For å ha skrevet en så fantastisk sterk og flott bok om det de opplevde 22.07.2011 og tiden etterpå
Jeg skulle bare sette meg ned å lese litt før jeg startet på middagen, men jeg klarte bare ikke å legge boken fra meg. Tårene trillet nedover kinnene min, og jeg tørket og tørket… men til slutt skjønte jeg at det var ingen hensikt for jeg klarte ikke å stoppe dem. Vi som satt foran tv-skjermen å så hendelsene utvikle seg, kan aldrig helt forstå hvilken stor oppgave disse flotte menneskene gjorde den dagen. Man forstår litt mer etter å ha lest boken, og lese den bør du gjøre hvis du ikke alt har gjort det.
Etter å ha lest ut boken, for jeg leste den ut i løpet av noen få timer, følte jeg meg helt tom innvendig. Jeg ble bare sittende å glane ut i luften en lang stund innen jeg klarte å foreta meg noe. Måtte bare sitte å samle tankene litt før jeg klarte å gjøre noen ting.
Det samme her Vera, – kunne ikke legge fra meg boka, og for noen flotte mennesker. Som du sier, vi er bare sett det pÃ¥ tv, – og det er ille nok, og sÃ¥ stÃ¥r disse oppe i det, og er såååå medmenneske som det gÃ¥r an Ã¥ være!!
Terje: Det er pÃ¥ mange mÃ¥ter godt Ã¥ ha lest boka oxo… Det var nødvendig!
Skjønner det måtte være en sterk bok.
iidb: Ja, den var det…. Siden man hadde sett bildene pÃ¥ tv fra før, sÃ¥ kjente man seg igjen nÃ¥r de forteller om hvor de forskjellige tingene skjer. Trodde ikke jeg skulle reagere sÃ¥ sterkt som jeg gjorde.