For å ha skrevet en så fantastisk sterk og flott bok om det de opplevde 22.07.2011 og tiden etterpå
Jeg skulle bare sette meg ned å lese litt før jeg startet på middagen, men jeg klarte bare ikke å legge boken fra meg. Tårene trillet nedover kinnene min, og jeg tørket og tørket… men til slutt skjønte jeg at det var ingen hensikt for jeg klarte ikke å stoppe dem. Vi som satt foran tv-skjermen å så hendelsene utvikle seg, kan aldrig helt forstå hvilken stor oppgave disse flotte menneskene gjorde den dagen. Man forstår litt mer etter å ha lest boken, og lese den bør du gjøre hvis du ikke alt har gjort det.
Etter å ha lest ut boken, for jeg leste den ut i løpet av noen få timer, følte jeg meg helt tom innvendig. Jeg ble bare sittende å glane ut i luften en lang stund innen jeg klarte å foreta meg noe. Måtte bare sitte å samle tankene litt før jeg klarte å gjøre noen ting.
Det samme her Vera, – kunne ikke legge fra meg boka, og for noen flotte mennesker. Som du sier, vi er bare sett det på tv, – og det er ille nok, og så står disse oppe i det, og er såååå medmenneske som det går an å være!!
Terje: Det er på mange måter godt å ha lest boka oxo… Det var nødvendig!
Skjønner det måtte være en sterk bok.
iidb: Ja, den var det…. Siden man hadde sett bildene på tv fra før, så kjente man seg igjen når de forteller om hvor de forskjellige tingene skjer. Trodde ikke jeg skulle reagere så sterkt som jeg gjorde.