Hver eneste gang jeg er nede Bryn senter for å handle hos Meny ser jeg den gamle mannen…. Han har langt tjukt grått hår, går alltid i den samme anorakken og den samme svarte treningsbuksen med striper i siden. Av og til lukter det ikke så veldig godt, en eim av uvasket hår.
Likevel så blir jeg litt trist når jeg ser ham, for han går alltid der nede alene. Sitter alene ved kafebordet inne på Meny, og jeg ser aldri at han snakker med noen. Da begynner tankene mine å surre litt rundt vettu du. Har ikke denne mannen noe familie??
Man leser jo gang på gang i avisen og på nettet om ensomme eldre mennesker, som lever alene, som aldri får besøk av familien for veldig mange av dem har familie. Problemet er bare at det at den familien de har ikke “har tid” til å besøke mor, far, bestemor eller bestefar. Ikke blir disse menneskene blir skjelden invitert noen steder heller. De lever alene de siste årene av sine liv, og noen av dem klarer å få overskrifter i avisene for de dør alene uten at noen oppdager det. Ikke oppdager naboene at de ikke syntes til på en stund heller. Så ender det med at politi og brannvesen må kontaktes for å bryte seg inn i leiligheten for å finne det som er igjen……
Med sånt i tankene blir jeg alltid litt trist når jeg ser de samme aldre menneskene alene gang på gang… Nå vet jeg jo at de fleste av den eldre generasjonen ikke faller inn i kategorien, ensom og glemt, men noen er der!!
Da jeg var å handlet i dag på Meny så jeg den gamle mannen, men han handlet ikke noe bare satt å tok en kopp kaffe og leste avisen ved kafebordet. Da jeg var ferdig med å handle, og sto å ventet på bussen, så jeg ham igjen der han ruslet over parkeringsplassen på veg hjem…., går jeg ut i fra!
Personlig så fikk jeg etterhvert syke og eldre foreldre, og det kunne aldri ha falt meg inn å ikke stille opp for dem. De hadde jo bare meg siden jeg var enebarn, og derfor var det en selvfølge å hjelpe dem når de trengte det.
#gammel #eldre #ensom #trist #leit #bryn #meny #handle
ble trist av dette innlegget 🙁
Og tenkte det samme da jeg så en gammel dame på en resturant her om dagen, hun så liksom på meg der hun satt med vannflasken sin og ikke drakk hu n my eav den heller… også tuslet hun videre. Nå kan det være hun så rart på meg fordi jeg drakk vin kl ett om dagen men XD
Fikk litt samme følelse..
Ja, det er dessverre sånn mange steder.. Fælt er det også :/ Mange er uten familie også, ble kanskje aldri gift, eller fikk aldri barn. Noen er alkolikere eller narkomane, som ingen vil ha noe med :/ Fæl sjebne noen har..
Ja, det er trist når det blir slik! <3 Vi må huske på familien, og de i rundt oss. Og stille opp, og vise at vi bryr oss! Nå får vi bare håpe at denne mannen faktisk har familie, og venner som er der for han! <3
Sandra Marie: Det er noe å tenke på dette her, for vi blir jo alle gamle en gang forhåpentlig…
Hehe, du skal ikke se bort fra at det var vinglasset ditt hun mente var upassende, så tidlig på dagen. Helt greit med et glass tenker nå jeg :o))
Ja, kunne fint se for meg selv sånn!
Haha, det var nok vinglasset ja, gamle damer altså 😉
Sørgelig..ja, det er nok mange ensomme eldre der ute.. Men nå er det jo hverdag..og han er isåfall flink som kommer seg selv ut for å se folk! Ikke alle som klarer det..og da er man innesperra og ensom! Enda verre..uff..jeg får også vondt av disse eldre..
Søtmonsen ): Jeg faller inn i kategorien så langt, som ugift og uten barn…. Gift kan jeg nok bli, men barn blir det ikke nå, men jeg har ikke tenkt å bli gammel, ensom og glemt….
Det er mange triste skjebner der ute, og jeg får helt vondt i sjelen når jeg tenker på det.
Ja, det er fælt å tenke på :/ Vanskelig i den tiden kan jeg se for meg. De som var venner er kanskje borte. Ser på farmor, hun hadde mange venner på sin alder, hun sitter snart alene igjen blant de. Hun er 94 år, og vanskelig å holde tritt med det.
Flott innlegg Vera, – og til ettertanke! – Alle har vi nok sett personer som sitter alene – enten de selv velger det eller omstendighetene er slik. Jeg har selv jobbet på sykehjem – og de fleste fikk besøk, men noen fikk så og si aldri besøk!
Det vi skulle gjøre alle sammen, – var å ta oss tid til å si HEI, – og være oppmerksomme på hverandre. Mange kan også passe som besøksvenn – jeg vet at dette settes så mye pris på – og den/de ensomme livner til og får en flott opplevelse.
– i tillegg får du selv en god følelse av å ha gjort noe godt!
Unni: Jeg håper også det, kanskje en kone/samboer der hjemme som venter på ham :o))
Sandra Marie: ??
dvergpinschere i mitt hjerte: Du har selvfølgelig rett i det at det er positivt at han kommer seg ut, og det kan jo hende at det er noen som sitter hjemme å venter på ham. Noen som kanskje ikke er i stand til å være med ut å gå!
Søtmonsen ): Det høres litt rart ut, men jeg arvet mammas ungdomsvenninne når hun døde, og denne damen er 92 år. Hun har masse familie, men hun har dessverre ikke noen venner igjen som hun kan diskutere verdensproblemer og nyheter fra avisen.Noe hun elsker å gjøre. Derfor er hun så glad når jeg ringer eller omvendt, for da får hun den energiboosten hun trenger :o))
Terje: Tusen takk Terje ?? Du har så rett i det du skriver… Da faren min var en flittig gjest på sykehuset, var det mange eldre som bare var på oppbevaring på avdelingen. Det var ikke noe ledig på plass på sykehjemmet de skulle til. De vandret rundt i gangene, og de aller fleste fikk aldri så mye som et besøk, så veldig trist!
Vi burde alle stoppe opp i vår hektiske hverdag, for vi rekker faktisk å gjøre det å stikke innom å slå av en prat med en ensom sjel… Personlig har jeg vært vant til at man bryr seg og tar seg tid til å ta være på sine nære og kjære.
Det er ord til ettertanke for noen og enhver. Mange har kanskje barn som bor langt unna, men da går det an å ringe. Når man blir gammel blir jo også mange venner borte etterhvert. Faren min, som ble 91 år, husker jeg fortalte at de fleste han kjente befant seg på kirkegården. Det er veldig viktig at barn og andre ringer eller kommer på besøk, – når de er borte er det for seint
Hanne Beate: Du har så rett… Hvis man tenker litt lenger fram så blir vil alle gamle, forhåpentlig, og det er det viktig at vi tenker på våre eldre nå, som vi vil at de yngre skal tenke/huske på oss når vi blir det.