄ gang⊠NÄ vet jeg jo at de fleste av den eldre generasjonen ikke faller inn i kategorien, ensom og glemt, men noen er der!!
Da jeg var Ă„ handlet i dag pĂ„ Meny sĂ„ jeg den gamle mannen, men han handlet ikke noe bare satt Ă„ tok en kopp kaffe og leste avisen ved kafebordet. Da jeg var ferdig med Ă„ handle, og sto Ă„ ventet pĂ„ bussen, sĂ„ jeg ham igjen der han ruslet over parkeringsplassen pĂ„ veg hjemâŠ., gĂ„r jeg ut i fra!
Personlig sÄ fikk jeg etterhvert syke og eldre foreldre, og det kunne aldri ha falt meg inn Ä ikke stille opp for dem. De hadde jo bare meg siden jeg var enebarn, og derfor var det en selvfÞlge Ä hjelpe dem nÄr de trengte det.
#gammel #eldre #ensom #trist #leit #bryn #meny #handle
ble trist av dette innlegget đ
Og tenkte det samme da jeg sĂ„ en gammel dame pĂ„ en resturant her om dagen, hun sĂ„ liksom pĂ„ meg der hun satt med vannflasken sin og ikke drakk hu n my eav den heller… ogsĂ„ tuslet hun videre. NĂ„ kan det vĂŠre hun sĂ„ rart pĂ„ meg fordi jeg drakk vin kl ett om dagen men XD
Fikk litt samme fĂžlelse..
Ja, det er dessverre sÄnn mange steder.. FÊlt er det ogsÄ :/ Mange er uten familie ogsÄ, ble kanskje aldri gift, eller fikk aldri barn. Noen er alkolikere eller narkomane, som ingen vil ha noe med :/ FÊl sjebne noen har..
Ja, det er trist nÄr det blir slik! <3 Vi mÄ huske pÄ familien, og de i rundt oss. Og stille opp, og vise at vi bryr oss! NÄ fÄr vi bare hÄpe at denne mannen faktisk har familie, og venner som er der for han! <3
Sandra Marie: Det er noe Ă„ tenke pĂ„ dette her, for vi blir jo alle gamle en gang forhĂ„pentlig…
Hehe, du skal ikke se bort fra at det var vinglasset ditt hun mente var upassende, sÄ tidlig pÄ dagen. Helt greit med et glass tenker nÄ jeg :o))
Ja, kunne fint se for meg selv sÄnn!
Haha, det var nok vinglasset ja, gamle damer altsĂ„ đ
SÞrgelig..ja, det er nok mange ensomme eldre der ute.. Men nÄ er det jo hverdag..og han er isÄfall flink som kommer seg selv ut for Ä se folk! Ikke alle som klarer det..og da er man innesperra og ensom! Enda verre..uff..jeg fÄr ogsÄ vondt av disse eldre..
SĂžtmonsen ): Jeg faller inn i kategorien sĂ„ langt, som ugift og uten barn…. Gift kan jeg nok bli, men barn blir det ikke nĂ„, men jeg har ikke tenkt Ă„ bli gammel, ensom og glemt….
Det er mange triste skjebner der ute, og jeg fÄr helt vondt i sjelen nÄr jeg tenker pÄ det.
Ja, det er fÊlt Ä tenke pÄ :/ Vanskelig i den tiden kan jeg se for meg. De som var venner er kanskje borte. Ser pÄ farmor, hun hadde mange venner pÄ sin alder, hun sitter snart alene igjen blant de. Hun er 94 Är, og vanskelig Ä holde tritt med det.
Flott innlegg Vera, – og til ettertanke! – Alle har vi nok sett personer som sitter alene – enten de selv velger det eller omstendighetene er slik. Jeg har selv jobbet pĂ„ sykehjem – og de fleste fikk besĂžk, men noen fikk sĂ„ og si aldri besĂžk!
Det vi skulle gjĂžre alle sammen, – var Ă„ ta oss tid til Ă„ si HEI, – og vĂŠre oppmerksomme pĂ„ hverandre. Mange kan ogsĂ„ passe som besĂžksvenn – jeg vet at dette settes sĂ„ mye pris pĂ„ – og den/de ensomme livner til og fĂ„r en flott opplevelse.
– i tillegg fĂ„r du selv en god fĂžlelse av Ă„ ha gjort noe godt!
Unni: Jeg hÄper ogsÄ det, kanskje en kone/samboer der hjemme som venter pÄ ham :o))
Sandra Marie: ??
dvergpinschere i mitt hjerte: Du har selvfÞlgelig rett i det at det er positivt at han kommer seg ut, og det kan jo hende at det er noen som sitter hjemme Ä venter pÄ ham. Noen som kanskje ikke er i stand til Ä vÊre med ut Ä gÄ!
SÞtmonsen ): Det hÞres litt rart ut, men jeg arvet mammas ungdomsvenninne nÄr hun dÞde, og denne damen er 92 Är. Hun har masse familie, men hun har dessverre ikke noen venner igjen som hun kan diskutere verdensproblemer og nyheter fra avisen.Noe hun elsker Ä gjÞre. Derfor er hun sÄ glad nÄr jeg ringer eller omvendt, for da fÄr hun den energiboosten hun trenger :o))
Terje: Tusen takk Terje ?? Du har sĂ„ rett i det du skriver… Da faren min var en flittig gjest pĂ„ sykehuset, var det mange eldre som bare var pĂ„ oppbevaring pĂ„ avdelingen. Det var ikke noe ledig pĂ„ plass pĂ„ sykehjemmet de skulle til. De vandret rundt i gangene, og de aller fleste fikk aldri sĂ„ mye som et besĂžk, sĂ„ veldig trist!
Vi burde alle stoppe opp i vĂ„r hektiske hverdag, for vi rekker faktisk Ă„ gjĂžre det Ă„ stikke innom Ă„ slĂ„ av en prat med en ensom sjel… Personlig har jeg vĂŠrt vant til at man bryr seg og tar seg tid til Ă„ ta vĂŠre pĂ„ sine nĂŠre og kjĂŠre.
Det er ord til ettertanke for noen og enhver. Mange har kanskje barn som bor langt unna, men da gĂ„r det an Ă„ ringe. NĂ„r man blir gammel blir jo ogsĂ„ mange venner borte etterhvert. Faren min, som ble 91 Ă„r, husker jeg fortalte at de fleste han kjente befant seg pĂ„ kirkegĂ„rden. Det er veldig viktig at barn og andre ringer eller kommer pĂ„ besĂžk, – nĂ„r de er borte er det for seint
Hanne Beate: Du har sĂ„ rett… Hvis man tenker litt lenger fram sĂ„ blir vil alle gamle, forhĂ„pentlig, og det er det viktig at vi tenker pĂ„ vĂ„re eldre nĂ„, som vi vil at de yngre skal tenke/huske pĂ„ oss nĂ„r vi blir det.